/ UiT Norges arktiske universitet
 

Instrukser og skjemaer til folketellinga 1960

Instruks for tellere ved Folketellingen i Norge 1, november 1960 - herreder.

Instruks for tellere ved Folketellingen i Norge 1. november 1960 - byer.
Kongelig resolusjon av 1. april om folketelling og fiskeritelling 1960.



Herreder

Instruks for tellere ved Folketellingen i Norge 1, november 1960.

I. Alminnelige bestemmelser. Tellingsmateriale.

Ved Kgl. res. av 1. april 1960 er det bestemt at det skal holdes folke-, bolig- og fiskertelling 1. november i år. Tellingene skal administreres av Statistisk Sentralbyrå. I de enkelte kommunene ledes tellearbeidet av ordføreren eller den han gir fullmakt til det.

Hver kommune blir delt inn i tellingskretser, og den enkelte teller skal utføre tellingen i en eller flere bestemte slike kretser. Han får utlevert denne instruksen og så mange leilighetsskjema, husskjema og kretslister som det er beregnet han trenger. Før tellingen begynner må telleren ha lest nøye igjennom instruksen og skjemaene. Er det noe han tviler på, må han rådspørre tellingslederen.

Leilighetslisten er hovedskjemaet ved tellingen. Alle personer i en leilighet skal føres opp på den samme leilighetslisten selv om de fører særskilt husholdning. Bor det flere enn 8 personer i en leilighet, bruker en flere lister, men en passer da på at disse ekstra listene får samme listenummer. Leilighetslisten inneholder to sett spørsmål:

a) Oppgaver om leiligheten.

b) Personoppgaver som skal fylles ut av alle personer som enten var fast bosatt eller midlertidig til stede i leiligheten natt til 1. november.

Nærmere veiledning om hvem som skal telles og hvordan oppgavene skal fylles ut er gitt i avsnitt III.

For hvert hus (bosted) skal det også fylles ut et husskjema. Dette inneholder en del opplysninger om huset (bygningen) og fylles ut av telleren på grunnlag av opplysninger fra huseieren eller andre i eierens sted.

Kretslisten brukes til det sammendraget telleren setter opp til slutt.

II. Utførelsen av tellingen.

Før tellingen tar til skal telleren ha fått en nøyaktig instruks av tellingslederen om grensene for tellingskretsen. Telleren må være sikker på at han vet nøyaktig hvor grensene går. På forhånd legger han opp en rute slik at han på kortest mulig tid kan gjennomføre tellingen i sin krets.

Selve tellingen tar til 1. november og fortsetter alle hverdager etterpå til arbeidet er avsluttet. Telleren må omhyggelig passe på at alle bosteder og personer i kretsen blir telt, og at skjemaene blir fullstendig og riktig utfylt. Han går selv rundt på hvert bosted og fyller ut skjemaene, et skjema for hvert bebodd hus og et skjema for hver leilighet. I enkelte tilfelle kan telleren la andre fylle ut leilighetslistene, men huslistene bør han alltid fylle ut selv. Når telleren fyller ut leilighetslisten, er det ikke nødvendig at den underskrives av leilighetens innehaver.

Er det i kretsen større anstalter og felleshusholdninger (hoteller, sykehus, fengsler, militærleirer o.l.) skal telleren dele ut det nødvendige antall skjema til bestyrerne for disse før 1. november. Likeledes bør de få et eksemplar av tellingsinstruksen cg de skal pålegges å sørge for at alle skjema for felleshusholdningen eller anstalten blir fylt ut. Telleren skal gi orientering om hvem som skal føres opp som bosatt og hvem som skal føres opp som midlertidig tilstede. For selve felleshusholdningen skal det fylles ut en leilighetsliste (eller flere med samme nr. når tallet på personer overstiger 8).

Dessuten skal det fylles ut en leilighetsliste for hver privat leilighet som er bebodd i anstalten. Telleren skal hente de utfylte skjemaene snarest mulig etter 1. november. Han skal da kontrollere at skjemaene er riktig og fullstendig utfylt.

Når det gjelder større leiegårder o. 1. kan telleren, om han finner det best, også dele ut skjemaene (1 for hver leilighet) på forhånd til eieren eller andre i eiers sted. Denne blir bedt om å sørge for at skjemaene blir utfylt til telleren kommer tilbake.

Ligger enkelte bosteder så avsides til at det vil medføre urimelige kostnader og tid for telleren å oppsøke disse, kan telleren få tillatelse av tellingslederen til at disse skjemaene blir utfylt på annen måte. I slike tilfelle kan en få skjemaene fylt ut over telefon eller la en pålitelig person som bor i nærheten av bostedet sørge for at skjemaene blir utfylt. Skjema som er fylt ut på denne måten skal merkes "avsides".

Funksjonærer i tollvesenet skal ordne med tellingen ombord i fartøy i norsk farvann. Men ligger det et fartøy i tellingskretsen på et sted det ikke er tollstasjon, slik at skipsføreren ikke har fått liste fra tollvesenet, skal telleren fylle ut en leilighetsliste for alle som lå ombord natt til 1. november. Bare personoppgaven fylles ut i slike tilfelle.

Så snart skjemaene er utfylt skal telleren føre opp sammendrag av alle leilighetslistene på skjema 3 (kretslisten). På dette skjemaet skal telleren også gi oppgaver over folketallet på øyer i tellingskretsen. Når dette er gjort, skal skjemaene leveres til tellingslederen. Ved innleveringen skal skjemaene ligge sortert etter nummer i to bunker, en for huslistene og en for leilighetslistene.

Hvis det ikke har vært mulig å skaffe nøyaktige opplysninger om enkelte av beboerne i kretsen, f.eks. på grunn av bortreise, skal telleren legge en beskjed om dette øverst i pakken. I slike tilfelle må telleren skaffe de nødvendige tilleggsopplysninger så snart råd er. Samtidig som han leverer de utfylte listene til tellingslederen, skal også de ubrukte listene returneres.

Det er av den største viktighet for tellingen at telleren utfører arbeidet nøyaktig og så raskt som mulig. Alle opplysninger som telleren får under arbeidet med tellingen, må behandles konfidensielt og således ikke gis videre til utenforstående.



III. Veiledning ved utfylling av leilighetslisten (Skjema nr. 1).

Leilighetslistene er utarbeidd i 3 litt forskjellige alternativer. Spørsmålene under boligoppgaven er ens på alle skjemaene, men under personoppgaven er det siste spørsmålet forskjellig i de ulike alternativene. Når skjemaene blir sendt fra trykkeriet skal de ligge sortert i følgende rekkefølge:

Alternativ 1 med spørsmål om biyrke
Alternativ 2 med spørsmål om statsborgerrett
Alternativ 1 med spørsmål om biyrke
Alternativ 3 med spørsmål om personbil

Det er svært viktig at telleren sørger for at det for de enkelte leilighetene blir fylt ut leilighetslister i den rekkefølgen de er sortert. Det må under ingen omstendighet velges ut spesielle varianter til beboerne av de enkelte leilighetene. En person som har bil må ikke få skjema med spørsmål om bil fordi han har bil, men bare hvis det tilfeldigvis er et skjema med spørsmål om bilhold som ligger på tur til å fylles ut. Stort sett vil en på denne måten ikke få med mer enn om lag hver fjerde bil i en kommune, hvert fjerde fremmed statsborgerskap og halvparten av biyrkene. Dette er imidlertid gjort med hensikt, og hvis tellerne forsøker å finne fram til spesielle skjemaer vil tellingen bli ødelagt på dette punktet.

