/ UiT Norges arktiske universitet
 

Instrukser og skjemaer til folketellinga 1950

Rundskriv nr. 1. Folketellingen 1950. Byer

Rundskriv nr. 2. Folketellingen 1950. Herreder

Rundskriv nr. 3. Folketellingen 1950

Instruks for tellerne i landdistriktene

Alfabetisk oversikt over herredsnavn som kan forveksles

Instruks for tellerne i byene

Rundskriv til kommunene om revisjon av folkeregistrene i samband med folketellingen 1. desember 1950.



Vedlegg

Rundskriv, skjemaer og instrukser ved Folketellingen

1. desember 1950.



Ved Folketellingen 1950 ble det nyttet følgende rundskriv og skjemaer:

Rundskriv nr. 1: til ordførere i byer
» 2: » i herreder
» 3: » tollstedene
Skjema l: Leilighetsliste
» 2: Husliste
» 3: Bostedsliste
» 4a: Kretsliste for byer
» 4b: Kretsliste for herreder
» 5a: Hovedliste for byer
» 5b: Hovedliste for herreder
» 6: Skipsliste

Det ble dessuten og en for tellere i landdistrikt. Videre ble det sendt et rundskriv til folkeregistra om framgangsmåten ved revisjonen av registrene i samband med tellingen, det ble utarbeidd et særskilt skjema M til bruk for folkeregistrene under revisjonen. Alle rundskriv, skjemaer og instrukser ble trykt på begge de offisielle målføre. I det følgende har en gjengitt et eksemplar av alle rundskriv og instrukser, og dessuten av skjema 1, 4b, 5b og M. For Oslo var boligoppgaven skjema 1 utvidd betydelig. Denne oppgave er derfor gjengitt særskilt på side 214.

Om de skjemaer som ikke er gjengitt i dette bilaget, vil en nevne følgende:

Skjema 2: Husliste ble brukt i byer for hus med minst 3 leiligheter. Formålet med denne listen var å kontrollere at en fikk lister fra alle leiligheter i husene. Den inneholdt, på samme måte som kretslistene, sammendrag av de enkelte leilighetslistene.

Skjema 3: Bostedsliste var lik skjema l: Leilighetsliste, bare med enkelte endringer som var nødvendige fordi det skulle brukes ett skjema for hvert bosted i stedet for ett for hver leilighet. I Nordland, Troms og Finnmark var det dessuten tatt med følgende spørsmål under personoppgaven: «Spørsmål for samer (finner) og kvener. Hvilket språk brukes til daglig i hjemmet? Norsk, samisk, kvensk?» I en fotnote gjorde en merksam på at spørsmålet skal besvares i alle hjem hvor det var samer eller kvener.

Skjema 4a: Kretsliste for byer var lik skjema 4b: Kretsliste for herreder, bortsett fra at spørsmålet om folkemengden i hussamlinger var tatt ut.

Skjema 5a: Hovedliste for byer var lik skjema 5 b: Hovedliste for herreder, bortsett fra at spørsmålene om kapelldistrikt var tatt ut.

Skjema 6: Skipsliste. Forsiden av dette skjema er gjengitt på side 223. DO hadde ikke boligoppgave, anen personoppgaven var nøyaktig lik personow)ga,ven i skjema 3.



Statistisk Sentralbyrå. Rundskriv nr. 1.

Folketellingen 1950. Byer

Til ordføreren i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Folketellingen 1. desember 1950.

1 1950/51 skal det holdes folketelling i de fleste siviliserte land. F. N. har lagt ned et betydelig arbeid for å få samordnet tellingene i de forskjellige landene, og det er i det vesentlige de samme spørsmål som stilles på folketellingsskjemaene over hele verden. I Norge skal folketellingen holdes den 1. desember i år. Det blir den 16. folketelling her i landet. Den første fullstendige telling ble holdt i 1769.

En folketelling skal ikke bare vise hvor mange mennesker det er i landet. Den er ryggraden i landets statistikk, og den skal skaffe til veie en stor del av de tallene som vi trenger for å vurdere forholdene rundt om i kommunene og i landet som helhet. Den vil f. eks. være til stor hjelp for sosialpolitikken, ved utbyggingen av skolevesenet, kommunikasjonene m. v., og ved planlegging av tiltak mot arbeidsløyse. Også for historikerne, og da kanskje .i særlig grad lokalhistorikerne, er folketellingene av betydelig interesse. Folketellingen skal dessuten gi grunnlaget for en revisjon av folkeregistrene.

Skal en folketelling kunne fylle de krav en stiller til den, er det av stor betydning at Byrået får hjelp av folk rundt om i kommunene som forstår hvor viktig tellingen er, og som både har evne og vilje til å skaffe de best mulige opplvsninger om forholdene i hjemstedskommunen. Det har også stor betydning for tellingen at publikum stiller seg velvillig overfor den. En bør derfor prøve å gjøre tellingen mest mulig kjent blant folk. Bl. a. bør det bli gjort rede for folketellingen i de lokale avisene. Statistisk Sentralbyrå vil skaffe opplysninger og stoff til dem som ber om det.

Hovedbestemmelsene om Folketellingen 1950 er gitt i kgl. resolusjon av 15. september i år. Resolusjonen lyder slik:

«I samsvar med Stortingets vedtak av 4. mai 1950 om en alminnelig folketelling bestemmes:

1. Det skal holdes alminnelig folketelling førstkommende desember måned. Den skal begynne fredag 1. desember, og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.

2. I hver kommune skal tellingen styres av ordføreren eller den han gir fullmakt til det. Tellingen skal omfatte alle personer som er fast bosatt i kommunen, og dessuten alle personer som oppholder seg midlertidig i kommunen på tellingsdatoen.

  • Tollvesenets funksjonærer skal telle sjøfolk ombord på norske og fremmede slip som på tellingsdagen ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann.
  • Statistisk sentralbyrå gis fullmakt til å treffe de andre betemmelser som er nødvendige, slik som å fastsette skjemaene, bestemme godtgjørelsen til tellerne m.m.»

På grunnlag av denne resolusjon gir Byrået følgende rettledning:



I. Forberedelsene til tellingen.'fellingen skal styres av ordføreren eller den han gir fullmakt til det, jfr. kgl. res. punkt 2. Om ikke ordføreren selv har anledning til å styre tellingen, må han oppnevne en annen pålitelig person til å gjøre det. Vedkommende må være godt kjent i kommunen, og han må kunne opptre med myndighet. Ordføreren eller den han gir fullmakt til å styre tellingen, vil i det følgende bli kalt «tellingslederen».

Det første tellingslederen må gjøre er å dele byen opp i tellingskretser. Hvor stor hver krets skal være avgjøres etter de lokale forhold, men ingen tellingskrets må være større enn at en teller kan utføre tellingen nøyaktig på kort tid. Ingen tellingskrets må ligge i 2 sogn. Hvis det område som en vil tildele en teller omfatter deler av forskjellige sogn, må det lages en særskilt tellingskrets (med eget kretsnr.) for hver del. Når byen er delt i tellingskretser, må kretslistene nummereres så hver tellingskrets fra først av har sitt faste nummer.

Så snart tellingskretsene er bestemt, tilsetter en tellere. Det må legges vekt på å få tilsatt tellere som er mest mulig skikket til dette arbeidet. Det kreves ikke liten innsikt hos tellerne. De bør ha godt praktisk skjønn, og de må ha evne til å forstå skjemaene og tellerinstruksen, slik at de kan kontrollere at skjemaene blir fylt ut nøyaktig og tydelig. De bør være godt kjent i tellingskretsene sine, og de bør kunne ordne og utføre tellingen på en tidsbesparende måte. Tellerne må forstå å opptre med en viss myndighet, og de må være absolutt pålitelige. Det kreves også at de behandler alle opplysninger konfidensielt. Det er ingen ting i veien for at en teller blir tildelt mer enn en tellingskrets dersom han kan telle flere kretser på rimelig tid. Ved tidligere folketellinger har tellearbeidet som oftest vært utført av folkeregisterets personale, politiets funksjonærer, likningsassistenter, lærere. og lærerinner o.l.

Som hjelp til å få tellingen utført fullstendig og planmessig, må det for hver tellingskrets utarbeides en fortegnelse over alle hus i kretsen. Fortegnelsen leveres senere ut til tellerne sammen med skjemaene.

Tellingslederen må gjøre seg godt kjent med innholdet av skjemaene og tellerinstruksen, slik at han kan rettlede og kontrollere tellerne. For at tellerne i alle tilfelle skal opptre ens, bør tellingslederen samle alle tellerne før tellingen begynner, og gjennomgå tellerinstruksen og skjemaene med dem. Tellerne bør også få rettledning i å utføre tellingen på en praktisk måte.

Når tellerne har fått sin rettledning, får de utlevert den fortegnelsen som er nevnt foran over alle hus i kretsen, konvolutter og skjema 1, 2 og 4a i tilstrekkelig antall. Tellingslederen vil selv best kunne dømme om hvor mange skjemaer og konvulutter de enkelte tellere trenger. Han bør hold tilbake en del skjemaer og konvolutter om det senere skulle vise seg at noen tellere har fått for få. Dessuten skal hver teller få utlevert en tellerinstruks til eget bruk og en for hver større anstalt (sykehus, asyl m. v.) innenfor hans distrikt. Tellerne må få utlevert instruksene, skjemaene og konvoluttene i så god tid at de kan sette seg godt inn i alle dokumentene og ha delt ut skjemaene senest torsdag :30. november. Da opplaget er begrenset, må det ikke brukes flere skjemaer og konvolutter enn strengt nødvendig. Hvis det før tellingen er på det rene at det blir et større antall skjemaer til overs, må tellingslederen sende disse til Statistisk Sentralbyrå.



II. Gjennomføringen av tellingen og revisjonsarbeidet i folkeregisteret.

Tellingen skal omfatte alle personer som var fast bosatt i kommunen natten mellom 30. november og 1. desember 1950 og alle personer som var midlertidig til stede da.

Tellerne skal dele ut tellingsmaterialet senest torsdag 30. november til husvertene (eventuelt til bestyreren, vaktmesteren eller andre som er i eiers sted). Hver husvert skal ha en leilighetsliste for hver leilighet i gården og en konvolutt for liver leilighet han leier ut (han trenger ingen konvolutt for sin egen leilighet). Hvis huset har 3 eller flere leiligheter, skal husverten dessuten ha en husliste (skjema 2). Blir det ikke plass til alle personene i en leilighet på en leilighetsliste må det deles ut ekstra lister. Pensjonater, større hoteller, anstalter, militærleirer m.v. må få flere lister.

