/ UiT Norges arktiske universitet
 

Instrukser og skjemaer til folketellinga 1930

Følgende nye spørsmål

Oversikt over tellingsutgiftene

Rundskrivelser og skjemaer ved Folketellingen i desember 1930.

Om opgavene over inntekt og formue ved Folketellingen, 1 desember 1930.

Veiledning for ligningsnevndenes opgaver over formue og inntekt ved folketellingen I desember 1930.

Instruks for tellerne i landdistriktene.

Instruks for tellerne i byene.

Skjemaer

144 Bilag 1.

Oplysninger om tellingen, fremgangsmåten og utgiftene.

Ved sekretær Ch. W. Røgeberg.

Den første almindelige folketelling i Norge blev holdt 15. august 1769. (1) Derefter har man hatt folketellinger 1. februar 1801, 30. april 1815, 27. november 1825,29. november 1835, 31. desember 1845,1855, 1865, 1875 og 1890, 3. desember 1900 og 1. desember 1910, 1920 og 1930. Den siste telling blir den 14de i rekken.

Ved tellingen i 1930 brukte man familielister, som i 1900 og 1910, d. v. s. man brukte en tellingsliste for hvert bosted i bygdene og for hver leilighet i byene. 1 1920 derimot gikk man tilbake til tellemåten fra 1890 med personsedler. Ved tellingen i 1930 blev bearbeidelsen utført ved hjelp av maskiner (Hollerith system) som i 1900 og 1910, og det er da mest praktisk å bruke familielister.

Opgavene over trossamfunn lyter og statsborgerskap blev bearbeidet ved håndsortering av ekstrasedler som blev skrevet ut. Ved håndbearbeidelse blir personsedlene brukt som tellekort.

De skjemaer og rundskrivelser m. v. som blev brukt i 1930 er gjengitt på side 148 flg. Hovedskjemaet er i bygdene huslisten (skjema 3) og i byene husholdningslisten (skjema l). I byene skulde det dessuten fylles ut en husliste (skjema 2) for hvert hus. Videre skulde det både i bygder og byer fylles ut kretslister (skjema 4) og hovedliste (skjema 5). Ved hjelp av tollvesenets funksjonærer blev det foretatt en telling av sjøfolk ombord på norske og utenlandske skib som på tellingstiden lå i norsk havn eller i norske farvann (Skjema. 6).

Følgende nye spørsmål blev tatt op ved tellingen i 1930:

1 ) Opgave over formue, inntekt og skatteklasse efter skatteligningen 1930/31.

2) Opgave over dem som var arbeidsledige på tellingsdagen og hvor mange uker vedkommende hadde vært ledig i 1930.

3) For en rekke kommuner omkring Oslo blev det føiet til et ekstra spørsmål om vedkommende hadde sitt daglige arbeide i Oslo Hensikten med dette var å få en oversikt over den "Oslo-befolkning" som bor utenfor Oslo..

På den annen side er flere av spørsmålene på skjemaet blitt sløifet eller forenklet sammenlignet med 1920:

1) Spørsmålene om lyter, som blev utvidet i 1920 er igjen blitt forenklet i 1930. Således har man sløifet spørsmålet om vanføre og arbeidsudyktige, likesom man også har sløifet spørsmålet om når vedkommende lyte er fremtrådt.

2) Oplysningene om hjemvendte Norsk-Amerikanere, som blev innhentet i 1920 og i 1930 har man sløifet i 1930.

3) Boligopgavene som blev betydelig utvidet i 1920 er blitt endel forenklet i 1930, idet man har sløifet husleieopgavene og opgavene over de losjerendes boligforhold.

I skrivelse av 3. juli 1930 til Socialdepartementet, gjorde Byrået rede for planene for den forestående folketelling og anmodet om at kongelig resolusjon måtte bli utferdiget. Denne blev gitt 11. juli s. å. og finnes gjengitt i rundskrivelsen på side 149.

Administrasjonen av tellingen ute i distriktene blev utført av lokale tellingsstyrer og tellere som i 1920. I de kommuner som har folkeregister blev administrasjonen av tellingen overtatt av dette. Arbeidet med påføring av opgaver over formue, inntekt og skatteklasse utførtes av ligningsvesenet i de respektive kommuner efter at tellingsstyret hadde foretatt den nødvendige kontroll og gjennemgåelse av de utfylte lister.

Som ved tidligere tellinger blev det oprettet et eget folketellingskontor, som efter anvisning av Finansdepartementet fikk lokale i Paléet. Kontoret hadde sine egne lokaler her fra 20. november 1930 til 31. juli 1934.

