/ UiT Norges arktiske universitet
 

Instrukser og skjemaer til folketellinga 1946

Instruks for tellerne i byene
Alminnelige bestemmelser. Tellingsmateriale
Utdeling av skjemaene
Innsamling og kontroll av oppgavene
Sluttarbeid

Instruks for tellerne i landdistriktene
Alminnelige bestemmelser. Tellingsmateriale
Forberedelse til tellingen
Om selve tellingen
Sluttarbeid
Alfabetisk oversikt over herredsnavn som kan forveksles



Folketelling i Norge 3. desember 1946.

Instruks for tellerne i byene.

I.

Alminnelige bestemmelser. Tellingsmateriale.

Tellingen ledes av ordføreren eller den han gir fullmakt til det. Tellerne skal rette seg etter de instrukser tellingslederen gir.

Hver teller skal utføre tellingen i en bestemt tellingskrets. Han får utlevert denne instruks og så mange skjemaer nr. 1, 3 og 4a som han trenger.

Før telleren begynner arbeidet, må han lese nøye igjennom instruksen og skjemaene. Er det ting som står uklart for ham, bør han konferere med tellingslederen.

Skjema 1, husholdningslisten, er hovedskjemaet ved tellingen. Det inneholder opplysning om hver enkelt person. Alle som bor i vedkommende leilighet skal være med, også de midlertidig fraværende, og dessuten alle som var midlertidig til stede 3. desember kl. 0 (se skjema 1, spørsmål 7 og 8 på personoppgaven med forklaring).

På side 5 skal det gis boligoppgave for hver enkelt husholdning i leiligheten.

Skjema 1 skal fylles ut av husfar eller husmor.

Skjema 2, huslisten. En husliste skal fylles ut av huseier eller bestyrer for hver særskilt bygning. Hvis ingen representant for eieren bor i gården, kan telleren be en av leieboerne om å påta seg huseierens arbeid ved tellingen. Kan dette ikke ordnes, må telleren selv gjøre arbeidet.

Huslistene er nummerert av tellingslederen med huslistenr, tellingskretsnr. og gatenr.

Skal det fylles ut særskilte skjemaer for flere bygninger med samme gatenr., må telleren skrive a, b, c etter huslistenummeret.

Skjema 4 a, kretslisten, inneholder utdrag av huslistene. Telleren skal utarbeide kretslisten, som også er nummerert av tellingslederen.

lI.

Utdeling av skjemaene.

Når telleren har fått skjemaene, skal han dele dens ut til husvertene, senest lørdag 30. november. Han leverer en husliste for hver bygning og så mange husholdningslister som det er leiligheter i gården. Blir det ikke plass til alle personer i en leilighet på en husholdningsliste, må det deles ut en ekstra liste. Pensjonater, større hoteller, anstalter, militærleirer m.v. må få flere skjemaer.

Samtidig med utdelingen gir telleren husverten (bestyreren) beskjed om det han skal gjøre, og pålegger ham å lese nøye gjennom alle skjemaene og utfyllingsreglene. Telleren gjør spesielt oppmerksom på hvilke personer skal føres opp som bosatte og hvilke som midlertidig til stede. Husvertens arbeid med tellingen er følgende:

Han skal nummerere alle husholdningslistene fra ltr. 1 og utover, og føre opp huslistens og tellingskretsens nummer og husets adresse (se skjema 2, første side). Deretter deler han husholdningslistene ut til leieboerne.

Husverten må si til leieboerne at skjemaene skal fylles tit nøyaktig og leveres tilbake 3. desember eller senest torsdag 5 desember. Han bør gjøre oppmerksom på at både midlertidig fraværende og midlertidig tilstedeværende personer skal være med på skjemaet.

Hotellverter, herbergsbestyrere m.v. m å uttrykkelig få pålegg om å fylle ut oppgaver for alle nattegjester om morgenen tirsdag 3. desember.

Til bestyrere av større anstalter, sykehus, gamlehjem, fengsler osv. skal telleren foruten skjemaene utlevere et eksemplar av tellerinstruksen. Det fylles ut en felles husholdningsliste for selve anstalten (: for pasienter, pensjonærer, tjenerskap m..v.) og en særskilt liste for hver familie som fører privat husholdning. Tjenere, losjerende og nattegjester i delt private husholdning skal være med p å listen for vedkommende familie. For alle hjemløse personer i fengsler, arbeidsanstalter, herberger m. v. skrives: «Uten fast bopel» i rubrikk 8 på personoppgaven, skjema 1.