Husverten deler ut ledighetslistene til leieboerne og sørger for å få den tilbake i utfylt stand senest lørdag den 2. desember.

Tellerne skal samle inn listene mandag den 4. desember og de følgende dager hvis ikke tellingslederen fastsetter en annen dato. Tellerne skal kontrollere at listene er fylt ut riktig og fullstendig, hente inn opplysninger som mangler, rette feil og utarbeide kretslistene. Når dette er gjort, leverer han oppgavene og de skjemaene som ikke er brukt til tellingslederen. Tellingslederen kontrollerer at kretslistene er ført ordentlig. Så snart denne kontrollen er utført for en krets.skal alle leilighetslistene og huslistene sendes til folkeregisteret. På grunnlag av kretslistene utarbeider tellingslederen hovedlisten for byen (skjema 5a). På denne skal han også føre opp folkemengden i de enkelte sogn i byen. Hovedlisten skal derpå underskrives av ordføreren og sendes samtidig med kretslistene til Statistisk Sentralbyrå.

Etter lov om folkeregistre av 15. november 1946 §4, skal folkeregisteret revideres på grunnlag av folketellingslistene. Folkeregisteret skal dessuten kontrollere at ledighetslistene er fylt ut i samsvar med utfyllingsreglene og tellerinstruksen. Byrået vil senere i særskilt rundskriv gi rettledning om hvordan dette skal gjøres. Etter lov av 25. april 1907 må alle opplysningene på folketellingskjemaene behandles strengt konfidensielt. Dette betyr bl.a. at bortsett fra revisjonen av folkeregistrene (jfr. lov av 15. november 1946 §4) har kommunen ikke lov til å bruke enkeltopplysninger fra folketellingsskjemaene i den kommunale administrasjon. Når folkeregisteret har avsluttet revisjonen, skal det sende ledighetslistene og huslistene inn til Statistisk Sentralbyrå. Ubrukte skjemaer skal ikke returneres.

Tellingen og arbeidet i folkeregisteret må gjøres så raskt at skjemaene ka» sendes inn senest den 31. januar 1951.



III. Godtgjøringen for arbeidet med folketellingen.

Som godtgjøring for tellingen vil Byrået utbetale 20 øre for hver person som er telt (alle som er bosatt og til stede + alle midlertidig fraværende + alle som er midlertidig til stede). Betalingen er godtgjøring både for selve tellingen og for folkeregisterets kontroll med at listene er fylt ut i samsvar med utfyllingsreglene og tellerinstruksen. Omkostningene ved å revidere folkeregisteret skal derimot bæres av kommunen. Kommunen kan selv fastsette godtgjøringen til de enkelte tellere om bare det fastsatte beløp for hele kommunen under ett ikke blir overskredet.

Godtgjøringen for tellingen vil bli utbetalt til kommunen så snart alle skjemaene er mottatt og godkjent av Byrået. Gjennomgåingen og godkjenninga» av skjemaene vil bli foretatt i den rekkefølge Byrået mottar dem.

Ledighetslistene (skjema 1), huslistene (skjema 2) og konvoluttene vil bli sendt til ordføreren direkte fra trykkeriet. Det øvrige materiale til tellingen (kretslistene, hovedlistene og tellerinstruksene) vil bli sendt fra Statistisk Sentralbyrå i særskilt pakke.

Kvittering for at dette rundskriv er mottatt må sendes pr. omgående.

Skjemaer, kvitteringer og skriv adresseres til: Statistisk Sentralbyrå, Folketellingskontoret, Rådhusgt. 8IV, Oslo. Telegramadresse: Statistikk.

Oslo, den 16. oktober 1950.

Petter Jakob Bjerve.

_______________

Bjørnulf Bendiksen

Vedlagt følger:

3 eksemplarer av rundskriv nr. 1.

4 eksemplarer av skjema nr. 1.

4 eksemplarer av skjema nr. 2.

1 kvittering.



Statistisk Sentralbyrå. Rundskriv nr. 2.

Folketellingen 1950. Herreder

Til ordføreren i



Folketellingen 1. desember 1950.

I 1950/51 skal det holdes folketelling i de fleste siviliserte land. F. N.har lagt ned et betydelig arbeid for å få samordnet tellingene i de forskjellige landene, og det er i det vesentlige de samme spørsmål som stilles på folketellingskjemaene over hele verden. I Norge skal folketellingen holdes den 1. desember i år. Det blir den 16. folketelling her i landet. Den første fullstendige telling ble holdt i 1769.

En folketelling skal ikke bare vise hvor mange mennesker det er i landet. Den er ryggraden i landets statistikk, og den skal skaffe til veie en stor del av de fallene som vi trenger for å vurdere forholdene rundt om i kommunene og i landet som helhet. Den vil f. eks. være til stor hjelp for sosialpolitikken, ved uttbyggingen av skolevesenet, kommunikasjonene m. v., og ved planlegging av tiltak mot arbeidsløyse. Også for historikerne, og da kanskje i særlig grad lokalhistorikerne, er folketellingene av betydelig interesse. Folketellingen skal dessuten gi grunnlaget for en revisjon av folkeregistrene.

Skal en folketelling kunne fylle de krav en stiller til den, er det av stor betydning at Byrået får hjelp av folk rundt om i kommunene som forstår hvor viktig tellingen er, og som både har evne og vilje til å skaffe de best mulige opplysninger om forholdene i hjemstedskommunen. Det har også stor betydning for tellingen at publikum stiller seg velvillig overfor den. En bør derfor prøve å gjøre tellingen mest mulig kjent blant folk. Bl. a. bør det bli gjort rede for folketellingen i de lokale avisene. Statistisk Sentralbyrå vil skaffe opplysninger og stoff til dem som ber om det.

Hovedbestemmelsene om Folketellingen 1950 er gitt i kgl. resolusjon av 15. september i år. Resolusjonen lyder slik:

«I samsvar med Stortingets vedtak av 4. mai 1950 om en alminnelig folketelling bestemmes:

1. Det skal holdes alminnelig folketelling førstkommende desember måned. Den skal begynne fredag 1. desember, og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.

2. I hver kommune skal tellingen styres av ordføreren eller den han gir fullmakt til det. Tellingen skal omfatte alle personer som er fast bosatt i kommunen, og dessuten alle personer som oppholder seg midlertidig i kommunen på tellingsdatoen.

3. Tollvesenets funksjonærer skal telle sjøfolk ombord på norske og fremmede skip som på tellingsdatoen ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann.

4. Statistisk Sentralbyrå gis fullmakt til å treffe de andre bestemmelser som er nødvendige, slik som å fastsette skjemaene, bestemme godtgjørelsen til tellerne m. m.»

På grunnlag av denne resolusjon gir Byrået følgende rettledning:



1. Forberedelsene til tellingen.

Tellingen skal styres av ordføreren eller den han gir fullmakt til det, jfr. kgl. res. punkt 2. Om ikke ordføreren selv har anledning til å styre tellingen, må han oppnevne en annen pålitelig person til å gjøre det. Vedkommende må være godt kjent i herredet, og han må kunne opptre med myndighet. Ordføreren eller den han gir fullmakt til å styre tellingen, vil i det følgende bli kalt «tellingslederen»

I de fleste herreder vil det være praktisk at ordføreren oppnevner et tellingsstyre til å planlegge ordningen av tellingen i herredet. Foruten tellingslederen bør dette tellingsstyret bestå av føreren av folkeregisteret og en tredje person som er godt kjent i herredet, f. eks. sognepresten eller en av lærerne i herredet. Hvis ordføreren i et herred ikke finner det hensiktsmessig å oppnevne tellingsstyre, må tellingslederen i alle fall rådføre seg med lederen av folkeregisteret under planleggingen av tellingen.

Det første tellingslederen eller tellingsstyret må gjøre, er å dele herredet opp i tellingskretser. Som regel skal skolekretsene være tellingskretser, og ingen tellingskrets må omfatte flere skolekretser. Forholdene kan imidlertid være slik at en skolekrets må deles opp i to eller flere tellingskretser. Dette gjelder således hvis skolekretsen er så stor at det vil ta for lang tid for en enkelt teller å telle hele kretsen, og dessuten når en skolekrets deles av grensen mellom to sogn eller lensmannsdistrikter. Der en kan si at et kapelldistrikt har en fast grense, må tellingskretsen heller ikke deles av denne grensen. Dersom det område en vil tildele en teller omfatter deler av forskjellige skolekretser, kapelldistrikter, sogn eller lensmannsdistrikter, må det lages en særskilt tellingskrets for hver del. Når herredet er delt i tellingskretser, må kretslistene nummereres, så hver tellingskrets fra først av har sitt faste nummer.

For at Statistisk Sentralbyrå skal kunne bli klar over grensene til tellingskretsene, vil en senere sende kart over herredet i den utstrekning slike kan skaffes. Tellingsstyret skal tegne inn grensene for tellingskretsene på kartet, og skrive på det nummeret som hver tellingskrets har fått. I de herredene som ikke får tilsendt noe kart, vil en be tellingsstyret sende et løst riss over herredet og kretsinndelingen sammen med skjemaene.

Så snart tellingskretsene er bestemt, tilsetter en tellere. Det må legges vekt på å få tilsatt tellere som er best mulig skikket til dette arbeid. Det kreves ikke liten innsikt hos tellerne. De bør ha godt praktisk skjønn, de må ha evne til å forstå skjemaene og tellerinstruksen, og de må kunne fylle ut skjemaene nøyaktig og tydelig. De bør være godt kjent i tellingskretsene sine, og de bør kunne ordne og utføre tellingen på en tidsbesparende måte. Tellerne må forstå å opptre med en viss myndighet, og de må være absolutt pålitelige. Det kreves også at de behandler alle opplysninger konfidensielt. Det er ingen ting i veien for at en teller blir tildelt mer enn en tellingskrets dersom han kan telle flere kretser på rimelig tid. Ved tidligere folketellinger har tellerarbeidet som oftest vært utført av lærere og lærerinner ved folkeskolene.

Som hjelp til å få tellingen fullstendig og planmessig utført, vil en for alle herreder, unntatt for herredene i Finnmark, legge ved et innbundet eksemplar av den trykte matrikkel for herredet. Matrikkelen er supplert etter innberetninger som sorenskriverne sender til Finansdepartementet. På første blad er det nevnt hvor langt matrikkelen er supplert. Tellerne må ta avskrift av matrikkelen for sitt distrikt, men en bør gjøre dem merksam på at nye skylddelinger kan ha funnet sted etter den dato som er påført matrikkelen. Tellingsstyret avgjør om det er nødvendig å føye til slike forandringer på de matrikkelblad som tellerne skriver av. Sorenskriveren kan i tilfelle gi de nødvendige opplysninger. Hvis noen av de eiendommer som står i matrikkelen er overført til et annet herred, må tellingsstyret i dette herred få underretning. Matrikkelen må behandles forsiktig og sendes tilbake til Byrået etter bruken. For Finnmark fylke foreligger det noen lister over skyldsatte eiendommer som muligens kan være til nytte ved planleggingen, og som en derfor sender ordførerne i dette fylke. De enkelte lister deles ut til tellerne. De må behandles forsiktig og sendes samlet tilbake til Byrået etter tellingen.