De første lister fikk man inn allerede i desember 1930. Storparten kom inn i løpet av vinteren og våren 1931. De siste kom inn i oktober. Samtidig med revisjonen blev det skrevet ut ekstrasedler for trossamfund, lyter og statsborgerskap. Revisjonen blev ferdig i mars 1932. Før den tid, allerede i mars 1931, blev det næste ledd i arbeidet satt igang nemlig «avmerkningen» (påføring av kodenumre på listene for maskinbearbeidelsen). Dette arbeide blev ferdig i mai 1932 (for boligopgavene dog ikke før januar 1933). Punchingen av personopgavene blev påbegynt i april 1931 og var ferdig i mai 1932 (boligopgavene i juni 1933), og foregikk til dels i to skift. Såsnart en del kort var punchet, kunde man begynne på maskinsortering i august 1931. Man begynte med sortering av de opgaver som skulde tas ut for hvert enkelt herred, derefter fylkesopgavene og til slutt de opgaver som bare blev utarbeidet for bygdene under ett og for byene under ett. Dette arbeide foregikk også for en stor del i to skift og blev ferdig i desember 1933 for personopgavene, i april 1934 for boligopgavene.

Det samlede antall funksjonærer ved tellingen til de forskjellige tider vil ses av følgende opgave (pr. 15de i hver måned):

  1930 1931 1932 1933 1934 1935
Januar 2 36 53 16 10 3
Februar 2 51 41 13 10 3
Mars 2 65 40 13 9 4
April 2 67 37 12 7 4
Mai 4 66 37 12 7 5
Juni 4 66 28 13 6 3
Juli 3 65 24 11 8  
August 4 66 24 11 6  
September 4 67 24 11 6  
Oktober 5 59 22 11 4  
November 4 54 18 11 3  
Desember 7 54 18 11 3  

Høiest var tallet i mars-september 1931 med 65-67 funksjonærer.

Straks efter at man var ferdig med revisjonen, kunde man - i april 1932 - sende ut første hefte med opgaver over folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Annet hefte - trossamfund - kom ut i august 1932. Efter at sorteringen av herredsopgavene var ferdig, sendte man i november 1932 ut hefte 3 med herredsvise tabeller over kjønn, alder og ekteskapelig stilling, livsstilling og fødested, foruten opgave over «Oslo-befolkning» som bor utenfor Oslo. 4de hefte - samer og kvener, utenlandske statsborgere og personer med lyter - kom i oktober 1933. Derefter fulgte i februar 1934 hefte 5 med detaljerte opgaver over kjønn, alder og ekteskapelig stilling, i august 1934 hefte 6 med de detaljerte opgaver over livsstilling, i desember 1934 hefte 7 med opgaver over inntekt og formue, i juli 1935 hefte 8 med opgaver over livsstilling og alder, og en tekst oversikt over livsstillingstabellene, i juli 1935 dessuten hefte 9 med statistikken over barnetallet i ekteskapene og hefte 10 med resultatene av boligstatistikken.

Oversikter over antallet av arbeidsledige ved folketellingen blev trykt i Statistiske Meddelelser nr. 3 og nr. 11 og 12, 1933.

Til folketellingen 1930 er for terminene 1929/30-1934/35 i alt bevilget kr. 935 000, nemlig:

1929/30 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kr. 10 000

1930/31 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 400 000

1931/32 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 370 000

1932/33 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 70 000

1933/34 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 45 000

1934/35 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 40 000

I alt kr. 935 000

Følgende sammenstilling viser hvordan de beløp som var gått med pr. 1. juli 1935 fordeler sig på de enkelte konti:

Lønninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr. 305 500

Skjemaer og rundskrivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 27 300

Godtgjørelse til tellingsstyrer, tellere og tollkamre . . . . . . . . . . . . . » 375 800

» ligningskontorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 68 900

Maskiner: kjøp, leie, veldikehold, og punchekort (Hollerithsystem) » 81 900

Forsendelse og kontorutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 40 600

Trykning av resultatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . » 37 200

Tilsammen kr. 937200

Hertil kommer et mindre beløp i juli 1935.

Til sammenligning meddeles at de samlede utgifter ved folketellingen i 1920 var kr. 1 442 000. Når tellingen i 1930 er blitt over 1/2 million kr. eller 35 pct. billigere, kommer det selvsagt av det lavere pris- og lønnsnivå.

Godtgjørelsen til tellingsstyrer og tellere blev ordnet på omtrent samme måte som ved de nærmest foregående tellinger, o: tellingsstyrets medlemmer skulde få en rimelig godtgjørelse for gjennemgåelse av opgavene m. v. og refusjon av utlegg til skyss, telegrammer ete. For tellerne blev det tilbudt et visst antall øre pr. innbygger. Man søkte her, som før, å ta hensyn til de lokale forhold. I kommuner med særlig vanskelige tellingsforhold på grunn av store avstander, som mange steder i Nord-Norge, måtte man selvsagt betale en høiere sats enn i de tettere befolkede distrikter. I ikke så få tilfeller måtte man forhøie godtgjørelsen og dessuten refundere skyssutgifter.