Så snart verten har fått husholdningslistene tilbake fra leieboerne, fyller han ut huslisten (skjema 2). For å fylle ut huslisten må han gjennomgå husholdningslistene. Finner han at det er feil p å noe skjema, må han rette feilene etter konferanse med leieboerne. Huslisten må være ferdig, så innsamlingen av skjemaene kan begynne fredag 6. desember. III.

Innsamling og kontroll av oppgavene

Telleren begynner å samle inn skjemaene (6. desember. Han skal på stedet gjennomgå skjemaene sammen med husverten eller en stedfortreder for verten. Først undersøkes om personene er nummerert etter hverandre i hver husholdning, og om husholdningslistene er lagt inn i huslisten. Deretter kontrolleres at sammendragsoppgavene over antall menn og kvinner som er bosatt og til stede, midlertidig fraværende eller midlertidig til stede, stemmer med husholdningslistene. Derpå kontrolleres boligoppgaven på skjema 1, side 5. I tvilstilfelle må telleren ikke rette noe uten å spørre vedkommende leieboer. Personoppgavene må gjennomgås nøyaktig. Telleren undersøker om alle spørsmål er besvart og skal legge særlig vekt p å følgende:

Spørsmål 7 og 8. Undersøk så vidt mulig at utfyllingsreglene er fulgt nøyaktig. Husk at alle som bor i leiligheten skal tas med, også de fraværende, og alle som var midlertidig til stede 3. desember kl. 0. De som tellingsnatten oppholdt seg på steder hvor de ikke kan bli tellet, må regnes som tilstedeværende i det hus de først kommer til 3. desember eller senere. Oppholdsstedet, (for de midlertidig fraværende) og bostedet (for de midlertidig tilstedeværende) må angis så nøyaktig mulig. Foruten herredets eller byens navn m å gate (vei) nr. eller garden, (stedets) navn oppgis. (Angående herredsnavnene se nedenfor under spørsmål l0). For den som er fraværende i utlandet, er det tilstrekkeleg å oppgi vedkommende land. Hvis oppholdsstedet er ukjent for fraværende sjøfolk, oppgis båtens navn med tilføyelse: «ei utenriksfart» eller «i kystfart».

Spørsmål 10 . En del herredsnavn er ikke nok til å betegne fødestedet, fordi flere herreder har samme eller meget like navn, se bilag 2.

Spørsmål 13. Dette spørsmål skal bare besvares av dem som har giftet seg etter 1. januar 1940, men hvis ekteskap nå er oppløst på grunn av separasjon, skilsmisse eller ektefellens død.

Spørsmål 15, 16, 17 og 18 kreves fullstendig besvart for alle personer. Telleren må sette seg godt inn i de enkelte punkter i utfyllingsreglene. For alle arbeidere og funksjonærer gjelder det å passe på at deres arbeidsstilling er nøyaktig angitt under 15, og at det under 17 er angitt ved hva slags bedrift de er ansatt.

Spørsmål 17 II. Forsørgerens hovedyrke må oppgis nøyaktig for alle privat forsørgede som ikke forsørges av hovedpersonen. Navnet på den bedrift osv. hvor forsørgeren er ansatt behøves ikke, bare hva slags bedrift (f. eks. klinker på skipsbyggeri).

Spørsmål 21 rnå besvares av alle som er født i 1924 eller tidligere. De som hadde yrke i 1939, oppgir dette (arbeidsstilling og virksomhetens art). De som var uten yrke, oppgir hva de levde av, f. eks. formue, alderstrygd, forsørget av . . . . (forsørgerens yrke).

Spørsmål 23. Statsborgerskap i Norge har følgende:

1. De som er født av norske foreldre i eller utenfor Norge. Er foreldrene statsborgere i forskjellige land, er det farens statsborgerrett som er avgjørende for ektebarn, morens for barn utenfor ekteskap.

2. Utenlandsk mann og utenlandsk ugift kvinne som er født i Norge og har bodd her uavbrutt til sitt fylte 22de år, dersom vedkommende ikke har bevist at han har fremmed statsborgerrett.