Boligoppgaven.
Definisjon I boligoppgaven skal det gis opplysninger om leiligheten. Oppgaven omfatter spørsmål om størrelsen av leiligheten (tallet på rom), tallet på husholdninger i den, utstyr, eierforhold, innskott og husleie.

Som egen leilighet regnes ett eller flere rom som er bygget (eller ombygget) med tanke på å skulle bebos av en privat husholdning. Rommet eller rommene skal ha egen inngang uten å måtte gå gjennom annen leilighet. Likeledes skal det ha adgang til avtrede (w.c. eller do) uten å gå gjennom annen leilighet. Atskilte rom som er ment å skulle nyttes som en del av leiligheten, regnes med til denne. Dette gjelder selv om rommet er i et annet hus enn leiligheten ellers (f. eks. rom over en garasje, et stabbur e. l.).

Betingelsen for at en samling rom skal regnes som egen leilighet er således at de har egen inngang og adgang til wc eller do uten å måtte gå inn i annen leilighet. Videre skal den være beregnet på å bli bebodd av en privat husholdning. Dette siste betyr bl. a. at pensjonater og andre felleshusholdninger holdes utenfor. I svært mange tilfelle vil det ved tolkingen av denne regelen være nyttig å se på hvordan det stiller seg med kjøkken. Som regel hører ett kjøkken eller tekjøkken til hver leilighet. Hybelleiligheter er delvis bygget uten kjøkken (med kokeskap e. 1.) eller med delt kjøkken. Videre forekommer det enkelte steder at det er bygget leiligheter på mer enn ett rom med delt kjøkken. Til tross for at en leilighet vanligvis bare er beregnet på å bli bebodd av en enkelt husholdning, forekommer det ofte at to eller flere husholdninger bor i samme leilighet. (Om husholdning se under personoppgaven.) I slike tilfelle skal en oppgi hvor mange rom av leiligheten hver enkelt husholdning disponerer. Summen av de rom hver husholdning disponerer skal svare til rommene i leiligheten.

For å kunne regnes som kjøkken skal rommet være på 6 m2 eller mer. Er det mindre enn 6 m2, men med dør og vindu, regnes det som tekjøkken. Alminnelige beboelsesrom skal være på minst 6 m2, og en skal kunne bo i det hele året. Hall og entré regnes vanligvis ikke som alminnelige beboelsesrom.

Innlagt vann:
En nytter rutene 1-3 dersom leilighetens vannforsyning skjer gjennom rør inn i huset eller fram til huset (mindre enn 10 meter fra huset). Må vannet bæres fra brønn, bekk e. l., settes kryss i rute 4.

Oppvarming:
En skal her oppgi den oppvarmingsmåte som hovedsakelig nyttes. Har leiligheten elektrisk oppvarming og en ovn, og ovnen nyttes til tilleggsoppvarming i kuldeperioder, skal en oppgi elektrisk oppvarming. Oppvarmes de enkelte rom i leiligheten med forskjellige anlegg, skal en oppgi den oppvarmingsmåte som nyttes i det eller de rom en vanligvis oppholder seg i om dagen.

Når det gjelder spørsmålet onn eierforhold, skal en merke seg følgende:

Rute 1. Ved sameie (2 eller flere personer eier huset sammen uten at aksje- eller andelsselskap er dannet) skal det krysses av i denne ruten.

Rute 2. I denne ruten krysses det av når leieboeren har aksje eller andel i leiligheten, og det til aksjen eller andelen er knyttet en ubegrenset borett.

Rute 3. Har leieboeren betalt obligasjonsinnskott e.1. for å få leiligheten uten at det er knyttet en ubegrenset borett til obligasjonen, skal det krysses av i denne ruten.

Rute 4. Her føres opp alle vanlige leieforhold uten aksje- eller obligasjonsinnskott. For aksjeleiligheter som er framleid til personer uten at det er betalt innskott, krysses også av i denne ruten.

Rute 5. Er leiligheten stilt til disposisjon som tjenestebolig e.l. på vilkår av at den fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, krysses det av i denne ruten. Leiligheten regnes ikke som tjenestebolig når det er betalt innskott for den.

En skal ta med alle former for innskott som er betalt som et vilkår for å få leiligheten. Forskottsbetalt husleie tas likevel bare med når det er betalt mer enn 3 måneders forskott. En tar da med det beløpet som til enhver tid minst skal være forskottsbetalt.

Husleien skal prinsipielt bare omfatte leien for rommene i leiligheten. Eventuell godtgjørelse som betales for tilleggsytelser, skal holdes utenfor. Dette gjelder bl. a. leie av rom utenfor leiligheten, garasje o. l., tillegg for at et rom er møblert, for fyring, trappevask, elektrisk lys o. 1. Er det vanskelig å gi eksakte tall for tilleggsytelsene, kan en oppgi bruttobeløpet. Til gjengjeld skal en da merke av hvilke tilleggsbetalinger som er tatt med og hvor meget disse anslagsvis utgjør.



Personoppgaven.

I utfyllingsreglene på leilighetslisten er det gjort rede for hvilke personer som skal telles. Personer som på tellingstidspunktet midlertidig oppholder seg et annet sted enn der de er fast bosatt, blir således telt to steder, både på oppholdsstedet og bostedet. Leilighetslisten skal altså omfatte samtlige personer som var til stede i leiligheten natten mellom 31. oktober og 1. november og de personer som var bosatt i leiligheten på dette tidspunkt, men midlertidig fraværende. Når det gjelder spørsmålet om hva som skal regnes som en leilighet, viser en til definisjonen av denne under boligoppgaven. Innen en leilighet skal personene igjen grupperes sammen i husholdninger. Til en husholdning hører de personer som bor sammen i en leilighet eller en del av en leilighet og som fører husholdning sammen. Personer som midlertidig oppholder seg i en leilighet føres opp sammen med den husholdning de besøker. Hver husholdning gis et eget nummer i rubrikk 1. Husholdningene gis nummer fortløpende fra 1 og utover. Som husholdning nr. 1 skal en føre opp hovedhusholdningen, dvs. den husholdningen som har disposisjonsretten over leiligheten. Ved siden av at hver husholdning gis et eget nummer, skal det også settes strek mellom husholdningene. Dette er meget viktig av hensyn til bearbeidingen av tellingen.

Som hovedperson i husholdningen skal en normalt føre opp hovedinntektstakeren. I familier med barn føres vanligvis en av foreldrene opp som hovedperson. Det føres bare opp en hovedperson i hver husholdning. De øvrige personers stilling, i husholdningen angis alltid i forhold til hovedpersonen. For slektninger angis slektskapsforholdet til hovedpersonen som f. eks. ektefelle, sønn, bror, svigerinne, svigerfar osv. For andre oppgis den stilling de har i husholdningen som f. eks. losjerende, tjenestefolk, besøkende m.v.