De store variasjoner fra strøk til strøk vil ses av tabellen på neste side.

I gjennemsnitt for bygdene under ett blev det betalt 131/2 øre pr. innbygger mot 26 øre i 1920.

I byene varierte godtgjørelsen som regel mellem 10 og 15 øre pr. innbygger, i gjennemsnitt 13 øre pr. innbygger, mot 21 1/2 øre i 1920.

Godtgjørelsen til ligningskontorene for påføring av ligningsopgaver blev fastsatt til 5 øre for hver person man fikk oplysning om. I enkelte av de større, kommuner måtte man forhøie godtgjørelsen da arbeidet krevet forholdsvis lengere tid i store enn i små kommuner.

Oversikt over tellingsutgiftene i herredene fylkesvis:

Herredene fylkesvis. Tellings-
styrene.

Tellerne.
Tilsammen.

Gjennemsnitt pr.
innbygger.

1000 kr. 1000 kr. 1000 kr.

øre.

Østfold

39

10.4

143

11.7
Akershus

8.7

23.2

31.9

13.6
Hedmark

4.5

13.2

17.7

11.8
Opland .

3.6

10.5

14.1

11.1
Buskerud

2.7

10.1

12.8

12.0
Vestfold

2.3

8.0

10.3

11.3
Telemark

3.3

8.6

11.9

13.5
Aust-Agder

2.4

5.1

7.5

13.5
Vest-Agder

2.7

4.8

7.5

13.6
Rogaland

3.1

8.7

11.8

11.8
Hordaland

5.6

13.9

19.5

11.9
Sogn og Fjordane

3.6

7.4

11.0

12.2
Møre og Romsdal

5.3

8.8

14.1

11.0
Sør-Trøndelag

4.4

10.6

15.0

12.4
Nord-Trøndelag

3.9

7.7

11.6

13.2
Nordland

8.3

18.2

26.5

16.1
Troms

4.8

11.2

16.0

19.2
Finnmark og Svalbard

4.4

13.0

17.4

38.9

Herredene i alt

77.6

193.3

270.9

13.5

Hele tellingsutgiften fordeler sig slik: 1000 kr.
Tellingsstyrene i herredene 77,6
Tellerne . 193,3
Byene i alt 104,7
Tollkamrene 0,2
Ligningskontorene 68,9
I alt 444,7

Utgiftene til maskinleie blev adskillig dyrere enn beregnet som følge av den høie dollarkurs.

Bilag 2.

Rundskrivelser og skjemaer ved Folketellingen i desember 1930.

Alle rundskrivelser og skjemaer ved Folketellingen 1930 blev trykt på begge de offisielle målfører, og skjema og rundskrivelser på nynorsk blev sendt til alle de kommuner som har uttalt sig for nynorsk i statstjenesten. Bare skjemaene på bokmål blir trykt av her.

A

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketelling 1 desember 1930.

Til borgermesteren (ordføreren).

Ved kongelig resolusjon av 11 juli (se rundskrivelse nr. 1) er det bestemt at en almindelig folketelling skal holdes 1 desember d å. og at borgermesteren (eller ordføreren) skal være formann i tellingsstyret. Det Statistiske Centralbyrå, er bemyndiget til å treffe de foranstaltninger som kreves i sakens anledning.

Man tillater sig derfor å oplyse følgende:

a. Om utsendelse av skjema m. m. til tellingsstyrene.

Med denne skrivelse følger:

1. Rundskrivelse nr. 1 til tellingsstyret om tellingens omfang og plan for utførelsen.

2. Det nødvendige antall av hovedlister og kretslister og nogen eksemplarer av huslister og husholdningslister.

Huslistene, husholdningslistene og instruks for tellere vil i oktober bli sendt til tellingsstyret direkte fra trykkeriet.

b. Om ansvaret for skjemaene.

Formannen i tellingsstyret er ansvarlig for tellingens utførelse og for de utfylte skjema. Han skal sørge for at skjema 1 og 2 blir sendt til ligningsmyndighetene så snart som mulig og at det øvrige materiale (skjema 4 og 5 og ikke utfylte skjema) blir sendt t il Folketellingskontoret.

Når ligningsmyndighetene er ferdig med opgavene over formue og inntekt, skal skjema 1 og 2 leveres tilbake til formannen i tellingsstyret. Han ma straks sende alle skjemaene til Folketellingskontoret.

NB. Skjemaene skal ligge ordnet efter nummer innen hver tellingskrets.

Rundskrivelsen, tellerinstruksen og skjemaene gir oplysning om gangen i tellingen og om de spørsmål som skal besvares.

Oslo 1,5 september 1930.

Gunnar Jahn

Ruth Steensgaard.

NB! Opgave over den bosatte folkemengde i byen skal sendes til Byrået så snart som mulig

efter tellingsdagen. (Se rundskr. 1. punkt III.)