3. Utenlandsk kvinne sorn er eller har vært gift utenlandsk mann og er blitt boende i Norge.

4. Er familiefaren utvandret, beholder familien som er igjen her norsk statsborgerrett, dersom mannen ikke har fått utenlandsk statsborgerrett og overført den på familien.

Utvandrede norskfødte personer får igjen norsk statsborgerrett når de kommer tilbake og tar fast bopel her. Har vedkommende vunnet frem med statsborgerrett, får han ikke den norske igjen før han har tapt den fremmende.

5. Innvandrede utlendinger som har fått statsborgerbrev.

NB. Hustru og ugifte ektebarn under 18 år har samme statsborgerrett som familiefaren.

NB. Norsk kvinne som er gift med en utlending beholder sin norske statsborgerrett så lenge hun bor i Norge.

Når telleren oppdager mangler eller feil i den enkelte leieboers oppgaver på skjema 1, må han personlig henvende seg til leieboeren. Bare skrivefeil o. l. kan han rette på egen bånd.

IV.

Sluttarbeid.

Straks tellingen er fullført skal telleren føre opp sammendrag av alle huslistene på skjena 4 b) (kretslisten). På dette skjema skal telleren også gi særskilte oppgaver over folketallet i hussamlinger og på øyer i tellingskretsen. Disse oppgavene er meget, viktige og må fylles ut nøyaktig. Deretter leveres alle skjemaene til den av tellingsstyrets medlemmer som bar med tellingen i kretsen. Skjemaene må være ordnet etter nummer og omhyggelig pakket inn. Hvis det bar vært umulig å skaffe nøyaktige oppgaver for enkelte av beboerne i kretsen, f.eks.på grunn av bortreise, skal telleren legge en beskjed om det øverst i pakken. I slike tilfelle må telleren skaffe de nødvendige tilleggsopplysninger så snart som mulig. Han skal også levere ubrukte skjema tilbake til tellingsstyret og gi styret en oppgave over den tid som er brukt til tellingsarbeidet, og en nota over de utlegg han kan ha hatt.

Under sitt arbeid må telleren være oppmerksom på at dette må utføres så raskt som mulig, men at det samtidig må være nøyaktig.

Alle opplysninger må behandles konfidensielt og ikke meddeles utenforstående.



Bilag I. Eksempel på utfylt husholdningsliste.

Bilag 2. Herredsnavn som kan forveksles.

Bilag 2.

Alfabetisk oversikt over herredsnavn som kan forveksles.



Folketelling i Norge 3. desember 1946.

Instruks for tellerne i landdistriktene.

I.

Alminnelige bestemmelser. Tellingsmateriale.

'fellingen skal ledes av et styre som består av ordføreren og 3 av Herredsstyrets medlemmer.

Telleren skal først og fremst rette seg etter den beskjed han får fra tellingsstyret eller fra de enkelte medlemmer i styret. Tellingsstyret setter faste og greie grenser for den krets telleren skal ha og gir telleren rettledning om grensene. Han får utlevert denne instruksen, en liste over de særskilt skyldsatte bruk i kretsen og så mange skjemaer nr. 3 og 4 b som han trenger.

Før han begynner med arbeidet bør han lese nøye igjennom instruksen og skjemaene. Er det ting som står uklart for ham, bør han rådspørre et medlem av tellingsstyret.

Skjema 3, huslisten, er hovedskjemaet ved tellingen. Det inneholder opplysning om hver enkelt person. Alle som bor på vedkommende bosted skal være med, også de midlertidig fraværende, og dessuten alle som 3. desember kl. 0 var midlertidig tilstede. (Se spørsmål 7 og 8 på personoppgaven med forklaring.)

Fyll bare ut en liste for hvert bosted, selv om det er flere våningshus der. (Se første side på skjemaet.) På side 5 skal det oppgis hvor mange rom og hvor mange bosatte personer det er i hver enkelt husholdning.

Skjema 4 b, kretslisten, er bestemt til det sammendrag for hele kretsen som telleren setter opp til slutt.

II.

Forberedelse til tellingen.

Ved hjelp av matrikkelen legger telleren først en fast rute for tellingen. Det gjelder at han ordner seg slik at han på beste og snareste måte kan komme til alle bosteder i tellingskretsen.

En må være oppmerksom på at matrikkelen ikke er ført helt å jour og at det derfor kan finnes bosteder som ikke er ført opp i matrikkelen.