Medlemmene av tellingsstyret må gjøre seg godt kjent med innholdet av skjemaene og tellerinstruksen slik at de kan rettlede og kontrollere tellerne. Før tellingen begynner samler tellingsstyret (eller ett av medlemmene) alle tellerne for å gjennomgå tellerinstruksen og skjemaene. Tellerne bør også få rettledning i å utføre tellingen på en praktisk måte. En tilrår tellingsstyret å ordne seg slik at hvert medlem fører kontroll med tellingen i en bestemt del av herredet. Dersom en teller viser seg uskikket, må en annen straks tilsettes i stedet for han.

Når tellerne har fått sin rettledning, får de utlevert skjema nr. 3 og 4b. Tellingsstyret vil selv best kunne dømme om hvor mange skjemaer de enkelte tellere trenger. Styret bør holde tilbake en del skjemaer, om det senere skulle vise seg at noen tellere har fått for få. Dessuten skal hver teller få utlevert en tellerinstruks til eget bruk og en for hver større anstalt (sykehus, asyl m.v.) innenfor hans distrikt. Tellerne må få utlevert instruksene og skjemaene minst en uke før tellingsdagen for at de kan rekke å sette seg godt inn i alle dokumenter og utføre det forberedende tellerarbeid, som er omtalt i instruksen. Da opplaget er begrenset, må det ikke brukes flere skjemaer enn strengt nødvendig. Hvis det før tellingen er på det rene at det blir et større antall skjemaer til overs, må tellingslederen straks sende disse til Statistisk Sentralbyrå.



II. Gjennomføringen av tellingen og revisjonsarbeidet i folkeregistrene.

Tellingen skal omfatte alle personer som var fast bosatt i herredet natten mellom 30. november og 1. desember 1950, og alle personer som var midlertidig til stede da. Personer ombord på skip skal bare tas med i tellingen på de steder hvor det ikke er tollstasjoner (se tellerinstruksen). Tellingen skal begynne fredag 1. desember og foregå uavbrutt de følgende dager helt til den er fullført.Hver teller skal personlig fylle ut en bostedsliste (skjema 3) på hvert bosted i kretsen. Dessuten skal han fylle ut en kretsliste (skjema 4b) som skal gi et sammendrag av oppgavene på bostedslistene i kretsen. Ifølge instruksen kan telleren søke tellingsstyret om lov til å få fylt ut oppgavene for enkelte avsidesliggende bosteder på en mer lettvint måte. (Se instruks for tellere i landdistrikter, punkt II.) Samtykket til en slik framgangsmåte må innhentes i hvert enkelt tilfelle og skal bare gis når det er strengt nødvendig av omsyn til tid og omkostninger.

Når alle oppgaveskjemaene er fylt ut, leverer telleren oppgavene og de skjemaer som ikke er brakt til det medlem av tellingsstyret som står for tellingen i kretsen. De ubrukte skjemaer skal ikke returneres til Statistisk Sentralbyrå. Medlemmene av tellingsstyret kontrollerer at kretslisten er ordentlig ført. Så snart denne kontrollen er utført for en krets, skal alle bostedslistene sendes til folkeregisteret. Kretslistene sendes til tellingslederen.

På grunnlag av kretslistene utarbeider tellingslederen hovedlisten for herredet (skjema 5b). På denne skal han også føre opp folkemengden i de enkelte sogn i herredet. Hvis det i herredet er kapelldistrikt som en kan si har faste grenser, skal han endelig føre opp folkemengden i hvert av disse distriktene. Hovedlisten skal underskrives av ordføreren og sendes. sammen med kretslistene til Statistisk Sentralbyrå. I pakken legges også matrikkelen og kartet over herredet.

Etter lov om folkeregistre av 15. november 1946 § 4, skal folkeregisteret revideres på grunnlag av folketellingslistene. Folkeregisteret skal dessuten kontrollere at bostedslistene er fylt ut i samsvar med utfyllingsreglene og tellerinstruksen. Byrået vil senere i særskilt rundskriv gi rettledning om hvordan dette skal gjøres. Etter lov av 25. april 1907 må alle opplysningene på folketellingsskjemaene behandles strengt konfidensielt. Dette betyr bl.a. at bortsett fra revisjonen av folkeregistrene (jfr. lov av 15. november 1946 §4) har kommunen ikke lov til å bruke enkeltopplysninger fra folketellingsskjemaene i den kommunale administrasjon. Når folkeregisteret har avsluttet revisjonen, skal det sende bostedslistene inn til Statistisk Sentralbyrå.

Tellingen og arbeidet i tellingsstyret og folkeregisteret må gjøres så raskt at skjemaene kan sendes inn senest den 31. januar 1951.



III. Godtgjøringen for arbeidet med folketellingen.

Som godtgjøring for tellingen i . . . . . . . . . . . . . . . . . . herred vil det bli betalt . . . . . . . . . . . . øre for hver person som er telt (alle som er bosatt og til stede + alle midlertidig fraværende + alle som er midlertidig til stede). Dette beløpet skal dekke alle utgifter til tellingen, altså både godtgjøring til de personer som hjelper til, og refusjon av eventuelle skyssutgifter. Byrået vil finne det rimelig at kommunen betaler tellingsstyret i alt ca. 4 øre for hver person som blir telt, og at resten av beløpet utbetales til tellerne. Betalingen til tellingsstyret er godtgjøring både for det administrative arbeid og for arbeidet med å kontrollere listene. Omkostningene ved å revidere folkeregisteret skal derimot bæres av kommunen. Da det er forutsetningen at betalingen til tellerne også skal dekke mulige skyssutgifter og eventuell ekstragodtgjøring til de tellere som har de besværligste distrikter, er det nødvendig at tellingsstyret lønner de tellere som har de letteste distrikter etter en lavere sats enn gjennomsnittlig for herredet.

Godtgjøringen for tellingen vil bli utbetalt til kommunen så snart alle skjemaene er mottatt og godkjent av Byrået. Gjennomgåingen og godkjenningen av skjemaene vil bli foretatt i den rekkefølge Byrået mottar dem.

Bostedslistene (skjema 3) vil bli sendt til ordføreren direkte fra trykkeriet. Det øvrige materiale til tellingen (kretslister, hovedlister, tellingsinstrukser, matrikkel og kart) vil bli sendt fra Statistisk Sentralbyrå i særskilt pakke. Kvittering for mottakingen av skjemaer fra trykkeriet og for mottaking av pakker med skjemaer m.v. fra Byrået sendes til Statistisk Sentralbyrå så snart materialet er mottatt.

Kvittering for at dette rundskriv er mottatt må sendes pr. omgående.

Skjemaer, kvitteringer og skriv, adresseres til: Statistisk Sentralbyrå, Folketellingskontoret, Rådhusgt. 8iv, Oslo. Telegramadresse: Statistikk.

Oslo, den 16. oktober 1950.

Petter Jakob Bjerve.

__________________

Bjørnulf Bendiksen.

Vedlagt følger:

3 eksemplarer av rundskriv nr. 2.

4 eksemplarer av skjema nr. 3.

Kvittering.



Statistisk Sentralbyrå. Rundskriv nr. 3.

Folketellingen 1950.



Til tollstedet i :



Folketellingen 1. desember 1950.

Ved kgl. resolusjon av 15. september i år er det bestemt:

«I samsvar med Stortingets vedtak av 4. mai 1950 om en alminnelig folketelling bestemmes:

1. Det skal holdes alminnelig folketelling førstkommende desember måned. Den skal begynne fredag, 1. desember, og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.

2. 1 hver kommune skal tellingen styres av ordføreren eller den han gir fullmakt til det. Tellingen skal omfatte alle personer som er fast bosatt i kommunen, og dessuten alle personer som oppholder seg midlertidig i kommunen på tellingsdatoen.

3. Tollvesenets funksjonærer skal telle sjøfolk ombord på norske og fremmede skip som på tellingsdatoen ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann.

4. Statistisk Sentralbyrå gis fullmakt til å treffe de andre bestemmelser som er nødvendige, slik som å fastsette skjemaene; bestemme godtgjørelsen til tellerne m. m»

På grunnlag av denne resolusjonen gir Byrået følgende rettledning: Det skal fylles ut en skipsliste (skjema 6) for hvert fartøy som befinner seg i norsk havn eller i norsk farvann kl. 0 natt til 1. desember. På hver liste er det plass til 10 personer. Skip med flere enn 10 personer må få 2 eller flere lister. Skipslisten skal inneholde en fortegnelse over alle personer, både mannskapet og andre, som var ombord i skipet natt til 1. desember. Hvis skipsføreren eller noen av mannskapet hadde nattelosji i land den natten, skal de ikke tas med i skipslisten. I så fall skal de telles i land. Tollstedet må sørge for at det blir sendt skipslister til:

1. Hvert norsk og fremmed fartøy som uten å være opplagt den 1. desember 1950 ligger i noen av de havner som hører til tollstedsdistriktet eller i uthavner hvor det er tollstasjon. Til hver tollstasjon sendes det et eksemplar av dette rundskriv. Hvis noen hadde losji i opplagte fartøyer natt til 1. desember, skal det også fylles ut skipslister for dem.

2. Hvert fartøy som går fra tollstasjonen til innenriks sted så nær tellingstiden at en må forutsette at det er underveis 1. desember.

3. Hvert fartøy som kommer til tollstasjonen fra innenriks sted i begynnelsen av desember, hvis det var underveis på tellingstiden og det ikke har fått liste fra noe annet tollsted.

Ved utlevering av lister til de skip som er nevnt under punkt 3, må en pålegge skipsføreren å sørge for at listen blir fylt ut snarest mulig, før noen av mannskapet eller passasjerene er gått fra borde.

Tollstedet må sørge for at det blir levert en riktig utfylt skipsliste for alle fartøyer som ligger i distriktet 1. desember eller som ankommer til distriktet fra innenriks havn i desember, og som ikke har levert skipsliste tidligere. For jakter, fiskeskøyter og andre småskuter er det mest praktisk at en av tollvesenets funksjonærer selv fyller ut lister om morgenen 1. desember, hvis noen har overnattet ombord. For større fartøyer kan skipsføreren fylle ut listen. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må tollfunksjonæren fylle ut lister også for disse fartøyene.