149

B

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketelling 1 desember 1930.

Rundskrivelse nr. 1.

Ved kgl. resolusjon av 11 juli d. å. er det bestemt:

1. At en almindelig folketelling blir å avholde førstkommende desember måned, og at den skal begynne mandag 1 desember og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.

2. At tellingen i landdistriktene skal bestyres av herredsstyrets ordfører, sognepresten samt to av herredsstyrets medlemmer, som opnevnes av ordføreren. Hvis ingen prest er bosatt i herredet, utpekes også det 4de medlem av tellingsstyret av ordføreren blandt herredsstyrets medlemmer. Tellingen skal utføres av de personer som tellingsstyret finner skikket til dette arbeid.

3. At tellingen i kjøpstædene og ladestedene skal bestyres av borgermesteren (i byer som ikke har borgermester av ordføreren) og utføres ved hjelp av de personer som finnes skikket til dette arbeid.

4. At der ved tollvesenets funksjonærer iverksettes en telling av sjøfarende ombord på, norsk eller fremmed fartøi som på tellingstiden ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann.

5. At tellingsopgavene skal meddeles i overensstemmelse med fremlagte folketellingsskjema 1-6.

6. At de utfylte skjema skal sendes inn så snart tellingen er avsluttet og opgavene er gjennemgått efter Byråets instruks. Skjema 1 og 3 leveres til ligningsmyndighetene, de andre sendes til Folketellingskontoret.

7. At det Statistiske Centralbyrå bemyndiges til å treffe de foranstaltninger som videre kreves i sakens anledning, derunder bestemmelse av mindre vesentlige endringer i skjemaenes form og av den godtgjørelse som tilkommer tellere, ligningsmyndigheter og andre.

På grunnlag av denne resolusjon gir Byrået følgende rettledning:

I. Tellingens omfang og innhold.

Tellingen skal bestyres av borgermester eller ordfører, jfr. kgl. res. punkt 3. Den skal omfatte alle personer som var bosatt i byen 1 desember kl. 0 og alle de personer som var midlertidig til stede. Bygrensene, slik de er 1 desember 1930, skal gjelde ved tellingen. Tellingsstyret skal ikke telle de personer som var ombord på skib i byens havnedistrikt. Disse vil bli tellet av tollvesenet, som får instruksjon om dette direkte fra Byrået, jfr. den kgl. res. punkt 4.

Følgende opgaver skal samles inn ved folketellingen:

1. Opgave om de enkelte personer og om de enkelte husholdninger (se skjema 1, side 2-5. NB. ett skjema for hver leilighet).

2. Opgave om de enkelte hus (se skjema 2. NB. ett skjema for hvert hus).

Foruten disse 2 skjema utfylles 2 sammendragsskjema, nemlig skjema 4, kretsliste og skjema 5, hovedliste. Som tellingsstyret vil se, bruker vi denne gang familielister, som i 1900 og 1910, ikke personsedler, som i 1890. og 1920.

Skjemaene gir rettledning om de spørsmål som skal besvares.

II. Forberedelser og tellingens utførelse.

Til tellingen skal tellingsstyret bruke tellere, jfr. kgl. res. punkt 3. Hver teller skal utføre tellingen i en bestemt del av byen (tellingskrets). Efter sitt kjennskap til byen bør styret - før andre arbeider med tellingen settes igang - fastsette hvor mange tellingskretser byen skal deles i, og ansette en teller for hver krets. Hvor stor hver krets skal være avgjøres efter de lokale. forhold, men ingen krets bør være større enn at en teller kan utføre tellingen nøiaktig på kort tid.

Kretslistene (skjema 4), som er bestemt til sammendragsopgaver for tellingskretsene, bør straks få nummer, så hver tellingskrets fra først av har sitt faste nummer.

Når tellingskretsene har fått nummer, gis huslistene (skjema 2) i hver krets tellingskretsnummer og huslistenummer. Merk at huslister også skal fylles ut for hus som står ledig og for hus som ikke blir brukt til beboelse, f. eks. fabrikkbygninger, forretningsgårder m. v. Huslistene i hver tellingskrets får nummer fra nr. 1 og utover. Gatens navn og matr.nr. (gatenr.) skal skrives på hver husliste. Til hvert matrikkelnr. skal det altså svare ett huslistenummer. Når det er flere hus (se skjema 2, side 1) med samme matr.nr., må telleren få så mange huslister som det er hus. Hver liste får husets matrikkelnummer, med tillegg, av a, b, c, etc.