For barn til andre i husholdningen enn hovedpersonen eller dennes ektefelle skal det også gå fram av oppgaven hvem som er far eller mor til barnet, dersom faren eller moren også bor i husholdningen.

Når en skal avgjøre om en person er bosatt i kommunen eller ikke, skal en følge de samme reglene som folkeregistrene nytter ved avgjørelsen i bostedsforhold. I regler for utfylling av personoppgaven er det gjort rede for behandlingen av noen av de vanligste tilfellene.

Når det gjelder utfyllingen av det midlertidige oppholdsstedet (for fraværende) eller bostedet (for midlertidig tilstedeværende), må tellerne påse at det alltid er fylt ut nøyaktig adresse. Det er meget viktig av hensyn til folkeregistrenes kontroll av oppgavene at oppholds- eller bostedskommunen er oppgitt for personer som oppholder seg eller er bosatt i Norge. For sjøfolk som er midlertidig fraværende på grunn av arbeidet, er det tilstrekkelig å sette i "innenriks fart" eller i "utenriks fart". For personer som er bosatt i utlandet eller midlertidig oppholder seg i utlandet, er det tilstrekkelig å oppgi landet.

For personer som er født i Norge, ønsker en opplysning om hvilken kommune som ble regnet som bostedskommunen ved fødselen. Som bostedskommune regnes den kommune der foreldrene var bosatt på tidspunktet for fødselen. Var foreldrene bosatt i forskjellige kommuner, skal bostedskommunen til moren være avgjørende.

For personer som er født i utlandet, skal en vite i hvilket land fødselen fant sted. Av hensyn til endringer i landegrensene er det vanligvis ikke tilstrekkelig å oppgi landet. En må også få opplyst hvor i landet fødestedet var (oppgi nærmeste større by).

Høgre almenskoler. En trenger her bare føre opp den høyeste av de eksamener som er spesifisert.

Andre eksamener eller prøver. Her tar en med alle fullførte eksamener eller prøver som en hver for seg normalt trenger ett skoleår for å ta. En skal her bruke så detaljerte betegnelser på eksamenen eller prøven at den blir helt entydig bestemt. Bruk således gjerne både skolens varighet, skoleslaget eller skolens navn og eventuell linje. Er en i tvil om en eksamen eller prøve skal tas med eller ikke, bør den føres opp.

Hovedyrke eller levevei

Med de fire spørsmålene under denne hovedoverskriften tar en sikte på å få innhentet følgende opplysninger om det viktigste yrket eller leveveien: 1. Hva slags arbeid den enkelte utfører.

2 .Er vedkommende person ansatt i bedriften eller er han (hun) selvstendig næringsdrivende osv.?

3. Hva slags bedrift eller virksomhet arbeider den enkelte i?

4. Hvor har vedkommende sitt arbeidssted?

Spørsmålene tar altså sikte på å belyse 4 forskjellige sider i forbindelse med hovedyrket. Det er derfor viktig at svarene alltid refererer seg til det samme yrket. En skal også oppgi bare ett yrke, nemlig det som er den viktigste kilde til livsopphold. Eventuelt biyrke besvares bare for et utvalg av lister i de to neste kolonner. I det etterfølgende skal en gi nærmere forklaring på hvert av spørsmålene. Til slutt vil en gi en rekke eksempler på utfylling av alle fire spørsmålene om hovedyrke.

Stilling. Det brukes stillingsbetegnelser som så nøyaktig som mulig angir hva slags arbeid den enkelte har eller hva han er beskjeftiget med. En skal således unngå å bruke helt generelle stillingsbetegnelser som sjømann, arbeider, formann eller funksjonær. I stedet for sjømann oppgis således matros, 2. styrmann, fyrbøter o.1., i stedet for arbeider eller formann oppgis sveiser, murerhåndlanger, kaiarbeider, kranfører, snekkerformann o. 1, og i stedet for funksjonær bruker en betegnelser som butikkekspeditør, bokholder, disponent o.1.

For personer uten yrke oppgis hva de er beskjeftiget med eller hva de lever av. En bruker her betegnelser som husmor, skuleelev, hjemmeværende datter eller alderstrygd, bedriftspensjon, kårmann o. 1.

I den andre rubrikken under stilling skal det oppgis det forhold den enkelte står i til den bedrift eller virksomhet han arbeider ved. En skal her ha opplysning om vedkommende er ansatt i virksomheten eller om han driver den for egen regning. I siste tilfelle skal det også oppgis om han driver denne virksomheten med leid hjelp og således er arbeidsgiver, eller om den drives uten leid hjelp. Eksempler på stillinger som ofte drives uten leid hjelp, er gårdbrukere, småbrukere, fiskere, syersker, snekkere, tømrere, malere o.1., agenter, detaljhandlere, drosje- og lastebileiere m. m.

Ofte er det vanskelig å avgjøre om en person er selvstendig næringsdrivende eller ikke, og i tilfelle han er selvstendig, om han driver med eller uten leid hjelp. Som selvstendige skal regnes alle som driver virksomhet for egen regning og som ikke er meldt inn i trygdekasse av andre. Ansatte er personer som arbeider i virksomhet som eies av andre. Alle som arbeider i virksomheter som er organisert som aksjeselskap eller andre selskapsformer med begrenset ansvar, regnes som ansatt.

En selvstendig næringsdrivende uten leid hjelp blir på tilsvarende måte en selvstendig som normalt driver virksomheten uten å ha ansatt noen i den. Dvs. han sysselsetter ikke noen som han har meldt inn i trygdekassen. Heller ikke har den eller de andre han driver virksomheten sammen med, meldt noen inn i trygdekassen. Det ses her bort fra eventuell hushjelp o. 1. som er ansatt bare for å hjelpe til med husarbeid o. 1. uten å delta i næringsvirksomheten.

Næring. Det nyttes betegnelser som beskriver hva slags bedrift eller virksomhet den enkelte arbeider i. Det skal nyttes detaljerte betegnelser. Generelle uttrykk som forretning eller industribedrift skal derfor ikke godkjennes. I stedet må en forsøke å angi hva slags forretning eller industribedrift det er. Består den virksomhet en person arbeider i av flere bedrifter (avdelinger) skal en også oppgi i hvilken avdeling vedkommende arbeider. Virksomheter som svært ofte har flere avdelinger, er bl.a.:

Store industriforetak (flere industribedrifter).
Handelshus (handel både en gros og en detalj, ofte også kombinert med industri).
Samvirkelag (flere utsalg av forskjellig slag).

Arbeidssted
Dette spørsmålet skal tjene to formål. For det første skal en ved hjelp av arbeidsgiverens navn kunne kontrollere opplysningene i foregående rubrikk om virksomhetens art. Dette gjøres ved bearbeidingen i Statistisk Sentralbyrå på grunnlag av Byråets bedriftsregister. Registeret omfatter ikke virksomheter i jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Personer som arbeider i disse virksomhetene behøver derfor ikke besvare spørsmålet.
Dernest skal en undersøke beliggenheten av arbeidsstedet i forhold til bostedet. En skal derfor ha oppgitt adresse på arbeidsplassen, ikke virksomhetens kontoradresse. For personer uten fast arbeidssted og uten fast oppmøteplass oppgis "uten fast arbeidssted. En skal her tilføye om arbeidet foregår innen. kommunen eller om det også foregår utenfor denne.