Ligger enkelte bosteder så avsides at det blir altfor tungvint og kostbart å besøke dem særskilt, bør telleren i forveien ordne seg slik at skjemaene for disse bosteder blir fylt ut på beste måte. Dette kan skje ved at han får en pålitelig person som bor noenlunde nær et slikt bosted til å gjøre tellingsarbeidet. I så fall bør telleren be sognepresten på stedet om å kontrollere oppgavene på grunnlag av kirkebøkene. Om fremgangsmåten i slike tilfelle bør telleren rådspørre det medlem av tellingsstyret som har med tellingen i kretsen. På skjemaer som man har funnet det nødvendig å fylle ut slik, skriver man "avsides".

Til bestyrere av alle slags større anstalter og felleshusholdninger (hoteller, sykehus, fengsler, militærleirer osv.) må tellerne dele ut skjemaene før tellingen begynner. Disse bør også få hver sitt eksemplar av denne instruksen med pålegg om å felle ut alle skjemaene for anstalten. Telleren bør spesielt gjøre oppmerksom på hvilke personer skal føres opp som bosatte og hvilke som midlertidig til stede. Det fylles ut en felles husliste for selve anstalten: for hotellgjester, pasienter, tjenerskap m. m.) og en særskilt husliste for de familier som fører privat husholdning. Tjenere, losjerende og nattegjester i den private husholdning skal være med på skjemaet for vedkommende familie. Telleren må se etter at skjemaene er ordentlig fylt ut.

Når det gjelder større leiegårder o. l., kan det også være best å dele ut skjemaene i forveien og be eieren eller bestyreren sørge for at de blir ordentlig fylt ut til tellerem kommer igjen. Telleren må selv etter eget skjønn få avgjøre når han vil bruke en slik fremgangsmåte.

III.

Om selve tellingen.

Selve tellingen begynner tirsdag mergen 3. desember 1946, og fortsetter uavbrutt de følgende virkedager til den er fullført. Telleren må innestå for at ingen bosteder eller personer blir uteglemt ved tellingen, og for at hvert skjema blir omhyggelig fylt ut.

Tellingen av personer om bord på fartøyer utføres av funksjonærer ved tollvesenet. Men ligger det noe fartøy innenfor tellingskretsen et sted det ikke er tollstasjon, så føreren ikke har fått noen skipsliste fra tollvesenet, fyller telleren ut en husliste for alle som lå om bord natt til 3. desember; de andre skal telles i land.

Bortsett fra enkelte meget avsidesliggende hus som måtte forekomme - se ovenfor - må telleren selv besøke hvert enkelt våningshus og fylle ut skjemaene mens han er der. Når telleren kommer til et bosted, setter han først nummer på skjema 3 (se side 1 på skjemaet). Så skriver han opplysningene om hver person som bor på gården, og hver som var midlertidig til stede 3. desember kl. 0 etter reglene på side 6. Etter hvert som telleren er ferdig med personene i en husholdning, skal han fylle ut boligoppgaven for vedkommende husholdning på side 5. Personene i hver enkelt husholdning får nummer fra nr. 1 og utover. Om utfyllingen skal en ellers merke seg:

Spørsmål 7 og 8. Telleren må sette seg godt inn i utfyllingsreglene, så han er klar over hvilke personer skal regnes som bosatt på et sted og hvilke ikke. Husk på at skolebarn og syke som er horte fra familiehjemmet, skal regnes som midlertidig til stede (mt) der de oppholder seg, og som bosatte, men midlertidig fraværende (f) i familiehjemmet. For omstreifere o. 1. skrives: Uten fast bopel. De som tellingsnatten oppholdt seg på steder hvor de ikke kan bli tellet, må regnes som tilstedeværende i det hus de først kommer til 3. desember eller senere. Oppholdsstedet (for de midlertidig fraværende) og bostedet (for de midlertidig tilstedeværende) må angis så nøyaktig som mulig. Foruten herredets eller byens navn må gate (vei) nr. eller gårdens (stedets) navn oppgis. (Angående herredsnavnene, se nedenfor under spørsmål 10.) For dem som er fraværende i utlandet, er det tilstrekkelig å oppgi vedkommende land. Hvis oppholdsstedet er ukjent for fraværende sjøfolk, oppgis båtens navn med tilføyelse «i utenriksfart» eller «i kystfart».

