Folketellingen den 31.12.1870 ble gjennomført bare i BYENE, dvs i kjøpsteder og ladesteder. Tellingslistene mangler imidlertid for enkelte byer, nemlig Hølen (i Vestby), Hamar, Åsgårdstrand, Stathelle, Kragerø, Farsund, Sandnes, Stavanger, Vardø og Vadsø. Det ble benyttet tellingslister av kun en type, med tittelen "Fortegnelse over Folketallet den 31te December 1870". På grunnlag av et anbefalt utkast fra Indredepartementet ble listene (skjemaene) utformet og trykt opp i hver enkelt by, slik at ulike varianter forekommer. (De listekopiene komiteen har hatt til rådighet under utarbeidelsen av formatene og instruksene nedenfor, er imidlertid nær identisk utformet.) Hver liste består av ett ark. Forsiden inneholder adresse- og identifikasjonsopplysninger om det aktuelle huset/bygården, mens baksiden inneholder en fortegnelse over husets hjemmehørende og tilstedeværende personer. Noen ganger består listen av et sammenbrettet ark, der side 3 og 4 er en fortsettelse av personfortegnelsen på side 2. Hver av disse sidene er som oftest linjert, med plass til mellom 24 og 43 personer (varierende fra by til by). Ekstra ark ble benyttet om nødvendig (institusjoner osv).
Summen av husholdninger og personer, som for enkelte byer er oppgitt til slutt i tellingslisten, har ingen egne felt i noen av de tre posttypene. Disse opplysningene anbefales ikke registrert.
Anbefalt registreringsrekkefølge:
Tellingslistene registreres fortløpende etter sitt listenummer og
eventuelt littera. For hver liste registreres forsiden (BOSTED) forut
for hver linje (PERSON) på baksiden og eventuelle ekstra sider av
listen. Poster av typen INFORMASJON opprettes på den plassen de hører
hjemme.
Posttypen BOSTED inneholder opplysninger fra listens forside. Det opprettes en bostedpost for hver liste. Vanligvis er listene nummerert og ordnet etter listenummeret, men andre ordningskriterier (eller direkte uorden) kan forekomme. For Christiania er f eks materialet i ettertid ordnet alfabetisk på gatenavn og derunder etter gatenummer. En liste vil som oftest inneholde alle personene i et hus eller en bygård, men enkelte gateadresser/eiendommer kan strekke seg over flere nummererte lister (eksempler i Christiania og Lillehammer).
Ingen undernummerering av lister ved hjelp av littera (a, b, c osv) er observert, men forekomster av dette kan ikke utelukkes. I så fall opprettes en bostedpost for hver littera. Også en liste med opplysning om at huset/gården er ubebodd gir opphav til en bostedpost på vanlig måte.
Dersom listene er nummerert og ordnet etter listenummeret, og listen med et bestemt nummer i rekkefølgen mangler, skal det imidlertid ikke opprettes en vanlig bostedpost for denne, men isteden en post av typen INFORMASJON.
Feltoversikt:
Postidentifikator:
Feltene Listenummer og Posttype danner til sammen en entydig
identifikator for poster av typen BOSTED, og gir tilstrekkelig
informasjon til å avgjøre en slik posts plass blant alle andre poster.
Posttype
Verdien '2' angir at posten er av typen BOSTED.
Listenummer
Listens nummer er vanligvis påført øverst på forsiden av
tellingslisten (med eller uten en egen rubrikk kalt "L.-No." e l).
Listenummeret registreres kildetro. Eventuelle bokstaver (littera)
registreres rett etter nummeret uten mellomrom, f eks '117b'. For noen
byer (f eks Bodø) er det ikke påført listenummer. Da må listene før
registreringen nummereres med penn eller nummerstempel. Nummereringen
gjøres da fortløpende innenfor byen som helhet.
Bydel
Dersom rodenummer er oppgitt istedenfor eller i tillegg til gårdens
gateadresse (f eks i Bergen), registreres dette kildetro her. Også
eventuelt oppgitt navn eller nummer på kvarter, bydel (f eks i
Drammen) e l registreres her.
Gårdens nummer
Her registreres det nummeret som står i rubrikken(e) "Gaarden L.-No.