Eksempel på utfylling av spørsmålene om arbeidssted

Stilling Sos. still. Virksomhetens art Arbeidssted
gårdbruker med hi. gårdsdrift -
gårdsarbeider ansatt gårdsdrift -
husmor - - -
realskoleelev - - Hopen realsk., Hopen
fisker uten hi. fiske -
fisker med hj. fiske -
fisker ansatt fiske -
snekker med hj. byggevirksomhet Per As, Mo
snekker ansatt møbelfabrikk A /S Industri, Kaigt. 8, Moss
konfeksjonssyerske ansatt ansatt barnekonfeksjon Bø konfeksjonsfabr., Bø
lastebilsjåfør ansatt kolonial en gros Olsen & Co., Stord t. 2, Hamar
rutebilsjåfør ansatt rutebiltransport Nes Billag, Nes
jerndreier ansatt anleggsvirksomhet A/S Bygg, Røros
hullkortoperatør ansatt papirfabrikk A/S Papir, Svelvik
kranfører ansatt cellulosefabrikk A/S Papir, Svelvik
elektriker ansatt cellulosefabrikk A/S Papir, Svelvik
elektriker med hi. el. installasjonsforretning Per By, uten fast arbeidssted
sveiseformann ansatt skipsverft A/S Marine, Moss
veverske ansatt ullvarefabrikk A/S Bø fabrikker, Bø
grosserer med hj. frukt en gros Per Hansen, Risør
disponent ansatt møbelforretning A/S Møbler, Torvet 9, Bergen
bokholder ansatt kraftforsyning Oslo lysverker, Sommerrogt. 7 . Oslo
landhandler med hj. landhandel Ola Moen, Torpo
butikkekspeditør ansatt landhandel Ola Moen, Torpo
samv.lagsbestyrer ansatt landhandel Oppdal Samvirkelag, Oppdal
matros ansatt skipsfart Fred. Olsen & Co.
selger ansatt kolonial en gros Olsen & Co. Uten fast arbeidssted

Biyrke
Dette spørsmålet er tatt inn på et utvalg av skjemaene. Her skal en ha opplysninger om noen har et yrke i tillegg til det hovedyrke eller leveveien som er ført opp i de foregående rubrikkene. Spørsmålet er delt opp i to.

I den første rubrikken tar en sikte på å få oppgitt hva slags biyrke den enkelte har. En skal her bruke betegnelser som så godt råd er beskriver både arbeidets og virksomhetens art. Betegnelsene behøver ikke være så detaljerte som under spørsmålene om hovedyrke.

I den andre rubrikken skal en ha oppgaver over om biyrket bare ble drevet en del av året, og da som det viktigste yrket, eller om det bare var et yrke samtidig med og ved siden av hovedyrket. Spørsmålet besvares av alle med biyrke.

Personbil
Også dette spørsmålet er bare tatt inn på et utvalg av skjemaene. Spørsmålet skal alltid besvares. Det skal svares ja for alle personer som eier registrert personbil. Som eier regnes den person i hvis navn personbilen er registrert. Stasjonsvogn regnes som personbil.

Etter de nye lovreglene som trådte i kraft 1.1.1951 blir utenlandske kvinner som er gift med norske statsborgere, ikke lenger automatisk norske statsborgere. For å oppnå norsk statsborgerrett må det nå søkes om det.



IV. Veiledning ved utfylling av huslisten (Skjema nr. 2).

Det skal fylles ut et skjema for hvert hus som inneholder minst en bebodd leilighet eller som nyttes til hotell eller annen. felleshusholdning. Når en leilighet er fordelt på flere hus og disse ikke inneholder andre leiligheter eller nyttes til beboelse på annet vis, skal det bare fylles ut husskjema for hovedhuset.

Som eget hus skal en som hovedregel regne bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Dette vil si at en selvsagt skal regne alle frittliggende bygninger som egne hus. Likeledes regnes en bygning som et eget hus når den f. eks. ligger i et kvartal og det ikke er direkte adgang fra den ene bygningen og inn i nabobygningen.

Det siste gjelder imidlertid ikke for rekke- eller kjedehus. Dette er hus som bare består av vertikalt atskilte leiligheter. Leilighetene kan ligge vegg i vegg (rekkehus) eller være forbundet med hverandre med garasje eller liknende (kjedehus). En slik samling av leiligheter skal regnes som ett hus, selv om hver leilighet står på egen tomt.

Provisorisk bygde hus.

Her grupperes alle hus som nyttes til bolig og som er oppført med tanke på å være av begrenset varighet (10 år eller mindre). Likeledes tar en her med andre hus som bare provisorisk nyttes til bolig uten å være innredet til det.

Transportable boliger som telt, gammer, campingvogner, båter o. 1. grupperes her.

Permanente hus.
Rute 1. Her skal en ta med alle våningshus på gårdsbruk, både hovedbygninger og eventuelle forpakterboliger. Er det bygget egne hus med leiligheter for gårdsarbeidere, skal disse imidlertid grupperes under 2-7.

Rute 2. Rekkehus er hus hvor alle leilighetene er vertikalt atskilt, og det ikke er noen leiligheter rett over eller under hverandre, men hvor en del av skilleveggen mellom leilighetene er felles.

Eksempler på rekkehus.



Kjedehus er hus hvor leilighetene bare er vertikalt atskilt uten å ha felles vegg med naboleiligheten. De enkelte leilighetene er forbundet med garasje, svalgang e. 1.

Eksempel på kjedehus.



Rekke- og kjedehus består av 2 eller flere leiligheter. En vertikalt delt to-mannsbolig er således et rekkehus med 2 leiligheter. Dette gjelder uansett om leiligheten har forskjellige eiere og står på særskilt matrikulert grunn.

Rute 3. Eneboliger er frittliggende hus med 1 leilighet.

Rute 4. Dette er hus med to leiligheter hvor den ene leiligheten er plassert i en etasje over den andre.

Rute 5. Konvensjonelle 4-mannsboliger er hus med 4 leiligheter plassert 2 og 2 i hver sin etasje.

Rute 6. Andre småhus består hovedsakelig av hus med 3 leiligheter, men kan også omfatte ukonvensjonelle hus som ikke lar seg plassere under punktene 2-5.

Rute 7. Her tar en med alle boligbygg med 5 eller flere leiligheter som ikke er bygget som kjede- eller rekkehus. Alle boligblokker tas således med her.

Rute 8. Alle hus hvor 50 pct. eller mindre av gulvarealet nyttes til boligformål tas med her. Dette omfatter bl.a. hus med butikk i 1. etasje og bolig i 2. etasje, og forretnings- eller industribygg m.v. med vaktmesterleilighet e. 1.

Rute 9. Hus som bare bebos av felleshusholdninger grupperes her. Er det også private leiligheter i huset, skal det grupperes her dersom leilighetene er beregnet på personalet ved felleshusholdningen. Er leilighetene beregnet på å bli bebodd (og faktisk også blir bebodd) av andre enn ansatte i felleshusholdningen, skal huset normalt grupperes under punktene 7 eller 8.