Når kretslistene og huslistene er nummerert og ordnet, ansettes tellerne. Som man vil se av nedenstående, kreves det ikke liten innsikt hos de personer som skal være tellere. De må ha evne både til å forstå skjemaene og til å rettlede de personer som skal utfylle dem, og de må kunne optre med en viss myndighet. Politiets funksjonærer, ligningsassistenter o.l. antar man vil være særlig skikket til å gjøre dette arbeidet. For at tellerne i alle tilfelle skal optre ens, bør tellingsstyret, før tellingen begynner, samle dem, gjennemgå instruksen og skjemaene med dem og ellers holde såvidt mulig kontroll med at de utfører sine plikter nøiaktig.

Tellerne får utlevert skjema 1. 2 og 4 i tilstrekkelig antall. Dessuten skal hver teller ha en tellerinstruks til eget bruk og en for hver større anstalt (sykehus, gamlehjem, fengsel m. v.) som ligger innenfor tellingskretsen.

Tellerne får utlevert skjemaene og tellingsinstruksen i så god tid at de kan sette sig inn i alle dokumenter og ha delt ut skjemaene torsdag 27 november.

Torsdag 4 desember og følgende dager skal skjemaene samles inn. Telleren gjennemgår skjemaene, retter feil, utarbeider kretsliste og leverer så alle opgaver til tellingsstyret. Telleren må være særlig opmerksom på de viktige oplysninger om bygningen på skjema 2, side 4. Samtidig avgir hver teller en opgave over hvor mange arbeidstimer som er gått med til arbeidet. Utdrag av disse arbeidsopgavene skal senere sendes inn til Byrået.

III. Arbeidet i tellingsstyret når det har fått inn utfylte skjema.

Tellingsstyret skal gjennemgå skjemaene og kontrollere at tellingen er fullstendig og ordentlig utført. Det skal utarbeides en hovedliste (skjema 5) for hele byen. Denne hovedlisten gir, som man vil se, et sammendrag av kretslistene. Så snart hovedsammendraleiet er ferdig, sender tellingsstyret en opgave over hele byens fast bosatte folkemengde telegrafisk til Folketellingskontoret, Paleet, Oslo. Telegramadresse: Folketelling. Telefon nr. 13506.

Ved denne folketelling skal man få opgaver over de enkelte personers formue og inntekt ved hjelp av ligningsmyndighetene. For at bearbeidelsen ikke skal bli unødig sinket, bør tellingsstyret sørge for at skjema 1 (ordnet efter nummer innen hver tellingskrets) blir levert til li~"chefen snarest mulig. Vi ber derfor tellingsstyret om å passe på at selve tellingen og kontrollen av opgavene i styret blir utført på så kort tid som mulig.

Skjema, 2, 4 og 5 skal sendes direkte til Folketellingskontoret. Huslistene skal ligge ordnet efter nummer innen hver krets. Kretslister og hovedliste vedlegges. Ikke utfylte skjema legges i særskilt pakke.

IV. Betaling for tellingen.

Byrået har fullmakt fra regjeringen til å fastsette den godtgjørelse som tilkommer tellerne og andre (jfr. kgl. res. punkt 7) Ved siste folketelling blev betalingen regnet med et visst antall øre pr. innbygger særskilt for tellere og tellingslederen. Forutsetningen er at det egentlige administrasjonsarbeid ikke vil medføre særskilte utgifter (jfr. kgl. res. punkt 3) Vi nevner her at kommunene i mange retninger selv vil ha interesse av tellingen. Fremgangsmåten. viste sig tilfredsstillende 1 1920. Det blev den gang overlatt til kommunene å fastsette den godtgjørelse som hver enkelt teller sktilde ha, på, betingelse av at det fastsatte beløp ikke blev overskredet. Byrået er denne gang blitt stående ved en lignende fremgangsmåte. Man vil gi inntil 10 øre pr. hode for hele tellingsarbeidet, styrets eget arbeid medregnet. Betalingen blir beregnet efter den foreløbige opgave over folkemengden på tellingstiden.

Beløpet vil bli utbetalt så snart alle opgaver er mottatt og godkjent.

V. Revisjon av folkeregistret.

En rekke kommuner har bedt om å få bruke folketellingsopgavene til revisjon av registret eller til oprettelse av folkeregister. Byrået er velvillig stemt overfor en slik benyttelse av skjemaene, men kan ikke gi samtykke til det uten forhandling med kommunene i hvert enkelt tilfelle. Anmodning om å få bruke skjemaene til oprettelse av folkeregister, ledsaget av plan for arbeidet og oplysning om hvilken tid det vil ta m. v., bør i tilfelle sendes Folketellingskontoret, det Statistiske Centralbyrå, så snart som mulig efter at denne rundskrivelse er mottatt.

VI. Sluttord.

Da det har stor betydning for tellingen at folk stiller sig velvillig overfor den, ber vi lederen om å gjøre tellingen kjent blandt befolkningen. bl. a. ved å henstille til byens aviser å opfordre folk til å vise interesse for den ved å fylle ut opgavene riktig og så, fort som mulig.