Listene stemples og nummereres av tollstedet etter hvert som de kommer inn. De utfylte listene sendes samlet til Folketellingskontoret, Rådhusgt. 8iv senest lørdag 9. desember. Sammen med listene sendes en fortegnelse over de fartøyer tellingen omfatter. Lister som kommer senere ettersendes snarest mulig.

En del skipslister (skjema 6) sendes samtidig med dette rundskriv. Kvittering for at rundskrivet og skipslistene er mottatt, sendes pr. omgående til Folketellingskontoret. Strekker ikke tallet på lister til, må Folketellingskontoret få beskjed snarest.

Hvis tellingen i enkelte tilfelle fører med seg ekstraordinære utgifter for tollstedet, vil disse bli godtgjort etter regning.

Oslo, den 16. oktober 1950.

Petter Jakob Bjerve.

_______________

Bjørnulf Bendiksen.



Vedlagt følger en del eksemplarer av

rundskriv nr. 3,

skjema nr. 6,

og et kvitteringskort.



Folketellingen i Norge 1. desember 1950.

Instruks for tellerne i landdistriktene.

I.

Alminnelige bestemmelser. Tellingsmaterialet.

I hvert herred skal tellingen ledes av en tellingsleder. Det er enten ordføreren eller en person som er oppnevnt av ordføreren som skal være tellingsleder. I de fleste herredene vil det også bli opprettet et tellingsstyre til å planlegge tellingen og føre kontroll med at den blir gjennomført ordentlig. Tellingsstyret skal i tilfelle bestå av tellingslederen, folkeregisterføreren og en tredje person som er oppnevnt av ordføreren.

Telleren skal først og fremst rette seg etter den beskjed han får fra tellingslederen eller fra de andre medlemmene av tellingsstyret. Tellingsstyret skal sette faste og greie grenser for det området som tellerne skal ha, og gi rettledning om grensene. Telleren får utlevert denne instruksen, en liste over de skyldsatte bruk i kretsen, og så mange skjemaer nr. 3 og 4b som han trenger.

Før telleren begynner med arbeidet, må han lese nøye gjennom instruksen og skjemaene. Er det ting som står uklart for han, må han rådspørre et medlem av tellingsstyret.

Skjema 3, bostedslisten, er hovedskjemaet ved tellingen. Det skal bare fylles ut en bostedsliste for hvert bosted, selv om det er flere våningshus der. Er det ikke tilstrekkelig plass på en liste, må en imidlertid bruke flere lister. Bostedslisten inneholder en del spørsmål som skal besvares for hver person som enten var fast bosatt eller midlertidig til stede på bostedet natt til 1. desember. Nærmere veiledning om dette er gitt i «Regler for utfylling av personoppgaven» på baksiden av bostedslisten. På side 5 skal det oppgis hvor mange rom hver enkelt husholdning disponerer.

Skjema 4 b, kretslisten, skal brukes til det sammendraget for hver krets som telleren setter opp til slutt.



II.

Forberedelsene til tellingen.

Telleren bør først legge en fast rute for tellingen ved hjelp av matrikkelen. Det gjelder at han ordner seg slik at han på beste og snareste måte kan komme til alle bostedene i kretsen. Telleren må være oppmerksom på at matrikkelen ikke er ført helt å jour, og at det kan være bosteder som ikke er ført opp i matrikkelen.

Hvis enkelte bosteder i kretsen ligger så avsides at det blir tungvint og kostbart for telleren å besøke dem særskilt, kan han be tellingslederen om tillatelse til å fylle ut skjemaene for disse bostedene på en annen måte. I så fall kan han la en pålitelig person som bor noenlunde nær slike bosteder fylle ut listen for seg. På skjemaer som er blitt fylt ut på denne måten, skriver telleren «avsides».

Når det gjelder størte anstalter og felleshusholdninger (hoteller, sykehus, fengsler, militærleirer osv.) må telleren dele ut skjemaene til bestyrerne av anstaltene før tellingen tar til. De bør også få et eksemplar av denne instruksen. Telleren gir bestyrerne pålegg om å fylle ut skjemaene for anstalten, og gjør dem spesielt oppmerksom på hvilke personer som skal føres opp som fast bosatt, og hvilke som skal føres opp som midlertidig til stede. Det skal fylles ut en felles bostedsliste for selve anstalten (dvs. for hotellgjester, pasienter, tjenerskap m. m.) og en særskilt bostedsliste for de familier som fører privat husholdning. Tjenestefolk, losjerende (med full kost, eller i det minste med middag) og nattegjester i private husholdninger skal føres opp sammen med den husholdningen de er hos. Når telleren henter de utfylte skjemaene, må han se etter at de er fylt ut riktig og nøyaktig.

Det kan også være hensiktsmessig å dele ut skjemaene for større leiegårder o.l. i forvegen, og be eieren eller bestyreren sørge for at de blir fylt ut til telleren kommer igjen. Telleren må selv etter eget skjønn avgjøre når han vil bruke en slik framgangsmåte.



III.

Om selve tellingen.

Selve tellingen skal ta til fredag 1. desember og fortsette uavbrutt de følgende virkedager helt til den er fullført. Telleren må passe på at det ikke blir uteglemt noen bosteder eller personer ved tellingen, og han må sørge for at hvert skjema blir fylt ut omhyggelig.

Tellingen av personer ombord på fartøyer skal utføres av, funksjonærer ved tollvesenet. Ligger det imidlertid noe fartøy innenfor tellingskretsen et sted hvor det ikke er tollstasjon, slik at føreren ikke har fått noen skipsliste fra tollvesenet, må telleren fylle ut en bostedsliste for alle som lå ombord natt til 1. desember. De andre skal telles i land.

Bortsett fra anstalter og enkelte meget avsidesliggende bruk som måtte forekomme - se foregående side - må telleren selv besøke hvert enkelt våningshus og fylle ut skjemaene mens han er der. Når telleren kommer til et bosted, setter han først nummer på bostedslisten og fyller ut spørsmålene 1-4 på side 1. Så fyller han ut spørsmålene på «Personoppgaven» (side 2-4). Etter hvert som telleren er ferdig med personene i en husholdning, fyller han ut «Boligoppgaven» (side 5) for husholdningen. Når telleren har fylt ut spørsmålene for alle personene og husholdningene på bostedet, svarer han på spørsmål 5, side 1. I de rubrikker som ikke skal fylles ut for en person eller husholdning,. settes en strek (f. eks. rubrikkene 20-21 for personer som bare har folkeskole). Hvis telleren ikke treffer noen som kan gi de nødvendige opplysninger for en husholdning, bør han gi beskjed om når han kommer igjen, så han er sikker på å treffe vedkommende. Om utfyllingen av skjemaene må han ellers merke seg

Spørsmålene 1-3. Husholdninger og personer. Telleren må sette seg godt inn i hva som menes med en husholdning. Det er meget viktig at hver husholdning har fått eget nummer, og at det er satt tydelig strek mellom de forskjellige husholdningene.

Spørsmålene 6-8. Fast bosatt - midlertidig fraværende - midlertidig til stede. Under «Regler for utfylling av personoppgaven» - på baksiden av ledighetslisten - er det forklart når en person skal regnes som fast bosatt, og når han skal regnes som bare midlertidig til stede. I tillegg til den forklaring som er gitt der, vil en gjøre telleren oppmerksom på at personer som oppholder seg på Svalbard skal regnes som fast bosatt på det sted de bodde fast før de reiste til Svalbard. Oppholdsstedet (for de midlertidig fraværende) og bostedet (for personer som er midlertidig til stede) må oppgis så nøyaktig som mulig. Foruten kommunen må også gate (veg) og nummer eller gårdens (stedets) navn oppgis. En del herredsnavn er ikke nok til å betegne oppholds- eller bostedskommunen, fordi flere herreder har samme eller meget like navn - se bilag 2.

Spørsmålene 14-16. Hovedyrke eller levevei. Telleren må passe godt på at disse spørsmålene blir besvart så nøyaktig som mulig. Upresise betegnelser som sjømann, kontormann o. 1. godtas ikke. Svar f. eks. i stedet donkeymann, båtsmann osv. eller bokholder, korrespondent o. 1. Spørsmål 16 skal være besvart selv om virksomhetens eller bedriftens art går fram av svaret på spørsmål 14.

Spørsmål 23. Statsborgerrett. Følgende personer har statsborgerrett i Norge

1. De som er født av norske foreldre i eller utenfor Norge. Er foreldrene statsborgere i forskjellige land, er det farens statsborgerrett som er avgjørende for ektebarn, morens for barn utenfor ekteskapet.

2. Utenlandsk mann og utenlandsk ugift kvinne som er født i Norge og har hatt fast bosted her til sitt fylte 22de år, med mindre han etter fylte 21 år, men før fylte 22 år, har avgitt skriftlig erklæring til fylkesmannen om, og med fyldestgjørende attest har godtgjort at han har borgerrett i en annen stat.

3. Utenlandsk kvinne som er eller har vært gift med norsk statsborger, med mindre hun. har gjenervervet sitt fremmede statsborgerskap og har bosatt seg i utlandet.

4. Er familiefaren utvandret og har ervervet fremmed statsborgerrett, beholder hustru og barn norsk statsborgerrett og taper den først hvis de erverver fremmed statsborgerrett og flytter ut av landet.

5. Utvandrede norskfødte personer får igjen norsk statsborgerrett når de kommer tilbake til Norge og bosetter seg fast her. Har vedkommende ervervet fremmed statsborgerrett, får han ikke igjen den norske før han har tapt den fremmede. Hjemvendt norsk-amerikaner har tapt sin amerikanske borgerrett når han har oppholdt seg i Norge mer enn to år.

6. Invandrede utlendinger som har fått statsborgerrettsbevilling og har avlagt løfte (ed) til konstitusjonen.

NB! Hustru og ugifte ektebarn under 18 år har samme statsborgerrett som familiefaren.

NB! Norsk kvinne som er gift med en utlending beholder sin norske statsborgerrett så lenge hun bor i Norge, unntatt i disse tilfelle:

1) Norsk kvinne som ved ekteskap med tysker, østerriker eller japaner har ervervet henholdsvis tysk, østerriksk eller japansk statsborgerskap i tiden mellom 8. april 1940 og 1. januar 1949 har endelig tapt det norske statsborgerskap, uansett om bostedet er i Norge eller i utlandet. Norsk statsborgerrett kan da bare gjenvinnes ved norsk borgerbevilling.