Er det underetasje i hus med mer enn 1 etasje, skal også underetasjen regnes som 1/2 etasje. 1. etasje + underetasje og kvist skal således regnes som 2 etasjer, 2 etasjer -f- kvist som 21/2 etasje og 2 etasjer + underetasje også som 2 1/2 etasje.

Det byggemateriale som skal oppgis, vil normalt være det materiale som er nyttet i yttervegg.

Dersom de enkelte leilighetene i et hus ble ferdig til innflytting i ulike perioder, skal en oppgi når den første leiligheten i huset var ferdig til innflytting.

Som privat vannverk skal en regne alle anlegg i privat eie som forsyner 20 eller flere personer med vann.

Under brønn tar en med også grunnboringer.

Cisterne er beholder som samler opp regnvann.



Byer.

Instruks for tellere ved Folketellingen i Norge 1. november 1960.

I. Alminnelige bestemmelser. Tellingsmateriale.

Ved Kgl. res. av 1. april 1960 er det bestemt at det skal

holdes folke-, bolig- og fiskeritelling 1. november i år. Tellingene skal administreres av Statistisk Sentralbyrå. I de enkelte kommunene ledes tellearbeidet av ordføreren eller den han gir fullmakt til det.

Hver kommune blir delt inn i tellingskretser, og den enkelte teller skal utføre tellingen i en eller flere bestemte slike kretser. Han får utlevert denne instruksen og så mange leilighetsskjema, husskjema og kretslister som det er beregnet han trenger. Før tellingen begynner må telleren ha lest nøye igjennom instruksen og skjemaene. Er det noe han tviler på, må han rådspørre tellingslederen.

Leilighetslisten er hovedskjemaet ved tellingen. Alle personer i en leilighet skal føres opp på den samme leilighetslisten selv om de fører særskilt husholdning. Bor det flere enn 8 personer i en leilighet, bruker en flere lister, men en passer da på at disse ekstra listene får samme listenummer. Leilighetslisten inneholder to sett spørsmål:

a) Oppgaver om leiligheten.

b) Personoppgaver som skal fylles ut av alle personer som enten var fast bosatt eller midlertidig til stede i leiligheten natt til 1. november.

Nærmere veiledning om hvem som skal telles og hvordan oppgavene skal fylles ut er gitt i avsnitt III.

For hvert hus (bosted) skal det også fylles ut et husskjema. Dette inneholder en del opplysninger om huset (bygningen) og fylles ut av telleren på grunnlag av opplysninger fra huseieren eller andre i eierens sted.

Kretslisten brukes til det sammendraget telleren setter opp til slutt.

III. Utførelsen av tellingen.

Tellerne skal dele ut tellingsmaterialet til husvertene (eventuelt til bestyreren, vaktmesteren eller andre som er i eierens sted) senest mandag 31. oktober. Samtidig med utdelingen skal telleren gi husverten beskjed om hva han skal gjøre og pålegge ham å lese nøye igjennom alle reglene om hvordan skjemaene skal fylles ut. Hver husvert skal ha en leilighetsliste for hver leilighet i gården og en konvolutt for hver leilighet han leier ut. (Han trenger ingen konvolutt for sin egen leilighet.) Før telleren deler ut leilighetslistene, må han sette nummer på dem og dessuten skrive på tellingskretsens nummer og husets adresse. Blir det ikke plass til alle personene i en leilighet på en liste, må det deles ut ekstra lister. Disse får samme nummer som den første listen, men med tilføyelsen a, b, c osv. Pensjonater, hoteller, anstalter, militærleirer m. v. må få flere lister. Dessuten får bestyreren for slike felleshusholdninger et eksemplar av denne instruksen.

Husverten skal dele ut leilighetslistene og konvoluttene til leieboerne og gi beskjed om at listene skal leveres til ham i utfylt stand senest onsdag 2. november.

Så snart verten eller bestyreren har fått leilighetslistene tilbake fra leieboerne, kontrollerer han at alle personer som var bosatt eller til stede i huset natt til 1. november er telt. Til bestyreren ved alle større anstalter og felleshusholdninger (hoteller, sykehus, fengsler, militærleirer osv.) skal telleren også dele ut et eksemplar av tellerinstruksen sammen med skjemaene. Det skal fylles ut en felles leilighetsliste for selve anstalten (dvs. for hotellgjester, pasienter, tjenerskap osv.) og en liste for hver leilighet hvor det bor familier som fører privat husholdning. Tjenestefolk, losjerende (med full kost eller i det minste med middag) og nattegjester i private husholdninger skal føres opp sammen med den husholdningen de er hos.

Hvis ikke tellingslederen fastsetter en annen dato, skal telleren begynne å samle inn listene fredag 4. november og fortsette de følgende dager til alle listene er innhentet. Ved innsamlingen må telleren alltid ha med seg en del blanke skjemaer, da han kan gå ut fra at en del av de skjemaene som er delt ut først, er kommet bort. Telleren skal kontrollere at det er fylt ut skjema for samtlige leiligheter og at de innleverte leilighetslister er fylt ut fullstendig og riktig (jfr. veiledning ved utfylling av leilighetslister i neste avsnitt). Samtidig sørger telleren for at det blir utfylt en husliste for hvert bebodd hus.

Så snart kontrollen er fullført, skal telleren føre opp sammendrag av alle leilighetslistene på skjema 3 (kretslisten). På dette skjemaet skal telleren også gi oppgaver over folketallet på øyer i tellingskretsen. Når dette er gjort, skal skjemaene leveres til tellingslederen. Ved innleveringen skal skjemaene ligge sortert etter nummer. Huslisten skal nyttes som omslag om leilighetslistene for hvert hus.

Hvis det ikke har vært mulig å skaffe nøyaktige opplysninger om enkelte av beboerne i kretsen, f. eks. på grunn av bortreise, skal telleren legge en beskjed om dette øverst i pakken. I slike tilfelle må telleren skaffe de nødvendige tilleggsopplysninger så snart råd er. Samtidig som han leverer de utfylte listene til tellingslederen, skal også de ubrukte listene returneres.

Det er av den største viktighet for tellingen at telleren utfører arbeidet nøyaktig og så raskt som mulig. Alle opplysninger som telleren får under arbeidet med tellingen, må behandles konfidensielt og således ikke gis videre til utenforstående.

III. Veiledning ved utfylling av leilighetslisten (Skjema nr. 1).

Leilighetslistene er utarbeidd i 3 litt forskjellige alternativer. Spørsmålene under boligoppgaven er ens på alle skjemaene, men under personoppgaven er det siste spørsmålet forskjellig i de ulike alternativene. Når skjemaene blir sendt fra trykkeriet skal de ligge sortert i følgende rekkefølge:

Alternativ 1 med spørsmål om biyrke

Alternativ 2 med spørsmål om statsborgerrett

Alternativ 3 med spørsmål om personbil



Det er svært viktig at telleren sørger for at det for de enkelte leilighetene blir fylt ut leilighetslister i den rekkefølgen de er sortert. Det må under ingen omstendighet velges ut spesielle varianter til beboerne av de enkelte leilighetene. En person som har bil må ikke få skjema med spørsmål om bil fordi han har bil, men bare hvis det tilfeldigvis er et skjema med spørsmål om bilhold som ligger på tur til å fylles ut. Stort sett vil en på denne måten ikke få med mer enn om lag hver fjerde bil i en kommune, hvert fjerde fremmed statsborgerskap og halvparten av biyrkene. Dette er imidlertid gjort med hensikt, og hvis tellerne forsøker å finne fram spesielle skjemaer vil tellingen bli ødelagt på dette punktet.