Kvittering for mottagelsen av denne rundskrivelse med bilag skal sendes pr. omgående til Det Statistiske Centralbyrå.

Skjema 1 og 2 og tellerinstrukser vil i god tid bli sendt borgermesteren (ordføreren) direkte fra vedkommende trykkeri.

Efter 1 desember 1930 skal alle brev og pakker som gjelder folketellingen adresseres til Folketellingskontoret, Paleet, Oslo.

Oslo, 15 september 1930
.

Gunnar Jahn

Ruth Steensgaard.

Hermed følger:
Skjema I og 2 (4 eksemplarer av hvert).
Det nødvendige antall av skjema 4 og 5.

Til

C

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketelling 1 desember 1930.

Til ordførerne.

Ved kongelig resolusjon av 1 juli (se rundskrivelse nr. 2) er det bestemt at en almindelig folketelling skal holdes 1 desember d. å. og at herr ordføreren skal være formann i tellingsstyret. Det Statistiske Centralbyrå er bemyndiget til å treffe de foranstaltninger som kreves i sakens anledning.

Man tillater sig derfor å oplyse følgende:

a. Om utsendelse av skjema m. m. til tellingsstyrene.

Med denne skrivelse følger:

1. Rundskrivelse nr. 2 til tellingsstyret om tellingens omfang og plan for utførelsen.

2. Bilag til rundskrivelse nr. 2: Om godtgjørelse for tellingen.

3. Det nødvendige antall av kretslister og hovedlister og nogen eksemplarer av huslistene.

4. Den trykte matrikkel for herredet, supplert til 1 juli 1930.

Huslistene og instruks for tellere vil i oktober bli sendt til tellingsstyret direkte fra trykkeriet.

b. Om ansvaret for skjemaene.

Formannen i tellingsstyret - herredets ordfører - er ansvarlig for tellingens utførelse og for de utfylte skjema. Han skal sørge for at skjema 3 blir sendt til ligningsmyndighetene så snart som mulig, og at det øvrige materiale (skjema 4 og 5, ikke utfylte skjema og matrikkelen for herredet) blir sendt til Folketellingskontoret.

Når ligningsmyndighetene er ferdig med opgavene over formue og inntekt skal skjema 3 leveres tilbake til ordføreren som straks må sende skjemaene til Folketellingskontoret.

NB. Skjemaene skal ligge ordnet efter nummer innen hver tellingskrets.

Rundskrivelsen, tellerinstruksen og skjemaene gir oplysning om gangen i tellingen og om de spørsmål som skal besvares.

Oslo 15 september 1930.

Gunnar Jahn.

Ruth Steensgaard.

NB! Opgave over den bosatte folkemengde i herredet skal sendes til Byrået så snart som

mulig efter tellingsdagen! (Se rundskr. 2, punkt III.)

D

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketelling 1 desember 1930.

Rundskrivelse nr. 2.

Ved kgl. resolusjon av 11 juli d. å. er det bestemt:

1. At en almindelig folketelling blir å avholde førstkommende desember måned at den skal begynne mandag 1 desember og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.

2. At tellingen i landdistriktene skal bestyres av herredsstyrets ordfører, sognepresten samt to av herredsstyrets medlemmer, som opnevnes av ordføreren. Hvis ingen prest er bosatt i herredet, utpekes også det 4de medlem av tellingsstyret av ordføreren blandt herredsstyrets medlemmer. Tellingen skal utføres av de personer som tellingsstyret finner skikket til dette arbeid.

3. At tellingen i kjøpstædene og ladestedene skal bestyres av borgermesteren (i byer som ikke har borgermester av ordføreren) og utføres ved hjelp av de personer som finnes skikket til dette arbeid.

4. At det ved tollvesenets funksjonærer iverksettes en telling av sjøfarende ombord på norsk eller fremmed fartøi som på tellingstiden ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann.

5. At tellingsopgavene skal meddeles i overensstemmelse med fremlagte folketellingsskjema 1-6.

6. At de utfylte skjema skal sendes inn så snart tellingen er avsluttet og opgavene er gjennemgått efter Byråets instruks. Skjema 1 og 3 leveres til ligningsmyndighetene, de andre sendes til Folketellingskontoret.

7. At det Statistiske Centralbyrå bemyndiges til å treffe de foranstaltninger som videre kreves i sakens anledning, derunder bestemmelse av mindre vesentlige endringer i skjemaenes form og av den godtgjørelse som tilkommer tellere, ligningsmyndigheter og andre.

På grunnlag av denne resolusjon gir Byrået følgende rettledning:

1. Tellingens omfang og innhold.

Ordføreren bør snarest opnevne tellingsstyret overensstemmende med punkt 2 i resolusjonen og samtidig kalle sammen et styremøte for å planlegge ordningen av folketellingen i herredet.