2) Norsk kvinne som ved ekteskap med utlending før år 1925 har ervervet borgerrett i fremmed stat, har tapt sin norske statsborgerrett selv om hun hele tiden har bodd i Norge, med mindre hun skriftlig har meldt til fylkesmannen at hun ønsker å gjenerverve norsk statsborgerrett.



IV.

Sluttarbeid.

Så snart tellingen er fullført, skal telleren føre opp sammendrag av alle bostedslistene på skjema 4 b (kretslisten). På dette skjema skal telleren også gi oppgaver over folketallet i hussamlinger og på øyer i tellingskretsen. Deretter leveres alle skjemaene til det medlem av tellingsstyret som står for tellingen i kretsen. Skjemaene må være ordnet etter nummer og pakket omhyggelig inn. Hvis det ikke har vært mulig å skaffe nøyaktige opplysninger om enkelte av beboerne i kretsen, f. eks. på grunn av bortreise, skal telleren legge en beskjed om dette øverst i pakken. I slike tilfelle må telleren skaffe de nødvendige tilleggsopplysninger så snart som mulig.

Samtidig som han leverer de utfylte listene til tellingsstyret, leveres de listene som ikke er brukt.

Telleren må gjøre arbeidet så raskt som mulig, men må samtidig være nøyaktig.

Alle opplysninger må behandles strengt fortrolig og ikke gis videre til utenforstående.

Bilag 1. Eksempel på utfylt bostedsliste.

Bilag 2. Herredsnavn som kan forveksles.



Bilag 2

Alfabetisk oversikt over herredsnavn som kan forveksles.
Alphabetical list of names of rural districts which are apt to be confused.

Ål Busk. Lardal Vestf.
Ålen Sør-Tr. Leikanger S. og Fj.
Årdal Rog. Leiranger Nordl.
» S. og Fj. Leksvik Nord-Tr.
Berg Østf. Lenvik Troms
» Troms Lensvik Sør-Tr.
Borge Østf. Lund Rog.
» Nordl. Lunde Telem.
Borgund S. og Fj. Lunner Opl.
» Møre Lærdal S. og Fj.
Brekke S. og Fj. Nes Ak.
Brekken Sør-Tr. » Hed.
Bremnes Hord. » Busk..
Bremsnes Møre » Vest-Agd.
Telem. » Sør-Tr.
» Nordl.
Eid S. og Fj.
» Møre Os Hord.
Eide Aust-Agd. » Hed.
» Møre Osen Sør-Tr.
Flå Busk. Røros landsogn Sør-Tr
» Sør-Tr. Røros Sør-Tr
Gran Opl. Osen Sør-Tr.
Grane Nordl. Sand Rog.
Haram Møre Sande Vestf.
Harran Nord-Tr. » Møre
Heddal Telem. Sauda

(før Saude)

Rog.
Heidal Opl. Sauherad

( » )

Telem.
Hemne Sør-Tr. Skaun Sør-Tr.
Hemnes Nordl. Skogn Nord-Tr.
Herøy Møre Sogndal S. og Fj.
» Nordl. Sokndal Rog.
Hof Hed. Soknedal Sør-Tr.
» Vestf. Solum Telem.
Hol Busk. Solund S. og Fj.
» Nordl. Stokke Vestf.
Hole Busk. Stokken Aust-Agd.
Hylestad Aust-Agd. Strand Rog.
Hyllestad S. og Fj. Stranda Møre
Time Rog
Tinn Telem
Høland (Nordre og Søndre Ak. Våle Vestf.
Våler Østf.
Hølonda Sør-Tr. » Hed.
Høyland Rog. Vang Hed.
Høylandet Nord-Tr. » Opl
Kvam Hord,
» Nord -Tr. Vinje Sør-Tr
Lårdal Telem. » Telem



NB! Også mange andre herredsnavn kan lett forveksles, f. eks. Sunndal og Surnadal; Voll og Volda, alle i Møre og Romsdal fylke. Skriv derfor tydelig.

En må ikke oppgi sogn istedenfor herred som betegnelse for fødested eller bosted. Dersom bare fødesognet kjennes, må nærmere opplysninger tilføyes, f. eks. Tuddal sogn i Telemark.

De ovenfor anførte forkortelser av fylkesnavnene kan benyttes på skjemaene.



Folketellingen i Norge 1. desember 1950.

Instruks for tellerne i byene.

I.

Alminnelige bestemmelser. Tellingsmaterialet.

Tellingen ledes av ordføreren, eller den han gir fullmakt til det. Telleren skal først og fremst rette seg etter den beskjed han får fra tellingslederen.

Hver teller skal utføre tellingen i en eller flere bestemte tellingskretser. Han får utlevert denne instruksen og så mange konvolutter og skjemaer 1, 2 og 4 a som han trenger.

Før telleren begynner med arbeidet, må han lese nøye gjennom instruksen og skjemaene. Er det ting som står uklart for han, må han rådspørre tellingslederen.

Skjema 1, leilighetslisten, er hovedskjemaet ved tellingen. Det skal fylles ut en leilighetsliste for hver leilighet, selv om det er flere husholdninger der. Er det ikke tilstrekkelig plass på en liste, må en imidlertid bruke flere lister. Leilighetslisten skal fylles ut av leilighetens innehaver (husfar, husmor). Den inneholder en del spørsmål som skal besvares for hver person som enten var fast bosatt eller midlertidig til stede i leiligheten natt til 1. desember. Nærmere veiledning om dette er gitt i «Regler for utfylling av personoppgaven» på baksiden av leilighetslisten. På side 5 skal det oppgis hvor mange rom hver enkelt husholdning disponerer.

Skjema 2, huslisten. Huseieren (bestyrer, vaktmester) skal fylle ut en husliste hvis huset har tre eller flere leiligheter. Hvis det ikke bor noen representant for eieren i gården, kan telleren be en av leieboerne om å ta på seg huseierens arbeid med tellingen. Kan dette ikke ordnes, må telleren selv gjøre arbeidet.

Skjema 4 b, kretslisten, skal brukes til det sammendraget for hver krets som telleren setter opp til slutt.

II.

Forberedelsene til tellingen.

Tellerne skal dele ut tellingsmaterialet til husvertene (eventuelt til bestyreren, vaktmesteren eller andre som er i eierens sted) senest torsdag 30. november. Samtidig med utdelingen skal telleren gi husverten beskjed om hva han skal gjøre, og pålegge han å lese nøye gjennom alle reglene om hvordan skjemaene skal fylles ut. Hver husvert skal ha en leilighetsliste (skjema 1) for hver leilighet i gården, og en konvolutt for hver leilighet han leier ut (han trenger ingen konvolutt for sin egen leilighet). Før telleren deler ut leilighetslistene, må han sette nummer på dem og dessuten skrive på tellingskretsens nummer og husets adresse (spørsmålene 1-3, side 1). Blir det ikke plass til alle personene i en leilighet på en liste, må det deles ut ekstra lister. Disse får samme nummer som den første listen, men med tilføyelsen a, b, c osv. Pensjonater, hoteller, anstalter, militær leirer m. v. må få flere lister. Dessuten skal det deles ut en husliste for hvert hus som har tre eller flere leiligheter.

Husverten skal dele ut leilighetslistene og konvoluttene til leieboerne og gi beskjed om at listene skal leveres til han i utfylt stand senest lørdag 2. desember. -

Til bestyreren av alle større anstalter og felleshusholdninger (hoteller, sykehus, fengsler, militærleirer osv.) skal telleren også dele ut et eksemplar av tellerinstruksen sammen med skjemaene. Det skal fylles ut en felles leilighetsliste for selve anstalten (dvs. for hotellgjester, pasienter, tjenerskap osv.) og en liste for hver leilighet hvor det bor familier som fører privat husholdning.. Tjenestefolk, losjerende (med full kost eller i det minste med middag) og nattegjester i private husholdninger skal føres opp sammen med den husholdningen de er hos.

Så snart verten eller bestyreren har fått leilighetslistene tilbake fra leieboerne, kontrollerer han at alle personene som var bosatt eller til stede i huset natt til 1. desember er telt. Derpå fyller han ut huslisten (skjema 2).



III.

Innsamling og kontroll av oppgavene.

Telleren skal samle inn listene mandag 4. desember og de følgende dager hvis ikke tellingslederen fastsetter en annen dato. Ved innsamlingen må telleren alltid ha med seg en del blanke skjemaer 1 og 2, da han kan gå ut fra at en del av de skjemaene som er fylt ut først er kommet bort. Telleren skal kontrollere at listene er fylt ut riktig og fullstendig. Først kontrollerer han at alle leilighetslistene er levert inn. Derpå kontrollerer han at alle rubrikkene er fylt riktig ut. I rubrikker som ikke skal fylles ut for enkelte personer, f. eks. spørsmålene 14-17 for spedbarn som bor hjemme hos foreldrene, setter telleren en strek (se bilag 1). Under kontrollen må telleren spesielt være oppmerksom på følgende

Spørsmålene 1-3. Husholdninger og personer. Telleren må sette seg godt inn i hva som menes med en husholdning. Det er meget viktig at hver husholdning har fått eget nummer, og at det er satt tydelig strek mellom de forskjellige husholdningene.

Spørsmålene 6-8. Fast bosatt -- midlertidig fraværende midlertidig til stede. Under «Regler for utfylling av personoppgaven» på baksiden av leilighetslisten - er det forklart når en person skal regnes som fast bosatt, og når han skal regnes som bare midlertidig til stede. I tillegg til den forklaring som er gitt der, vil en gjøre telleren oppmerksom på at personersom oppholder seg på Svalbard skal regnes som fast bosatt på det sted de bodde fast før de reiste til Svalbard. Oppholdsstedet (for de midlertidig fraværende) og bostedet (for personer som er midlertidig til stede) må oppgis så nøyaktig. som mulig. Foruten kommunen må også gate (veg) og nummer eller gårdens (stedets) navn oppgis. En del herredsnavn er ikke nok til å betegne oppholds- eller bostedskommunen, fordi flere herreder har samme eller meget like navn - se bilag 2.

Spørsmålene 14--16. Hovedyrke elles leveveg. Telleren må passe godt på at disse spørsmålene blir besvart så nøyaktig som mulig. Upresise betegnelser som sjømann, kontormann o.1. godtas ikke. Svar f. eks. i stedet donkeymann, båtsmann osv. eller bokholder, korrespondent o.1. Spørsmål 16 skal være besvart selv om virksomhetens eller bedriftens art går fram av svaret på spørsmål 14.

Spørsmål 23. Statsborgerrett. Følgende personer har statsborgerrett i Norge

1. De som er født av norske foreldre i eller utenfor Norge. Er foreldrene statsborgere i forskjellige land, er det farens statsborgerrett som er avgjørende for ektebarn, morens for barn utenfor ekteskapet.

