Registreringssentral for historiske data (RHD) er en nasjonal institusjon ved Institutt for historie og religionsvitenskap, under Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø.
Formålet å gjøre historisk kildemateriale tilgjengelig i et elektronisk format slik at kildene vil være lettere tilgjengelig for forskning. Arbeidet består i å transkribere folketellinger, kirkebøker og andre kilder som finnes i arkivverket. Alle RHDs transkribere kilder er tilgjengelig på via RHDs søkesider. Noen av disse finnes i bokform. Folketellingene 1865, 1900 og 1910, samt deler av 1875, er også tilgjengelig i kodet format og ferdig formatert for statistikk.
RHD består av to avdelinger. Avdelingen for administrasjon og faglig ledelse ligger ved Universitetet i Tromsø, transkriberingsavdelingen ligger i Målselv kommune. RHD ble opprettet i 1981. 8 ½ faste stillinger knyttet til transkribering ved avdelingen i Målselv. Ved avdelingen i Tromsø er 4 ½ stillinger er tillagt ansvaret for administrativ- og faglig ledelse, konsulenttjenester, kontordrift og IT.
RHD har til formål å gjøre historisk kildemateriale, som folketellinger og kirkebøker, lettere tilgjengelig ved at man transkriberer originalmaterialet og videreformidler dette til forskere og andre.
Man har konsentrert innsatsen om transkribering av folketellingene 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910 og kirkebøkene fra 17- og 1800-tallet. I tillegg har man transkribert skifteprotokoller fra Statsarkivene i Oslo og Kongsberg for tilhørende arkivområder. Gårdsmatrikkelen fra 1886 for hele landet er lagt ut på internett i sin helhet.
Målet er et nasjonalt befolkningsregister for 17- og 1800-tallet, primært til bruk i forskning, men med åpenbar nytteverdi også på andre områder som f eks skolebruk, slektsgranskning, bygdebokarbeid etc. Elektronisk behandling av historiske persondata gjør det mulig å gi en mer inngående og sikrere beskrivelse av den sosialhistoriske utviklingen. Transkriberte historisk kildemateriale er til uvurderlig hjelp for historikere og demografer som ønsker å studere historiske sammenhenger og endringer over tid. Kildemateriale med lokal tilknytning er også i stor grad en nødvendighet for by- og bygdehistorikere, hovedfagstudenter i historie og for slektsgranskere. Arkivmaterialet i sin originale form er tungvint å bruke. Det transkriberte datamaterialet sparer forskere og arkivpersonale for mye arbeide i forbindelse med gjenfinning av personer.