Spørsmål 10. En del herredsnavn er ikke nok til å betegne fødestedet, fordi flere herreder har samme eller meget like navn - se bilag 2.

Spørsmål 15, 16, 17 og 19 kreves fullstendig besvart for alle personer. Telleren må sette seg godt inn i de enkelte punkter i utfyllingsreglene. Merk særlig alt som står om gårdbrukere og småbrukere, tjenere og jordbruksarbeidere. For funksjonærer og arbeidere må navnet på arbeidsstillingen oppgis nøyaktig under spm. 15 og arbeidsgiverens virksomhet under spm. 17.

Spørsmål 17 II Forsørgerens hovedyrke må oppgis nøyaktig for alle privat forsørgede som ikke forsørges av hovedpersonen. (Se regler for utfylling, spm. 17, II.)

Spørsmål 21 må besvares av alle som er født i 1924 eller tidligere. De som hadde yrke i 1939, oppgir dette (arbeidsstilling og virksomhetens art). De som var uten yrke, oppgir hva de levde av, f.eks. formue, alderstrygd, forsørget av (forsørgerens yrke).

Spørsmål 23. Statsborgerrett i Norge har følgende:

1. De som er født av norske foreldre i eller utenfor Norge. Er foreldrene statsborgere i forskjellige land, er det farens statsborgerrett som er avgjørende for ektebarn, morens for barn utenfor ekteskap.

Utenlandsk mann og utenlandsk ugift kvinne som er født i Norge og har hatt fast bopel her til sitt fylte 22de år, dersom. vedkommende ikke har bevist at han har fremmed statsborgerrett.

2. Utenlandsk kvinne som er eller har vært gift med norsk mann og er blitt boende i Norge.

Er familiefaren utvandret, beholder familien som er igjen her norsk statsborgerrett, dersom mannen ikke har fått utenlandsk statsborgerrett og overført den på familien. Utvandrede norskfødte personer får igjen norsk statsborgerrett når de kommer tilbake og tar fast bopel her. Har vedkommende vunnet frem med statsborgerrett, får han ikke den. norske igjen før han har tapt den fremmede.

3. Innvandrede utlendinger som har fått statsborgerrettsbevilling og har avlagt løfte (ed) til konstitusjonen.

Hustru og ugifte ektebarn under 18 år har samme statsborgerrett som familiefaren.

. Norsk kvinne som er gift med en utlending beholder sin norske statsborgerrett så lenge hun hor i Norge.

Når oppgaver er fylt ut for alle personer og alle husholdninger i bostedet, besvares spørsmålene på skjemaets første side.

Hvis telleren ikke treffer noen som kan gi nødvendige opplysninger for et bosted, bør han gi beskjed om når han kommer igjen, så han er sikker på å treffe vedkommende.

IV.

Sluttarbeid.

Straks tellingen er fullført skal telleren føre opp sammendrag av alle huslistene på skjena 4 b) (kretslisten). På dette skjema skal telleren også gi særskilte oppgaver over folketallet i hussamlinger og på øyer i tellingskretsen. Disse oppgavene er meget, viktige og må fylles ut nøyaktig. Deretter leveres alle skjemaene til den av tellingsstyrets medlemmer som bar med tellingen i kretsen. Skjemaene må være ordnet etter nummer og omhyggelig pakket inn. Hvis det bar vært umulig å skaffe nøyaktige oppgaver for enkelte av beboerne i kretsen, f.eks.på grunn av bortreise, skal telleren legge en beskjed om det øverst i pakken. I slike tilfelle må telleren skaffe de nødvendige tilleggsopplysninger så snart som mulig. Han skal også levere ubrukte skjema tilbake til tellingsstyret og gi styret en oppgave over den tid som er brukt til tellingsarbeidet, og en nota over de utlegg han kan ha hatt.

Under sitt arbeid må telleren være oppmerksom på at dette må utføres så raskt som mulig, men at det samtidig må være nøyaktig.

Alle opplysninger må behandles konfidensielt og ikke meddeles utenforstående.

Bilag 1. Eksempel på utfylt husholdningsliste.

Bilag 2. Herredsnavn som kan forveksles.

Bilag 2.

Alfabetisk oversikt over herredsnavn som kan forveksles