Matr.-No.", "Gaarden (Huset) nyt. No." e l i kilden, dersom dette ikke
opplagt er gårdens nummer i gata. (Gatenummer starter typisk på 1 for
hver ny gate.) Svært ofte er det gårdens matrikkelnummer,
branntakstnummer (f eks i Bodø og Lillehammer), nummer innenfor roden
(f eks i Bergen) eller et annet løpenummer som er oppgitt i denne
rubrikken. For noen byer (f eks Halden) er imidlertid både et
løpenummer og et matrikkel-nummer oppgitt. Se punkt 13 i de felles
registreringsinstruksene. Dersom rubrikken(e) inneholder opplysninger
som "Uden No.", "Intet No.", "Ikke assurert" osv, registreres disse
som kildemerknad i merknadsfeltet, mens dette feltet beholdes tomt.
Gatenavn og nummer i gata
I dette feltet registreres gata eller veiens navn kildetro. Ordet
"Gade" står trykt på listen og tas med der det er naturlig. Dersom
gårdens nummer i gata er oppgitt f eks i rubrikken ovenfor i kilden
(se forrige felt), registreres dette direkte etter gatenavnet, f eks
'Vogts Gade 37'. Noen ganger kan flere nummer i gata utgjøre en
eiendom og være ført opp på samme tellingsliste. Dette registreres f
eks som 'Strandgaden 22, 24 og 26'. Dersom det istedenfor gatenavn er
oppgitt navn eller en tittel på huset/gården (f eks "Hospitalet" eller
"Vognmandsgaarden"), registreres denne opplysningen kildetro i dette
feltet. Eierens navn registreres derimot i neste felt.
Gårdens eier
I mange byer (f eks Bergen og Lillehammer) er gårdens eier systematisk
oppgitt utenom rubrikkene på listens forside. I så fall registreres
eierens tittel og navn kildetro i dette feltet.
By
Byens navn registreres slik det står i kilden. Det er ikke nødvendig å
fylle ut dette feltet for hver liste. Det er nok at feltet fylles ut
for den første listen i tellingen.
Listefører
Her registreres kildetro det som står skrevet i rubrikken "Listen
er udfyldt af:". Dette vil ofte være listeførerens tittel og/eller
navn. Er det en signatur, kan den ofte være vanskelig å tyde, men
siden folketellingen i 1870 ble gjennomført ved selvtelling, vil
listeføreren som regel også være oppført i personfortegnelsen på
baksiden. Der vil navnet gjerne være tydeligere skrevet. Listeføreren
var dessuten ofte identisk med gårdens eier, som også kan være nevnt
et annet sted på tellingslistens forside.
Merknader
I dette feltet registreres ekstraopplysninger eller merknader (fra
kilden) som er knyttet til selve huset/gården. Slike opplysninger kan
finnes både på forsiden og baksiden av listen. For eksempel kan det
være opplysninger om at gården er ubebodd, eller at bestemte etasjer
eller deler av gården benyttes til annet enn beboelse, f eks
forretning. Registratorens egne merknader markeres med 'E:'. Se punkt
22 i de felles registreringsinstruksene.
Posttypen PERSON inneholder opplysninger fra listens bakside og eventuelle ekstra sider. Det opprettes vanligvis en personpost for hver person som er innført i listen. Personpostene følger direkte etter bostedposten med opplysningene fra forsiden av samme liste.
Unntak 1: For personer som i kilden er helt overstrøket eller markert med "Udgaar" e l, skal det ikke opprettes en egen personpost. For disse personene opprettes isteden en egen post av typen INFORMASJON. Se punkt 7 i de felles registreringsinstruksene.
Unntak 2: Dersom huset/gårdens eier er ført opp inne i listen med anmerkning om at han/hun ikke bor i gården, skal det heller ikke opprettes noen personpost for denne. Eieren registreres isteden i feltet "Gårdens eier" i bostedposten.
Feltoversikt:
Postidentifikator:
Feltene Listenummer, Personnummer og Posttype danner til sammen en
entydig identifikator for poster av typen PERSON, og gir tilstrekkelig
informasjon til å avgjøre en slik posts plass blant alle andre poster.
Posttype
Verdien '5' angir at posten er av typen PERSON.
Listenummer
Listenummeret fra sist registrerte post av typen BOSTED.
Personnummer
Her registreres personens nummer i rekkefølgen av oppførte personer i
tellingslisten. Listene fra 1870 har ikke påtrykte linjenummer, så
personene er vanligvis ikke nummerert i det hele tatt i kilden (unntak
finnes). Derfor må registratoren eller helst registreringsprogrammet
holde orden på personnummereringen. Personene nummereres fortløpende
fra nr 1 innenfor hver tellingsliste. Blanke linjer i listen
nummereres ikke. Nummereringen fortsettes uavbrutt ved overgang til ny
side (ekstra ark) innenfor samme liste.