Boligoppgaven.

I boligoppgaven skal det gis opplysninger om leiligheten. Oppgaven omfatter spørsmål om størrelsen av leiligheten (tallet på rom), tallet på husholdninger i den, utstyr, eierforhold, innskott og husleie.

Som egen leilighet regnes ett eller flere rom som er bygget (eller ombygget) med tanke på å skulle bebos av en privat. husholdning. Rommet eller rommene skal ha egen inngang uten å måtte gå gjennom annen leilighet. Likeledes skal det ha adgang til avtrede (w.c. eller do) uten å gå gjennom annen leilighet. Atskilte rom som er ment å skulle nyttes som en del av leiligheten, regnes med til denne. Dette gjelder selv om rommet er i et annet hus enn leiligheten ellers (f. eks. rom over en garasje, et stabbur e. 1.).

Betingelsen for at en samling rom skal regnes som egen leilighet er således at de har egen inngang og adgang til w.c. eller do uten å måtte gå inn i annen leilighet. Videre skal den være beregnet på å bli bebodd av en privat husholdning. Dette siste betyr bl. a. at pensjonater og andre felleshusholdninger holdes utenfor. I svært mange tilfelle vil det ved tolkingen av denne regelen være nyttig å se på hvordan det stiller seg med kjøkken. Som regel hører e t t kjøkken eller tekjøkken til hver leilighet. Hybelleiligheter er delvis bygget uten kjøkken (med kokeskap e.1.) eller med delt kjøkken. Videre forekommer det enkelte steder at det er bygget leiligheter på mer enn ett rom med delt kjøkken.

Til tross for at en leilighet vanligvis bare er beregnet på å bli bebodd av en enkelt husholdning, forekommer det ofte at to eller flere husholdninger bor i samme leilighet. (Om husholdning se under personoppgaven.) I slike tilfelle skal en oppgi hvor mange rom av leiligheten hver enkelt husholdning disponerer. Summen av de rom hver husholdning disponerer skal svare til rommene i leiligheten.

For å kunne regnes som kjøkken skal rommet være på 6 m2 eller mer. Er det mindre enn 6 m2, men med dør og vindu, regnes det som tekjøkken. Alminnelige beboelsesrom skal være på minst 6 m2, og en skal kunne bo i det hele året. Hall og entré regnes vanligvis ikke som alminnelige beboelsesrom.

Innlagt vann:

En nytter rutene 1-3 dersom leilighetens vannforsyning skjer gjennom rør inn i huset eller fram til huset (mindre enn 10 meter fra huset). Må vannet bæres fra brønn, bekk e. l., settes kryss i rute 4.

Oppvarming:

En skal her oppgi den oppvarmingsmåte som hovedsakelig nyttes. Har leiligheten elektrisk oppvarming og en ovn, og ovnen nyttes til tilleggsoppvarming i kuldeperioder, skal en oppgi elektrisk oppvarming. Oppvarmes de enkelte rom i leiligheten med forskjellige anlegg, skal en oppgi den oppvarmingsmåte som nyttes i det eller de rom en vanligvis oppholder seg i om dagen.

Når det gjelder spørsmålet onn eierforhold, skal en merke seg følgende:

Rute 1. Ved sameie (2 eller flere personer eier huset sammen uten at aksje- eller andelsselskap er dannet) skal det krysses av i denne ruten.

Rute 2. I denne ruten krysses det av når leieboeren har aksje eller andel i leiligheten, og det til aksjen eller andelen er knyttet en ubegrenset borett.

Rute 3. Har leieboeren betalt obligasjonsinnskott e.1. for å få leiligheten uten at det er knyttet en ubegrenset borett til obligasjonen, skal det krysses av i denne ruten.

Rute 4. Her føres opp alle vanlige leieforhold uten aksje- eller obligasjonsinnskott. For aksjeleiligheter som er framleid til personer uten at det er betalt innskott, krysses også av i denne ruten.

Rute 5. Er leiligheten stilt til disposisjon som tjenestebolig e.l. på vilkår av at den fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, krysses det av i denne ruten. Leiligheten regnes ikke som tjenestebolig når det er betalt innskott for den.

En skal ta med alle former for innskott som er betalt som et vilkår for å få leiligheten. Forskottsbetalt husleie tas likevel bare med når det er betalt mer enn 3 måneders forskott. En tar da med det beløpet som til enhver tid minst skal være for:skottsbetalt.

Husleien skal prinsipielt bare omfatte leien for rommene i leiligheten. Eventuell godtgjørelse som betales for tilleggsytelser, skal holdes utenfor. Dette gjelder bl.a. leie av rom utenfor leiligheten, garasje o.1., tillegg for at et rom er møblert, for fyring, trappevask, elektrisk lys o. 1. Er det vanskelig å gi eksakt tall for tilleggsytelsene, kan en oppgi bruttobeløpet. Til gjéngjeld skal en da merke av hvilke tilleggsbetalinger som er tatt med og hvor meget disse ans1agsvis utgjør.

Personoppgaven,.

I utfyllingsreglene på leilighetslisten er det gjort rede for hvilke personer som skal telles. Personer som på tellingstidspunktet midlertidig oppholder seg et annet sted enn der de er fast bosatt, blir således telt to steder, både på oppholdsstedet og bostedet. Leilighetslisten skal altså omfatte samtlige personer som var til stede i leiligheten natten mellom 31. oktober og 1. november og de personer som var bosatt i leiligheten på dette tidspunkt men midlertidig fraværende. Når det gjelder spørsmålet om hva som skal regnes som en leilighet, viser en til definisjonen av denne under boligoppgaven. Innen en leilighet skal personene igjen grupperes sammen i husholdninger. Til en husholdning hører de personer som bor sammen i en leilighet eller en del av en leilighet og som fører husholdning sammen. Personer som midlertidig oppholder seg i en leilighet føres opp sammen med den husholdning de besøker. Hver husholdning gis et eget nummer i rubrikk 1. Husholdningene gis nummer fortløpende fra 1 og utover. Som husholdning nr. 1 skal en føre opp hovedhusholdningen, dvs. den husholdningen som har disposisjonsretten over leiligheten. Ved siden av at hver husholdning gis et eget nummer, skal det også settes strek mellom husholdningene. Dette er meget viktig av hensyn til bearbeidingen av tellingen.

Som hovedperson i husholdningen skal en normalt føre opp hovedinntektstakeren. I familier med barn føres vanligvis en av foreldrene opp som hovedperson. Det føres bare opp en hovedperson i hver husholdning. De øvrige personers stilling i husholdningen angis alltid i forhold til hovedpersonen. For slektninger angis slektskapsforholdet til hovedpersonen som f. eks. ektefelle, sønn, bror, svigerinne, svigerfar osv. For andre oppgis den stilling de har i husholdningen som f. eks. losjerende, tjenestefolk, besøkende m. v.