Planen for tellingen er i korthet følgende:

1. Herredet deles i bestemt avgrensede tellingskretser. Som i regel bør hver skolekrets være en tellingskrets. Hver krets skal ha en teller.

2. Tellingen begynner mandag morgen 1 desember og blir fullført så snart som mulig. Hvert tellingsstyremedlem kontrollerer tellingsarbeidet i visse bestemte kretser.

3. Utfylte skjema for hver krets, og kretslisten, skal leveres av telleren til det tellingsstyremedlem som skal gjennemgå opgavene.

4. Alle medlemmer av tellingsstyret sender inn de reviderte skjema til ordføreren, som utarbeider hovedlisten for herredet (skjema 5). Særskilt minner vi om opgavene på 3dje side av hovedlisten (skjema 5) og på 4de side av kretslisten (skjema 4). Opgavene godkjennes i avsluttende: styremøte. Skjema 3 leveres til ligningsnevnden, de andre skjemaene sendes direkte til Folketellingskontoret.

Nærmere veiledning:

Tellingen skal omfatte alle personer som var bosatt i herredet 1 desember kl. 0 og alle de personer som var midlertidig til stede. Personer ombord på skib skal bare tas med i tellingen på de steder hvor det ikke er tollstasjon (se tellerinstruksen). Herredsgrensene som de er 1 desember 1930 skal gjelde ved telling

Følgende opgaver skal samles inn ved folketellingen:

1. Oplysninger om de enkelte personer og de enkelte husholdninger (se skjema 3 side 2-5).

2. Oplysninger om de enkelte bosteder (se skjema 3 side 1. NB! bare ett skjema for hvert bosted, selv om det er flere våningshus på stedet).

Foruten skjema 3, husliste, utfylles 2 sammendragsskjema, nemlig skjema 4, kretsliste, og skjema 5, hovedliste. Som tellingsstyret vil se, bruker man denne gang familielister som i 1900 og 1910 ikke personsedler som i 1890 og 1920.

Skjemaene gir rettledning om de spørsmål som skal besvares. For å kunne rettlede og kontrollere tellerne bør tellingsstyrets medlemmer gjøre sig godt kjent med innholdet av skjemaene og tellerinstruksen.

II. Forberedelser og tellingens utførelse.

Herredet blir som nevnt delt i tellingskretser. Hvor stor hver krets skal være avgjøres efter de lokale forhold, men ingen krets bør være større enn at én teller kan utføre tellingen nøiaktig på kort tid. Skolekretsene vil som regel være passe store tellingskretser. Forholdene kan være slik at en skolekrets helst bør deles op i to eller flere mindre tellingskretser, dersom man på den måten kan få tellere som bor nærmere.

For at Folketellingskontoret kan være klar over kretsenes innbyrdes beliggenhet og deres grenser, bør tellingsstyret sende med skjemaene et løst riss over herredet med kretsenes nummer.

Når herredet er delt i tellingskretser, bør kretslistene nummereres, så hver tellingskrets fra først av har sitt faste nummer. Som hjelp til å få tellingen fullstendig og planmessig utført, vedlegges for alle fylker, undtagen Finnmark, et innbundet eksemplar av den trykte matrikkel for hvert herred. Matrikkelen er som oftest supplert helt til 1 juli 1930 efter de innberetninger som sorenskriverne sender til Finansdepartementet. På første blad står nevnt hvor langt vedkommende matrikkel er supplert. Tellerne må ta avskrift av matrikkelen for sitt distrikt. Tellerne bør gjøres opmerksom på at nye skylddelinger kan ha funnet

sted efter 1 juli. Det overlates til tellingsstyret å avgjøre om det er nødvendig å tilføie disse siste forandringene på de matrikkelblad som leveres til tellerne. Vi går ut fra at sorenskriveren i tilfelle kan meddele de nødvendige oplysninger. Hvis nogen av de eiendommer som står i matrikkelen er overført til et annet herred, må tellingsstyret i dette herred få underretning. I det innbundne eksemplar, som i sin tid må sendes tilbake til Byrået, vil vi gjerne ha innført oplysning om bruk som er ubebodd og om eiendommer som er overført til et annet herred eller innlemmet i by. Matrikkelen må behandles meget forsiktig, da man bare har det ene eksemplaret.

Finnmark fylke.

Lensmennene i Finnmark fylke har supplert. de fortegnelser over særskilt skyldsatte eiendommer som blev brukt ved jordbrukstellingen i 1929. Listene blir sendt til ordførerne i oktober måned. De enkelte blad av listen fordeles mellem tellerne. De må behandles meget forsiktig og sendes samlet tilbake til Byrået efter tellingen.