2. Utenlandsk mann og utenlandsk ugift kvinne som er født i Norge og har hatt fast bosted her til sitt fylte

22de år, med mindre han etter fylte 21 år, men før fylte 22 år, har avgitt skriftlig erklæring til fylkesmannen om,

og med fyldestgjørende attest har godtgjort at han har borgerrett i en annen stat.

3. Utenlandsk kvinne som er eller har vært gift med norsk statsborger, med mindre hun har gjenervervet sitt fremmede statsborgerskap og har bosatt seg i utlandet.

4. Er familiefaren utvandret og har ervervet fremmed statsborgerrett, beholder hustru og barn norsk statsborgerrett og taper den først hvis de erverver fremmed statsborgerrett og flytter ut av landet.

5. Utvandrede norskfødte personer får igjen norsk statsborgerrett når de kommer tilbake til Norge og bosetter seg fast her. Har vedkommende ervervet fremmed statsborgerrett, får han ikke igjen den norske før han har tapt den fremmede. Hjemvendt norsk-amerikaner har tapt sin amerikanske borgerrett når han har oppholdt seg i Norge mer enn to år. .

6. Innvandrede utlendinger som har fått statsborgerrettsbevilling og har avlagt løfte (ed) til konstitusjonen.

NB! Hustru og ugifte ektebarn under 18 år har samme statsborgerrett som familiefaren.

NB! Norsk kvinne som er gift med en utlending beholder sin norske statsborgerrett så lenge hun bor i Norge, unntatt i disse tilfelle

1) Norsk kvinne som ved ekteskap med tysker, østerriker eller japaner har ervervet henholdsvis tysk, østerriksk eller japansk statsborgerskap i tiden mellom 8. april 1940 og 1. januar 1949 har endelig tapt det norske statsborgerskap, uansett om bostedet er i Norge eller i utlandet. Norsk statsborgerrett kan da bare gjenvinnes ved norsk borgerbevilling.

2) Norsk kvinne som ved ekteskap med utlending før år 1925 har ervervet borgerrett i fremmed stat, har tapt sin norske statsborgerrett selv om hun hele tiden har bodd i Norge, med mindre hun skriftlig har meldt til fylkesmannen at hun ønsker å gjenerverve norsk statsborgerrett.

Når telleren oppdager mangler eller feil i de enkelte leieboeres oppgaver på skjemaet, må han personlig henvende seg til leieboeren. Bare skrivefeil o.1. kan han rette på egen hånd.

IV.

Sluttarbeid.

Så snart kontrollen er fullført, skal telleren føre opp sammendrag av alle leilighetslistene på skjema 4 a (kretslisten). På dette skjema skal telleren også gi oppgaver over folketallet på øyer i tellingskretsen. Deretter leveres alle skjemaene til tellingslederen. Skjemaene må være ordnet etter nummer og pakket omhyggelig inn. Hvis det ikke har vært mulig å skaffe nøyaktige opplysninger om enkelte av beboerne i kretsen, f. eks. på grunn av bortreise, skal telleren legge en beskjed om dette øverst i pakken. I slike tilfelle må telleren skaffe de nødvendige tilleggsopplysninger så snart som mulig.

Samtidig som han leverer de utfylte listene til tellingslederen, leverer han også de listene som ikke er brukt.

Under arbeidet må telleren være oppmerksom på at det må gjøres så raskt som mulig, men at det samtidig må være nøyaktig.

Alle opplysninger må behandles konfidensielt og ikke gis videre til utenforstående.

Bilag 1. Eksempel på utfylt ledighetsliste.

Bilag 2. Herredsnavn som kan forveksles.



Bilag 2.

Alfabetisk oversikt over herredsnavn som kan forveksles









'Statistisk Sentralbyrå.

Sentralkontoret for folkeregistreringen.

Om folkeregistreringen. Rundskriv nr. 17 av 25. okt. 1950.

Rundskriv til kommunene om revisjon av folkeregistrene i samband med folketellingen 1. desember 1950.

Lov om folkeregistre av 15. november 1946, § 4, pålegger kommunene å revidere sine folkeregistre på grunnlag av opplysninger som innhentes ved statens folketelling, jfr. §§ 38 og 39 i forskrifter om ordningen og føringen av de kommunale folkeregistre, gitt i medhold av denne lov.

I samband med denne revisjonen vil folkeregistrene få følgende arbeidsoppgaver:

A. En forberedende gjennomgåelse av folketellingslistene for å kontrollere oppgavene over de oppførte midlertidig tilstedeværende på folketellingsstedet, herunder utsendelse av M-meldinger.

B. Besvarelse av M-meldinger som mottas fra andre folkeregistre og behandlingen av svar på utsendte M-meldinger.

C. Jamføring av folketellingslistene med kortene i oppholdsregister og hovedregister.

D. Opptelling av den registerførte befolkning og melding herom til Statistisk Sentralbyrå.

Arbeidet under A-C må være avsluttet og folketellingslistene sendt inn til Statistisk Sentralbyrå senest 31. januar 1951. Ved innsending av folketellingslistene skal bostedslistene sorteres etter tellingskretser og innen hver tellingskrets etter nummer på bostedslistene. Som vedlegg til folketellingslistene sendes de utfylte skjema U for personer som er midlertidig til stede, men fast bosatt i utlandet, og de mottatte svar på M-meldingene.

Det er nødvendig at denne frist blir overholdt. Det kan bare skje ved at registerførerne på forhånd har satt seg nøye inn i reglene på folketellingsskjemaet, tellerinstruksen og dette rundskrivet, forbereder revisjonsarbeidet i god tid, og sørger for at det blir påskyndet mest mulig. Forsinkelse og feil i en kommune vil føre til at en rekke andre kommuner heller ikke kan få avviklet arbeidet tidsnok.

Det er av stor betydning at revisjonsarbeidet blir utført grundig og samvittighetsfullt. Bare hvis registrene er riktige og helt å jour, vil kommunene kunne få den nytte av dem som hensikten er. Bl.a. er det nødvendig å ajourføre og kontrollere registeret hvis det skal kunne legges til grunn for opptaking av skattemantall, slik som forutsatt.

Mens revisjonen pågår, må melding om fødsler, dødsfall og inn- og utflyttinger som har funnet sted i tiden 1. desember 1950 inntil revisjonens avslutning ikke innføres på kortene i registeret, men oppbevares på betryggende måte. Innførsel i hovedregisteret skjer først når revisjonen er avsluttet og den registerførte befolkning er telt opp, se under avsnitt D. Flytteattester, flyttevarsler og melding på skjema 5 må derimot ekspederes på vanlig måte.



A. Forberedende gjennomgåelse av folketellingslistene for å kontrollere oppgavene over de oppførte midlertidig tilstedevævende på tellingsstedet.

1. Utsending av M-meldinger for personer med oppgitt fast bosted i annen kommune.

På folketellingslisten skal være oppført alle personer som var til stede på bostedet (i leiligheten) den 1. desember 1950, enten de var fast bosatt der eller bare var midlertidig til stede. Dessuten skal være oppført på folketellingslisten alle personer som på folketellingsdagen var midlertidig fraværende, men som var fast bosatt på stedet (gården, huset, leiligheten), jfr. reglene for utfylling av personoppgaven.

En del personer vil på folketellingsdagen av en eller annen grunn oppholde seg på et annet sted enn der de er fast bosatt. Når det gjelder personer som er fast bosatt i Norge, vil disse som regel finnes oppført både på folketellingslisten for det midlertidige oppholdssted og på folketellingslisten for det faste bosted. For å hindre at slike personer blir registrert og telt dobbelt, er det nødvendig at folkeregisteret kontrollerer bostedsoppgaven for dem som er oppført som midlertidig til stede og midlertidig fraværende.

For personer som i rubrikkene 6 og 8 på folketellingslisten oppgir at de er midlertidig til stede og fast bosatt i en annen norsk kommune, skal det skrives melding på skjema M til folkeregisteret på det faste bosted. Disse M-meldinger må skrives ut etter hvert som folkeregistrene får inn folketellingslistene, og alle M-meldinger må være sendt ut senest den 31. desember 1950 . Av omsyn til revisjonsarbeidet i andre folkeregistre er det absolutt nødvendig at denne fristen blir holdt.

En vil i denne forbindelse minne om at personer som er under behandling (oppholder seg) på sykehus, sinnssykehus, pleiehjem for syke, klinikker o. l., eller syke som er satt i privat pleie, etter gjeldende regler alltid skal regnes som midlertidig til stede på anstalten (eventuelt hos vedkommende private forpleier) og fast bosatt på det sted hvor de har sitt hjem eller hadde sitt faste oppholdssted før innleggelsen. Det må passes på at dette er gjort, og at M-melding blir sendt for dem som har sitt faste bosted i en annen kommune.

Dessuten vil en minne om at personer som oppholder seg på Svalbard er å betrakte som midlertidig til stede der, se rundskriv nr. 10 av 9. mai 1949.

2. Utskriving av U-melding for alle midlertidig tilstedeværende med fast bopel i utlandet.

For alle personer (norske og fremmede statsborgere og statsløse) som oppgir i rubrikk 8 på folketellingslisten at de er fast bosatt i utlandet, skal det skrives melding på skjema U til Statistisk Sentralbyrå. Samtidig avmerkes rubrikk 8 på folketellingslisten med et kryss.

3. Kontroll med tellingen av personer som oppgir at de både er midlertidig til stede og fast bosatt i samme kommune.

Oppgir en person at han er fast bosatt under en annen adresse i samme kommune hvor vedkommende er oppført som midlertidig til stede, må folkeregisteret undersøke om vedkommende står oppført på folketellingslisten for det oppgitte faste bosted som midlertidig fraværende. Er dette tilfelle, settes et kryss i rubrikk 8 på folketellingslisten for det midlertidige oppholdssted.

Er vedkommende ikke ført opp på folketellingslisten for det oppgitte faste bosted, men opptatt i hovedregisteret, føres han opp på folketellingslisten for det faste bosted som midlertidig fraværende, og det settes et kryss i rubrikk 8 på folketellingslisten for det midlertidige oppholdssted.

Er vedkommende ikke ført opp på folketellingslisten for det faste bosted og heller ikke opptatt i hovedregisteret, må folkeregisteret kreve nærmere forklaring om bostedsforholdet. Viser det seg da at han er fast bosatt i kommunen, opptas han i hovedregisteret. Samtidig føres han opp på folketellingslisten for det oppgitte faste bosted som midlertidig fraværende, og det settes et kryss i rubrikk 8 på folketellingslisten for det midlertidige oppholdssted. Er vedkommende flyttet inn fra en annen kommune, må flytteattest fra den tidligere kommune innhentes. Skulle det derimot vise seg at vedkommende ikke har fast bosted i kommunen og heller ikke i noen annen norsk kommune eller i utlandet, opptas han i hovedregisteret under den midlertidige adresse med tilføying av «u.f.b.» (uten fast bosted), og i rubrikk 6 på folketellingslisten skrives «b» istedenfor «m.t.». Dessuten skal det fylles ut en melding på skjema E3 til Statistisk Sentralbyrå.