Ny husholdning
I rubrikk 1 "Husholdninger" i kilden skal tallet '1' være plassert ut
for første person i enhver ny husstand (husholdning). Noen ganger er
husholdningene isteden markert med klammer, eller nummerert
fortløpende nedover siden. Uansett føringspraksis skal det i dette
feltet plasseres et ett-tall ('1') for den først oppførte personen i
hver husholdning, som oftest "husfaderen", "husmoderen"eller en enslig
person. Altså: Tallet '1' er den eneste lovlige ikke-tomme verdien i
dette feltet.
Fornavn
Personens fornavn og mellomnavn registreres kildetro. Se punkt 15 i de
felles registreringsinstruksene.
Etternavn
Personens patronymikon og/eller slektsnavn registreres kildetro. Se
punkt 15 i de felles registreringsinstruksene.
Stilling i familien
Innholdet i rubrikken med tittelen "Borgerlig Stilling" i kilden
registreres kildetro, men fordeles på dette feltet og det neste. I
dette feltet plasseres opplysninger som angir familierelasjoner eller
personens stilling innenfor husstanden, eller generelt hvordan
personen bodde. Typiske verdier for dette feltet er:
Dersom rubrikken ikke inneholder noen opplysning om stilling i familien eller husstanden, skal feltet være tomt.
Borgerlig Stilling
I dette feltet plasseres resterende informasjon fra den ovennevnte
rubrikken i kilden. Som regel vil dette være opplysninger om personens
yrke, stand eller forsørgelsesforhold, eller generelt hva personen
levde av.
Typiske verdier er:
Ekteskapelig stilling
For de aller fleste byene er kildens rubrikk for ekteskapelig stilling
forhåndsutfylt med bokstaven "g" for "gift". Ifølge tellingsinstruksen
skulle bokstaven "u" føyes til (resultat: "ug") for ugifte personer
over 15 år, og erstattes med "e" eller "f" for henholdsvis enkefolk og
fraskilte. Ofte er imidlertid ugifte personer markert ved at g-en
isteden er overstrøket, eller opplagt ugifte personer (tjenestepiker
osv) står med g-en uforandret. I tråd med instruksen er g-en heller
ikke endret for barn opptil 15 år.
Ved registreringen benyttes de faste forkortelsene 'ug' (ugift), 'g' (gift), 'e' (enke/enkemann), 'f' (fraskilt) eller 's' (separert). Se punkt 17 i de felles registreringsinstruksene. Registratoren må her være spesielt påpasselig med å registrere verdien 'ug' for barn og andre opplagt ugifte personer, selv om den påtrykte g-en i kilden ikke er endret.
Fødselsår
Det oppgitte fødselsåret registreres med fire siffer. Se punkt 18 i de
felles registreringsinstruksene. For de aller fleste byene er de to
første sifrene i årstallet ("18") forhåndsutfylt. Dette har noen
ganger resultert i at fødselsår på 1700-tallet er blitt stående i
kilden som årstall større enn 1870. Oppgitt fødselsår (f eks) 1887
skal derfor registreres som '1787??' (istedenfor '1887!!') sammen med
en "egen merknad" av typen 'E: Fødselsår feilaktig oppgitt til 1887.'
Dersom det unntaksvis er oppgitt alder istedenfor fødselsår i rubrikken i kilden, skal dette registreres med benevningen "år" i dette feltet, f eks '64 år'.
Kjønn
Personens kjønn er indirekte oppgitt ved plassering av fødselsåret i
egne kolonner for menn og kvinner i kilden. Se punkt 16 i de felles
registreringsinstruksene.
Fødested
Personens fødested oppgitt i den tilsvarende rubrikken i kilden
registreres kildetro. Se punkt 9c i de felles
registreringsinstruksene.
Undersåtlig forhold
Her registreres landets navn for "Undersaatter af fremmede Stater",
dersom dette er oppgitt i anmerkningsrubrikken i kilden.
Bostatus
Dette feltet fylles ut på grunnlag av opplysninger i
anmerkningsrubrikken i kilden. Dersom et ankomsttidspunkt er oppgitt,
regnes personen som "midlertidig tilstedeværende", og markeres med
forkortelsen 'mt' i dette feltet. Dersom et avreisetidspunkt er
oppgitt, eller personen er oppgitt som "Bortreist", regnes personen
som "midlertidig fraværende", og markeres med forkortelsen 'f' i dette
feltet. De oppgitte ankomst- og avreisetidspunktene registreres i de
to neste feltene eller i merknadsfeltet. Forkortelsen 'b' for "bosatt
på stedet" benyttes ikke i Bostatus-feltet for 1870-tellingen. Se
punkt 19 i de felles registreringsinstruksene.