For barn til andre i husholdningen enn hovedpersonen eller dennes ektefelle skal det også gå fram av oppgaven hvem som er far eller mor til barnet, dersom faren eller moren også bor i husholdningen.

Når en skal avgjøre om en person er bosatt i kommunen eller ikke, skal en følge de samme reglene som folkeregistrene nytter ved avgjørelsen i bostedsforhold. I regler for utfylling av personoppgaven er det gjort rede for behandlingen av noen av de vanligste tilfellene.

Når det gjelder utfyllingen av det midlertidige oppholdsstedet (for fraværende) eller bostedet (for midlertidig tilstedeværende), må tellerne påse at det alltid er fylt ut nøyaktig adresse. Det er meget viktig av hensyn til folkeregistrenes kontroll av oppgavene at oppholds- eller bostedskommunen er oppgitt for personer som oppholder seg eller er bosatt i Norge. For sjøfolk som er midlertidig fraværende på grunn av arbeidet, er det tilstrekkelig å sette i «innenriks fart» eller i «utenriks fart». For personer som er bosatt i utlandet eller midlertidig oppholder seg i utlandet, er det tilstrekkelig å oppgi landet.

For personer som er født i Norge, ønsker en opplysning om hvilken kommune som ble regnet som bostedskommunen ved fødselen. Som bostedskommune regnes den kommune der foreldrene var bosatt på tidspunktet for fødselen. Var foreldrene bosatt i forskjellige kommuner, skal bostedskommunen til moren være avgjørende.

For personer som er født i utlandet, skal en vite i hvilket land fødselen fant sted. Av hensyn til endringer i landegrensene er det vanligvis ikke tilstrekkelig å oppgi landet. En må også få opplyst hvor i landet fødestedet var (oppgi nærmeste større by).

Høgre almenskoler. En trenger her bare føre opp den høyeste av de eksamener som er spesifisert.

Andre eksamener eller prøver. Her tar en med alle fullførte eksamener eller prøver som en hver for seg normalt trenger ett skoleår for å ta. En skal her bruke så detaljerte betegnelser på eksamenen eller prøven at den blir helt entydig bestemt. Bruk således gjerne både skolens varighet, skoleslaget eller skolens navn og eventuell linje. Er en i tvil om en eksamen eller prøve skal tas med eller ikke, bør den føres opp.

Med de fire spørsmålene under denne hovedoverskriften tar en sikte på å få innhentet følgende opplysninger om det viktigste yrket eller leveveien:

1. Hva slags arbeid den enkelte utfører.

2. Er vedkommende person ansatt i bedriften eller er han (hun) selvstendig næringsdrivende osv.?

3. Hva slags bedrift eller virksomhet arbeider den enkelte i?

4. Hvor har vedkommende sitt arbeidssted?

Spørsmålene tar altså sikte på å belyse 4 forskjellige sider i forbindelse med hovedyrket. Det er derfor viktig at svarene alltid refererer seg til det samme yrket. En skal også oppgi bare ett yrke, nemlig det som er den viktigste kilde til livsopphold. Eventuelt biyrke besvares bare for et utvalg av lister i de to neste kolonner. I det etterfølgende skal en gi nærmere forklaring på hvert av spørsmålene. Til slutt vil en gi en rekke eksempler på utfylling av alle fire spørsmålene om hovedyrke.

Stilling.

Det brukes stillingsbetegnelser som så nøyaktig som mulig angir hva slags arbeid den enkelte har eller hva har er beskjeftiget med. En skal således unngå å bruke helt generelle stillingsbetegnelser som sjømann, arbeider, formann eller funksjonær. I stedet for sjømann oppgis således matros, 2. styrmann, fyrbøter o. 1., i stedet for arbeider eller formann oppgis sveiser, murerhåndlanger, kaiarbeider, kranfører, snekkerformann o. 1. og i stedet for funksjonær bruker en betegnelser som butikkekspeditør, bokholder, disponent o.1.

For personer uten yrke oppgis hva de er beskjeftiget med eller hva de lever av. En bruker her betegnelser som husmor, skoleelev, hjemmeværende datter eller alderstrygd, bedriftspensjon, kårmann o. 1.

I den andre rubrikken under stilling skal det oppgis det forhold den enkelte står i til den bedrift eller virksomhet han arbeider ved. En skal her ha opplysning om vedkommende er ansatt i virksomheten eller om han driver den for egen regning. I siste tilfelle skal det også oppgis om han driver denne virksomheten med leid hjelp og således er arbeidsgiver, eller om den drives uten leid hjelp. Eksempler på stillinger som ofte drives uten leid hjelp, er gårdbrukere, småbrukere, fiskere, syersker, snekkere, tømrere, malere o. 1., agenter, detaljhandlere, drosje- og lastebileiere m. m. Ofte er det vanskelig å avgjøre om en person er selvstendig næringsdrivende eller ikke, og i tilfelle han er selvstendig, om han driver med eller uten leid hjelp. Som selvstendige skal regnes alle som driver virksomhet for egen regning og som ikke er meldt inn i trygdekasse av andre. Ansatte er personer som arbeider i virksomhet som eies av andre. Alle som arbeider i virksomheter som er organisert som aksjeselskap eller andre selskapsformer med begrenset ansvar, regnes som ansatt.

En selvstendig næringsdrivende uten leid hjelp blir på tilsvarende måte en selvstendig som normalt driver virksomheten uten å ha ansatt noen i den. Dvs. han sysselsetter ikke noen som han har meldt inn i trygdekassen. Heller ikke har den eller de andre han driver virksomheten sammen med, meldt noen inn i trygdekassen. Det ses her bort fra eventuell hushjelp o. 1. som er ansatt bare for å hjelpe til med husarbeid o. 1. uten å delta i næringsvirksomheten.

Næring.

Det nyttes betegnelser som beskriver hva slags bedrift eller virksomhet den enkelte arbeider i. Det skal nyttes detaljerte betegnelser. Generelle uttrykk som forretning eller industribedrift skal derfor ikke godkjennes. I stedet må en forsøke å angi hva slags forretning eller industribedrift det er. Består den virksomhet en person arbeider i av flere bedrifter (avdelinger) skal en også oppgi i hvilken avdeling vedkommende arbeider. Virksomheter som svært ofte har flere avdelinger, er bl. a.:

Store industriforetak (flere industribedrifter).

Handelshus (handel både en gros og en detalj, ofte også kombinert med industri).

Samvirkelag (flere utsalg av forskjellig slag).

Dette spørsmålet skal tjene to formål. For det første skal en ved hjelp av arbeidsgiverens navn kunne kontrollere opplysningene i foregående rubrikk om virksomhetens art. Dette gjøres ved bearbeidingen i Statistisk Sentralbyrå på grunnlag av Byråets bedriftsregister. Registeret omfatter ikke virksomheter i jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Personer som arbeider i disse virksomhetene behøver derfor ikke besvare spørsmålet.

Dernest skal en undersøke beliggenheten av arbeidsstedet i forhold til bostedet. En skal derfor ha oppgitt adresse på arbeidsplassen, ikke virksomhetens kontoradresse. For personer uten fast arbeidssted og uten fast oppmøteplass oppgis «uten fast arbeidssted». En skal her tilføye om arbeidet foregår innen kommunen eller om det også foregår utenfor denne.