4. Kontroll av midlertidig tilstedeværende med uoppgitt eller utilstrekkelig oppgitt fast bosted.

Hvis det av rubrikk 6 framgår at vedkommende bare er midlertidig til stede i kommunen, mens det i rubrikk 8 ikke er oppgitt fast bosted eller opplysningene er så mangelfulle at melding på skjema M ikke kan skrives ut, må folkeregisteret kreve nærmere opplysninger om hans faste bosted. Viser det seg at han sannsynligvis er registrert som fast bosatt i en annen norsk kommune ved folketellingen 3. des. 1946 eller senere, skrives ut M-melding slik som nevnt under pkt. 1. Viser det seg at han er fast bosatt i utlandet, går en fram som før forklart under pkt. 2. Viser det seg at han er uten fast bosted, skal han opptas i hovedregisteret under den midlertidige adresse med tilføying av «u.f.b.», og i rubrikk 6 på folketellingslisten skrives «b» istendenfor «m.t.». Dessuten fylles ut melding på skjema E3 til Statistisk Sentralbyrå, jfr. pkt. 3, siste avsnitt.



B. Besvarelse og behandling av M-meldingene.

1. Besvarelse av M-meldinger som mottas fra andre folkeregistre.

Når et folkeregister mottar melding på skjema M fra et annet folkeregister, må det straks undersøkes om vedkommende person er oppført på folketellingslisten på det faste bosted, enten som «b» eller «f». Dessuten må undersøkes om han er opptatt i hovedregisteret. Etter resultatet av de foretatte undersøkelser besvares M-meldingen ved å fylle ut skjemaets nederste del, som klippes av og sendes tilbake til folkeregisteret på det midlertidige oppholdssted.

Hvis vedkommende er oppført på folketellingslisten på det oppgitte faste bosted og dessuten opptatt i hovedregisteret, sendes M-meldingen tilbake til det midlertidige oppholdssted med påtegning om dette. Samtidig settes et kryss i rubrikk 7 på folketellingslisten for det faste bosted. Hvis det midlertidige oppholdssted på tellingsdagen ikke er riktig oppgitt på folketellingslisten for det faste bosted, må dette samtidig rettes i samsvar med M-meldingen.

Hvis den som folkeregisteret har mottatt M-melding for, er oppført på folketellingslisten som fast bosatt i kommunen, men ikke opptatt i folkeregisterets hovedregister, må folkeregisteret undersøke hvorfor han ikke er opptatt og i tilfelle skrive til folkeregisteret på det siste faste bosted etter flytteattest. Er flytteattesten ikke mottatt innen 31. januar 1951 (ved revisjonens avslutning), opptas vedkommende uten flytteattest på vanlig måte, og innberetning om dette sendes Statistisk Sentralbyrå på skjema E3. M-meldingen må ikke sendes tilbake før vedkommende er opptatt i hovedregisteret. Samtidig settes et kryss i rubrikk 7 på folketellingslisten.

Er vedkommende ikke oppført på folketellingslisten for det oppgitte faste bosted, men er opptatt i folkeregisterets hovedregister, innføres han på folketellingslisten som midlertidig fraværende på det oppgitte bosted; og M-meldingen tilbakesendes folkeregisteret på det midlertidige oppholdssted med bemerkning om at vedkommende er oppført på folketellingslisten og opptatt i folkeregisterets hovedregister.

Kan vedkommende ikke føres opp på folketellingslisten for et bestemt bosted, innføres han på en egen folketellingsliste omfattende personer hjemmehørende i kommunen, men for tiden uten fast adresse der.

Er vedkommende hverken oppført på folketellingslisten som fast bosatt eller opptatt i folkeregisterets hovedregister, sendes meldingen tilbake med bemerkning herom.

2. Behandlingen av mottatte svar på M-meldinger.

Går svaret fra folkeregisteret i den oppgitte bostedskommune ut på at vedkommende er ført opp på folketellingslisten som fast bosatt og at han er opptatt i hovedregisteret, setter en et kryss i rubrikk 8 på folketellingslisten for det midlertidige oppholdssted. Går svaret derimot ut på at vedkommende hverken er oppført på folketellingslisten som fast bosatt eller opptatt i hovedregisteret, må det foretas nærmere undersøkelse. Alt etter hvilke opplysninger som blir gitt, vil han bli å behandle enten som en som er uten fast bosted i Norge eller som en som er fast bosatt i oppholdskommunen. I siste tilfelle rettes betegnelsen «m.t.n til «b» i rubrikk 6 på folketellingslisten, og den oppførte adresse i rubrikk 8 strykes.



C. Jamføring av folketellinyslistene med kartene i oppholdsregister og hovedregister.

Før en går i gang med dette arbeid, må folketellingslistene for det enkelte bosted ordnes på samme måte som hovedregisteret.

1. Jamføring av de midlertidig tilstedeværende på folketellingslisten med kortene i oppholdsregisteret.

Alle personer som er avkrysset på folketellingslisten i rubrikk 8 som midlertidig til stede i kommunen og som oppgir å ha oppholdt seg der i 4 måneder eller mer, skal stå i oppholdsregisteret eller eventuelt i hovedregisteret på særskilt kort for midlertidig opphold i kommunen. Unntatt fra denne regel er personer som oppholder seg på sykehus, pleiehjem, sinnssykehus e.1. utenfor hjemstedskommunen. Disse er fritatt for meldeplikt om midlertidig opphold. Det må undersøkes om vedkommende person er registrert som midlertidig til stede og i tilfelle kontrolleres at opplysningene i folkeregisteret stemmer med dem som er gitt på folketellingslisten. Hvis en person som ifølge folketellingslisten har oppholdt seg midlertidig i kommunen i 4 måneder eller mer, ikke allerede har meldt sitt opphold til folkeregisteret, må registrering foretas på vanlig måte overensstemmende med § 31 i forskriftene til folkeregisterloven. Kortene for midlertidig opphold pr. 1. desember 1950 merkes med «Revisjonen 1950».

Kort for personer som har oppholdt seg midlertidig i kommunen, men som ikke lenger oppholder seg der, fjernes fra oppholdsregisteret (eventuelt hovedregisteret hvis de står der).

2. Jamføring av de personer som er oppført på folketellingslisten som fast bosatt i kommunen, med kortene i hovedregisteret for vedkommende bosted.

Når folkeregisteret har avsluttet kontrollen av rubrikkene 7 og 8 på folketellingslistene (oppgaven over midlertidig fraværende og over midlertidig til stede), vil listene vise hvilke personer som skal være oppført i hovedregisteret som fast bosatt i kommunen. Dette skal være alle personer som det ikke er satt kryss for i rubrikk 8, fordi de er midlertidig til stede.

Hvis det blant hovedregisterkortene for vedkommende bosted finnes kort for personer som ikke er oppført på folketellingslisten for dette bosted, tas kortet ut av hovedregisteret og legges i en mappe, hvor kortene ordnes alfabetisk.

Hvis det på folketellingslisten er oppført personer som det ikke finnes hovedregisterkort for under vedkommende bosted, undersøkes i navneregisteret under hvilken adresse vedkommende er registrert. Når en har funnet fram hovedregisterkortet (eventuelt fra den alfabetisk ordnede mappen hvor kortet er anbrakt, jfr. foran), sammenholdes opplysningene på kortet med folketellingslisten, og suppleres i tilfelle fra denne. Samtidig noteres den nye adresse på hovedregisterkortet og navnekortet.

Hvis en person som er oppført på folketellingslisten ikke finnes blant registerkortene for vedkommende bosted og heller ikke kan ses å være opptatt i hovedregisteret under en annen adresse i kommunen, skal vedkommende føres opp på en liste, og en går fram som anført under pkt. C.4.

Av de kort som er tatt ut av hovedregisteret fordi, som foran nevnt, vedkommende person ikke sto oppført på folketellingslisten for vedkommende bosted, vil det - når en har gått igjennom alle folketellingslistene - antakelig bli igjen noen som ikke finnes på folketellingslistene. Disse blir å behandle som nevnt under pkt. C. 5.



3. Kontroll med at de enkelte oppgaver for hver person i hovedregisteret stemmer overens med folketellingslistene.

For hver enkelt person må det sørges for at oppgavene i hovedregisteret stemmer med oppgavene på folketellingslisten. Samtidig må det påses at alle rubrikker på folketellingslisten er fylt ut i samsvar med reglene på skjemaet og i tellingsinstruksen. Hvis dette ikke er tilfelle, må de manglende opplysninger innhentes. Oppdager registerføreren ved hjelp av registerkortet at en opplysning på folketellingslistene åpenbart er feil, rettes listene. Dersom en opplysning som skal stå på hovedregisterkortet enten mangler eller ikke stemmer med tilsvarende oppgaver på folketellingslisten, skal opplysningen fra folketellingslisten overføres på kortet og eventuelt kontrolleres senere. Under dette arbeid må en legge særlig vekt på å kontrollere følgende

a) Etternavn og fornavn: Det må sørges for at etternavn og fornavn er riktig skrevet på registerkortet. Det skal stå fullt navn, og bruk av forbokstaver (f. eks. Karl J. Nilsen) må ikke forekomme. Er et barn registrert uten navn, må navnet føres på registerkortet i samsvar med navneoppgaven for folketellingslisten. Skulle det være nyttet et annet slektsnavn på folketellingslisten enn på hovedregisterkortet, må det gjøres et notat om dette på kortet og forholdet undersøkes nærmere etter at revisjonen er avsluttet. Om behandlingen av navnesaker vises til «Navneloven med instruks og veiledning» utgitt av Justisdepartementet. Den er tidligere sendt til folkeregistrene.

b) Fødselsdag, -måned og -år: Dersom oppgavene på folketellingslisten og hovedregisterkortet ikke er de samme, må dette noteres på kortet. Det må senere undersøkes hva som er riktig.

c) Yrke og stilling: Yrkesrubrikken må føres å jour etter folketellingslisten og «1950a føyes til for å betegne at oppgavene gjelder yrket eller stillingen på dette tidspunktet.

d) Statsborgerrett: Dersom en tidligere registrert statsborger eller statsløs oppgir at han er blitt norsk statsborger, må dette noteres på registerkortet og kontrolleres senere.

e) Ekteskap: Er en person oppført på folketellingslisten som gift, men ikke i hovedregisteret, må en gå fram slik: Dersom begge ektefeller har vært bosatt i kommunen før ekteskapet, sørges det for at begge hovedregisterkortene blir satt ander nåværende adresse; og ellers går en fram som bestemt i § 11 i forskriftene til folkeregisterloven. Hustruens navnekort som ugift skal bli stående som før i navneregisteret, men det gjøres merknad om giftermålet og om hennes navn som gift. Dessuten må det skrives ut særskilt navnekort på hennes nye navn, og her noteres hennes adresse som gift. Har den ene ektefelle flyttet inn fra en annen kommune, må det skaffes flytteattest fra den kommune hvor ektefellen sist var fast bosatt. Ellers blir framgangsmåten som forklart ovenfor.