Ankomstdato
Dersom anmerkningsrubrikken i kilden oppgir en dato for personens
ankomst til byen (se forrigefelt), registreres denne datoen her på
formen 'dd.mm.åååå'. Se punkt 18 i de felles registreringsinstruksene
om registrering av datoer. Fordi innholdet i dette feltet skal kunne
viderebehandles rent maskinelt, skal kun selve datoen registreres. For
eksempel registreres "Ankom den 1ste December" som '01.12.1870', og
"Ankom Byen i October" som '00.10.1870'. Mer upresise tidsangivelser
og annen tilleggsinformasjon registreres i merknadsfeltet.
Avreisedato
Dersom anmerkningsrubrikken i kilden oppgir en dato for personens
avreise fra byen (se forrige to felt), registreres denne datoen her på
formen 'dd.mm.åååå'. Se punkt 18 i de felles registreringsinstruksene
om registrering av datoer. Fordi innholdet i dette feltet skal kunne
viderebehandles rent maskinelt, skal kun selve datoen registreres. For
eksempel registreres "Avreist i September" som '00.09.1870', og
"Forlod Byen den 28de" som '28.12.1870'. Mer upresise tidsangivelser
og annen tilleggsinformasjon registreres i merknadsfeltet.
Merknader
I dette feltet registreres ekstraopplysninger eller merknader (fra
kilden) som er knyttet til den aktuelle personen, bl a opplysninger
fra anmerkningsrubrikken som ikke allerede er registrert i noen av de
fire foregående feltene. Registratorens egne merknader markeres med
'E:'. Se punkt 22 i de felles registreringsinstruksene.
Posttypen INFORMASJON benyttes i flere situasjoner, fordelt på to ulike bruksområder. For 1870-tellingen for byene er følgende situasjoner aktuelle:
Bruk 1 - innimellom nummererte poster av andre typer:
Posttypen benyttes dersom det i kilden er påført en overskrift eller kommentar som gjelder for flere (eller færre) personer (eller bosteder) enn de som omfattes av poster av de andre typene. Informasjonsposten plasseres der overskriften eller kommentaren naturlig hører hjemme blant de andre postene.
En informasjonspost benyttes for å markere slutten på tellingen. Kommentar av typen: 'E: Slutt på tellingen for Drammen.' Informasjonsposten plasseres som siste post i filen.
I begge disse situasjonene fylles feltene Listenummer og Personnummer ut med de samme verdiene som i siste post foran informasjonsposten. Informasjonspostens plass i filen angis altså ved hjelp av identifikatorene til forrige post (uansett type).
Bruk 2 - istedenfor nummererte poster av andre typer:
En informasjonspost benyttes for å markere at listen med et bestemt nummer mangler. I informasjons-posten skal feltene Posttype, Listenummer og Overskrift/kommentar da fylles ut, det siste med en kommentar av typen 'E: Liste nr 12 mangler'. Informasjonsposten plasseres der den manglende bostedposten skulle ha vært.
En informasjonspost benyttes for å markere at personen med et bestemt personnummer utgår eller er overstrøket i kilden. Se punkt 7 i de felles registreringsinstruksene. I informasjonsposten skal alle feltene Posttype, Listenummer, Personnummer og Overskrift/kommentar da fylles ut, det siste med en kommentar av typen 'E: Person nr 13 er overstrøket i kilden' m m. Informasjonsposten plasseres der den manglende personposten skulle ha vært.
Feltoversikt:
Postidentifikator:
Feltene Listenummer, Personnummer og Posttype danner til sammen en
entydig identifikator for poster av typen INFORMASJON, og gir
tilstrekkelig informasjon til å avgjøre en slik posts plass blant alle
andre poster. Feltet "Posttype for forrige post" er ikke nødvendig for
denne posttypen i denne tellingen, fordi det ikke finnes mer enn en
posttype på hvert hierarkiske nivå.
Posttype
Verdien '9' angir at posten er av typen INFORMASJON.
Listenummer
Personnummer
Overskrift/kommentar
Her registreres overskriften eller kommentaren fra kilden, eventuelt
en egenformulert kommentar, gjerne også med en angivelse av hvor mange
av de etterfølgende personene (eller bostedene) som
overskriften/kommentaren gjelder for. I en post som markerer en
overstrøket person i kilden, plasseres personens navn og all annen
informasjon i dette feltet. Registratorens egne kommentarer markeres
med 'E:'.