Biyrke

Dette spørsmålet er tatt inn på et utvalg av skjemaene. Her skal en ha opplysninger om noen har et yrke i tillegg til det hovedyrke eller leveveien som er ført opp i de foregående rubrikkene. Spørsmålet er delt opp i to.

L den første rubrikken tar en sikte på å få oppgitt hva slags biyrke den enkelte har. En skal her bruke betegnelser som så godt råd er beskriver både arbeidets og virksomhetens art. Betegnelsene behøver ikke være så detaljerte som under spørsmålene om hovedyrke. den andre rubrikken skal en ha oppgaver over om biyrket bare ble drevet en del av året, og da som det viktigste yrket, eller om det bare var et yrke samtidig med og ved siden av hovedyrket. Spørsmålet besvares av alle med biyrke.

Personbil

Også dette spørsmålet er bare tatt inn på et utvalg av skjemaene. Spørsmålet skal alltid besvares. Det skal svares ja for alle personer som eier registrert personbil. Som eier regnes den person i hvis navn personbilen er registrert. Stasjonsvogn regnes som personbil.

Etter de nye lovreglene som trådte i kraft 1.1.1951 blir utenlandske kvinner som er gift med norske statsborgere, ikke lenger automatisk norske statsborgere. For å oppnå norsk statsborgerrett må det nå søkes om det.



IV. Veiledning ved utfylling av huslisten (Skjema nr. 2).

Det skal fylles ut et skjema for hvert hus som inneholder minst en bebodd leilighet eller som nyttes til hotell eller annen felleshusholdning. Når en leilighet er fordelt på flere hus og disse ikke inneholder andre leiligheter eller nyttes til beboelse på annet vis, skal det bare fylles ut husskjema for hovedhuset.

Som eget hus skal en som hovedregel regne bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Dette vil si at en selvsagt skal regne alle frittliggende bygninger som egne hus. Likeledes regnes en bygning som et eget hus når den f. eks. ligger i et kvartal og det ikke er direkte adgang fra den ene bygningen og inn i nabobygningen.

Det siste gjelder imidlertid ikke for rekke- eller kjedehus. Dette er hus som bare består av vertikalt atskilte leiligheter. Leilighetene kan ligge vegg i vegg (rekkehus) eller være forbundet med hverandre med garasje eller liknende (kjedehus). En slik samling av leiligheter skal regnes som ett hus, selv om hver leilighet står på egen tomt.

Provisorisk bygde hus.

Her grupperes alle hus som nyttes til bolig og som er oppført med tanke på å være av begrenset varighet (10 år eller mindre). Likeledes tar en her med andre hus som bare provisorisk nyttes til bolig uten å være innredet til det.

Transportable boliger som telt, gammer, campingvogner, båter o. 1. grupperes her.

Permanente hus.

Rute 1. Her skal en ta med alle våningshus på gårdsbruk, både hovedbygninger og eventuelle forpakterboliger. Er det bygget egne hus med leiligheter for gårdsarbeidere, skal disse imidlertid grupperes under 2-7.

Rute 2. Rekkehus er hus hvor alle leilighetene er vertikalt atskilt, og det ikke er noen leiligheter rett over eller under hverandre, men hvor en del av skilleveggen mellom leilighetene er felles.

Eksempler på rekkehus.



Kjedehus er hus hvor leilighetene bare er vertikalt atskilt uten å ha felles vegg med naboleiligheten. De enkelte leilighetene er forbundet med garasje, svalgang e. 1.

Eksempel på kjedehus.



Rekke- og kjedehus består av 2 eller flere leiligheter. En vertikalt delt to-mannsbolig er således et rekkehus med 2 leiligheter. Dette gjelder uansett om leiligheten har forskjellige eiere og står på særskilt matrikulert grunn.

Rute 3. Eneboliger er frittliggende hus med 1 leilighet.

Rute 4. Dette er hus med to leiligheter hvor den ene leiligheten er plassert i en etasje over den andre.

Rute 5. Konvensjonelle 4-mannsboliger er hus med 4 leiligheter plassert 2 og 2 i hver sin etasje.

Rute 6. Andre småhus består hovedsakelig av hus med 3 leiligheter, men kan også omfatte ukonvensjonelle hus som ikke lar seg plassere under punktene 2-5.

Rute 7. Her tar en med alle boligbygg med 5 eller flere leiligheter som ikke er bygget som kjede- eller rekkehus. Alle boligblokker tas således med her.

Rute 8. Alle hus hvor 50 pct. eller mindre av gulvarealet nyttes til boligformål tas med her. Dette omfatter bl.a. hus med butikk i 1. etasje og bolig i 2. etasje, og forretnings- eller industribygg m.v. med vaktmesterleilighet e. 1.

Rute 9. Hus som bare bebos av felleshusholdninger grupperes her. Er det også private leiligheter i huset, skal det grupperes her dersom leilighetene er beregnet på personalet ved felleshusholdningen. Er leilighetene beregnet på å bli bebodd (og faktisk også blir bebodd) av andre enn ansatte i felleshusholdningen, skal huset normalt grupperes under punktene 7 eller 8.

Er det underetasje i hus med mer enn 1 etasje, skal også underetasjen regnes som 1/2 etasje. 1. etasje + underetasje og kvist skal således regnes som 2 etasjer, 2 etasjer + kvist som 2 1/2 etasje og 2 etasjer + underetasje også som 2 1/2 etasje.

Det byggemateriale som skal oppgis, vil normalt være det materiale som er nyttet i yttervegg.

Dersom de enkelte leilighetene i et hus ble ferdig til innflytting i ulike perioder, skal en oppgi når den første leiligheten i huset var ferdig til innflytting.

Som privat vannverk skal en regne alle anlegg i privat eie som forsyner 20 eller flere personer med vann. Under brønn tar en med også grunnboringer. Cisterne er beholder som samler opp regnvann.



Bilag 1.

Kongelig resolusjon av 1. april om folketelling og fiskeritelling 1960.

«I medhold av lov av 25. april 1907, nr. 2, om tilveiebringelse av oppgaver til den offisielle statistikk og Stortingets vedtak av 1. mars 1960 (Budsjettinnst. S. nr. 138) bestemmes:

1.Det skal holdes folketelling og fiskeritelling 1 november 1960. Tellingene skal begynne tirsdag 1, november og fullføres så snart som mulig.

2. Tellingene skal administreres av Statistisk Sentralbyrå. I hver kommune skal tellingene styres av ordføreren eller den han gir fullmakt til det. Den som styrer tellingene i kommunen, engasjerer de tellere som er nødvendig for en hurtig gjennomføring av tellingene. Den enkelte huseier eller dennes fullmektig plikter å medvirke ved tellingen av de personer som bor eller oppholder seg midlertidig på eiendommen.

3. Tollvesenets funksjonærer skal telle sjøfolk ombord på norske og fremmede skip som på tellingsdatoen ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann.

4. Statistisk Sentralbyrå får fullmakt til å fastsette skjema ene, bestemme godtgjørelsen til kommunene og treffe de nærmere bestemmelser som er nødvendig for gjennomføringen av tellingene.»