Går det fram av folketellingslisten at det på andre måtet har skjedd forandringer i den ekteskapelige stilling uten at dette er registrert i folkeregisteret, må også disse forandringene noteres på registerkortene (e for enke eller enkemann, sep. for separert, sk. for skilt).

f) Barn: Folkeregistre som ennå ikke har skrevet ut egne hovedregisterkort for barn under 15 år, må passe på at det blir skrevet ut hovedregisterkort for alle som har fylt 15 år. Er det ikke allerede skrevet ut særskilt hovedregisterkort for alle barn under 15 år, hør disse om mulig skrives ut etter folketellingslistene samtidig med revisjonen, idet minste forsåvidt gjelder opplysningene om barnets navn, kjønn, fødselsdag og -år og fødested. Disse opplysningene skal dessuten føres opp både på morens og farens kort dersom foreldrene bor sammen, og ellers på kortet til den av foreldrene som barnet bor hos. Har et barn et annet etternavn enn det som foreldrenes kort lyder på, skal dette etternavnet føyes til i merknadsrubrikken rett ut for de andre opplysningene om barnet. Når det gjelder adoptivbarn, viser en til rundskriv nr. 5 av 25. juni 1948, der det framgår at hovedregisterkortene ikke skal inneholde opplysninger som peker hen på et adopsjonsforhold.

På det reviderte registerkort stemples eller skrives: «Revisjon 1950», og samtidig settes en hake (V) til høyre i navnerubrikken (rubrikk 3) på folketellingslisten.

4. Framgangsmåten når det gjelder personer som er oppført på folketellingslisten som fast bosatte, men som ikke. er opptatt i hovedregisteret.

De personer det her gjelder kan være:

a) Barn hvis fødsel ikke er meldt til folkeregisteret. Disse opptas i hoved registeret på grunnlag av folketellingslisten.

b) Personer som er fast bosatt i kommunen, men som ikke har meldt sin innflytting til kommunen. Som regel vil folketellingslisten (rubrikk 25) vise hvilken kommune vedkommende var fast bosatt i sist. Det må da straks skrives til folkeregisteret på det tidligere faste bosted etter flytteattest, slik at vedkommende i tilfelle kan bli strøket av hovedregisteret på det sistnevnte sted og eventuelt strøket på folketellingslisten der, hvis han er oppført på den. Når flytteattesten fra det tidligere bosted er mottatt, tas vedkommende opp i hovedregisteret. Er flytteattesten ikke kommet inn før avslutningen av revisjonen (31. januar 1951), tas vedkommende likevel opp i hovedregisteret; men i så fall må det senere sendes melding om dette til Statistisk Sentralbyrå på skjema E3.

Skulle det ikke gå fram av folketellingslisten (rubrikk 25) hvor vedkommende tidligere var bosatt, må folkeregisteret kreve nærmere opplysning om hans bostedsforhold. Viser det seg at vedkommende har hatt fast bosted i en annen kommune, blir framgangsmåten som nevnt foran. Viser det seg at han er flyttet inn fra utlandet, tas han opp i hovedregisteret som tilflyttet fra utlandet; og vanlig melding på skjema E 1 sendes til Statistisk Sentralbyrå. Viser det seg at vedkommende tidligere hverken har hatt fast bosted i noen annen norsk kommune eller i utlandet, eller kan hans bostedsforhold ikke bringes på det rene trass i grundige undersøkelser, skal han opptas i hovedregisteret uten flytteattest; og vanlig melding på skjema E3 sendes til Statistisk Sentralbyrå. Skulle det senere vise seg at en person som er opptatt i hovedregisteret uten flytteattest, er tatt opp i hovedregisteret og ført opp på folketellingslisten i en annen kommune som fast bosatt, må folkeregisteret på det nåværende bosted sende krav om flytteattest til det tidligere bosted. Når denne flytteattest mottas, må den straks sendes videre til Statistisk Sentralbyrå med opplysning om at den angår en person som er opptatt uten flytteattest ved tellingen.

c) Personer som i virkeligheten bare er midlertidig til stede i kommunen. I slike tilfelle skal folkeregisteret sende melding på skjema M til den bostedskommunen som det viser seg at vedkommende er fast bosatt i. Svarer folkeregisteret der at vedkommende er opptatt i hovedregisteret og oppført på folketellingslisten som fast bosatt og midlertidig fraværende, rettes «b» til «m.t.» på folketellingslisten for det midlertidige oppholdssted. Kan det faste bosted ikke bringes på det rene trass i grundige undersøkelser, skal vedkommende opptas i hovedregisteret uten flytteattest, og melding på skjema E 3 sendes Statistisk Sentralbyrå. Skulle det senere vise seg at vedkommende likevel er opptatt i hovedregisteret i en annen kommune, må folkeregisteret sende krav om flytteattest til det tidligere bosted og sende flytteattesten videre til Statistisk Sentralbyrå med opplysning om at den angår en person som er opptatt uten flytteattest ved tellingen, jfr. under pkt. b foran.



5. Framgangsmåten når det gjelder personer som er opptatt i hovedregisteret, men som ikke er ført opp på folketellingslistene som fast bosatte.

Som nevnt i punkt C 2, må hovedregisterkortene for personer som er opptatt i hovedregisteret, men som ikke er oppført på folketellingslistene som fast bosatte, tas ut av folkeregisteret og holdes skilt fra de andre registerkortene i en alfabetisk ordnet mappe. Det kan tenkes at behandlingen av disse tilfellene blir klarlagt ved mottakingen av M-meldinger fra andre folkeregistre. Men lykkes ikke dette, må det foretas undersøkelser for å bringe på det rene om vedkommende virkelig er fast bosatt i kommunen.

Viser det seg at vedkommende virkelig er fast bosatt i kommunen, men uteglemt ved folketellingen, må han føres opp på folketellingslisten. Det må i størst mulig utstrekning sørges for at alle spørsmål på folketellingslisten blir riktig besvart.

Viser det seg at vedkommende er død, overføres hans hovedregisterkort til avgangsregisteret for døde. Reglene i § 10 i forskriftene til folkeregisterloven må da følges.

Viser det seg umulig å få rede på om vedkommende er fast bosatt i kommunen eller ikke, må han betraktes som forsvunnet, og hovedregisterkortet skal da overføres til avgangsregisteret for forsvunne. Melding om dette må sendes til Statistisk Sentralbyrå på skjema E4. Dersom det etter avslutningen av revisjonen skulle vise seg at en av de personer som er overført til avgangsregisteret for forsvunne, på ny har bosatt seg i kommunen eller at vedkommende er fast bosatt i en annen norsk kommune eller i utlandet, skal en følge de regler som er gitt i rundskriv til folkeregistrene av 1. august 1947, § 9 om kvartalsinnberetninger.

6. Navneregisteret.

Kortene i navneregisteret må rettes opp i samsvar med og samtidig med opprettingen av hovedregisterkortene. Skrives det ut nytt hovedregisterkort, må det samtidig skrives ut tilhørende navnekort for vedkommende person

.

D. Opptelling av den registerførte befolkning og melding til Statistisk Sentralbyrå, jfr. § 42 i Forskriftene til f olkeregisterloven.

Straks revisjonen av hovedregisteret er avsluttet, skal folkeregisteret foreta en nøyaktig opptelling av den registrerte befolkning som var fast bosatt i kommunen pr. 1. desember 1950. Da oppgaven skal vise forholdet på folketellingsdagen, skal, som tidligere nevnt, meldinger som mottas om fødsler, dødsfall og inn- og utflyttinger som har funnet sted etter 30. november 1950, ikke registreres før revisjonen er ferdig og den registrerte befolkning pr. 1. desember 1950 er telt opp. Da det vil ta et par års tid før detaljerte opplysninger om resultatene av folketellingen 1950 vil kunne foreligge, og det er av den største interesse for sentraladministrasjonen så hurtig som mulig å få en oversikt ikke bare over det samlede folketall i landet, men også over hvor mange menn og kvinner vi har i de enkelte aldersklasser, vil Byrået be folkeregisteret å telle opp den registrerte befolkning etter kjønn og alder, slik som skjema O viser. Byrået går ut fra at en slik oppgave også vil være til stor nytte for kommunens egen administrasjon.

I stedet for den vanlige kvartalsmelding på skjema D skal det av hensyn til revisjonen pr. 1. desember 1950 gis særskilt oppgave over de forandringer som hadde funnet sted (1) i tiden 1. oktober til og med 30. november og (2) i desember måned. Se skjema O. En gjør merksam på at i oppgave (1) for de to første måneder av kvartalet også skal tas med alle fødsler, dødsfall og flyttinger som ikke er blitt meldt tidligere, men som registerføreren under revisjonen oppdager har funnet sted, herunder alle personer som på grunnlag av folketellingen er blitt opptatt i hovedregisteret «uten flytteattest» eller er blitt overført til avgangsregisteret som «forsvunnet». -- I oppgave (2) skal bare tas med de forandringer som har funnet sted etter 1. desember og som det ikke er tatt hensyn til under den foran omhandlede opptelling av hovedregisteret. Ved hjelp av tallet for den samlede tilgang og avgang i desember måned og det reviderte tall for den registrerte befolkning pr. 1. desember 1950, beregnes endelig størrelsen av den registrerte befolkning ved utgangen av året.

Meldinger til Statistisk Sentralbyrå på skjema O skal sendes inn senest 1. mars 1951. Som bilag vedlegges alle flytteattester for personer innflyttet i 4. kvartal eller tidligere, og de utfylte E-skjemaer (jfr. veiledningen foran).

Kvartalsoppgavene for 1. kvartal 1951 skal som vanlig gis på skjema D og sendes inn senest 15. april 1951.

Skjema til bruk for de meldinger som er nevnt i dette rundskriv vil bli sendt folkeregistrene senere.



Petter Jakob Bjerve.

Julie E. Backer.