Når matriklene er ordnet, ansettes tellere. Tellingsstyret ansetter de menn og kvinner som de finner mest skikket til dette arbeid. Ved tidligere folketellinger har tellerarbeidet som oftest vært utført av lærere og lærerinner ved folkeskolene. Det kreves ikke liten innsikt hos tellerne. De bør ha godt, praktisk skjønn, de må ha evne til å forstå skjemaene og til å fylle dem ut nøiaktig og tydelig. De bør være godt kjent i sine tellingskretser og bør kunne ordne og utføre tellingen på en tidssparende måte. Det er nødvendig at de personer som skal være tellere forstår å optre med en viss myndighet.

Før tellingen begynner bør tellingsstyret, (eller et av medlemmene) samle tellerne, gjennemgå tellerinstruksene og skjemaene og gi dem rettledning i å utføre tellingen på en praktisk måte. Det anbefales tellingsstyret å ordne sig slik at hvert medlem fører kontroll med tellingen i en bestemt del av herredet. Dersom en teller viser sig uskikket, bør en annen straks ansettes i steden for ham.

Når tellerne har fått sin rettledning, får de utlevert skjema nr. 3 og nr. 4. Tellingsstvret vil selv best kunne dømme om hvor mange skjema av hver sort de enkelte tellere trenger. Styret bør holde tilbake en del skjema av hver sort, om nogen teller skulde ha fått for få. Dessuten skal hver teller ha en tellerinstruks til eget bruk og en for hver større anstalt (sykehus, asyl, m. v.) innenfor hans distrikt. Tellerne bør få utlevert instruks og skjema minst en uke før tellingsdagen, for at de kan rekke å sette sig godt inn i alle dokumenter og utføre det forberedende tellerarbeid, som er omtalt i instruksen.

Selve tellingen skal begynne mandag 1 desember og foregå, uavbrutt de følgende dager til den er fullført. Hver teller skal personlig besørge skjemaene fylt ut på hvert bosted i kretsen. Ifølge instruksen kan han søke om lov til å få fylt ut opgavene for enkelte meget avsides liggende bosteder på en lettvintere måte. (Se instruks for tellere i landdistrikter, punkt II.) Samtykke til slik fremgangsmåte må bare bli gitt for det enkelte tilfelle, og bare når det er påtrengende nødvendig av hensyn til tid og omkostninger. Efter tellingen leverer hver teller alle opgaver og ikke utfylte skjema til den i tellingsstyret som forestår tellingen i kretsen. Der gis også en opgave over den tid som er gått med til tellingen og over mulige utlegg til skyss m.v. Utdrag av disse opgaver skal senere sendes til Byrået.

III. Arbeidet i tellingsstyret når det har fått inn utfylte skjema.

Som nevnt tror vi det vil være best at tellingsstyrets medlemmer deler arbeidet mellem sig slik at hvert medlem kontrollerer visse bestemte tellere - i de kretser hvor han er best lokalkjent - og tar imot deres opgaver. Først kontrollerer vedkommende at kretslistene er ordentlig ført. Derefter summeres den fast bosatte folkemengde på de kretslister som vedkommende tellingsstyremedlem har tatt imot. Dette tallet meddeles til ordføreren, som snarest gir opgave til Folketellingskontoret (Paleet, Oslo) over hele herredets fast bosatte folkemengde. Hvis det er anledning, benyttes telegraf. Telegramadresse: Folketelling. Telefonnummer: 13506.

Derefter gjennemgår hvert tellingsstyremedlem skjemaene i sine kretser for å undersøke om alle er fullstendig og riktig fylt ut efter utfyllingsreglene og tellerinstruksen. Han påser at alle spørsmål er tydelig besvart. Særlig kontrolleres aldersopgavene (spørsmål 9) og livsstillingsopgavene (spørsmål 14-17). Det påses at opgavene er ensartet og tilfredsstillende fylt ut av de forskjellige tellere. Hvis det viser sig nødvendig, må tellerne pålegges å innhente tilleggsoplysninger. Revisjonsarbeidet bør ikke vare lenger enn 14 dager. Så snart som mulig sendes samtlige skjema til tellingsstyrets formann, som utarbeider hovedlisten for herredet (skjema 5). I denne skal også gjøres rede for de forskjellige geistlige og civile inndelinger m. v. Hvis en enkelt grend er lagt til et prestegjeld eller en skolekommune som er herredet uvedkommende, må nummerne på huslistene og kretslisten for denne grend føres op. Finnes det innenfor noget sogn et kapelldistrikt som man kan si har sine faste grenser, bør folkemengden i dette distrikt opgis med henvisning til vedkommende tellingskretser. Om nødvendig henvises også til nummerne for vedkommende huslister. Når hovedlisten er i orden, sammenkalles alle medlemmer av tellingsstyret. Ved å underskrive hovedlisten avgir de erklæring om at alt arbeid vedkommende tellingen er pålitelig utført.

Ved denne folketelling skal man få opgaver over de enkelte personers formue og inntekt ved hjelp av ligningsmyndighetene. For at bearbeidelsen ikke skal bli unødig sinket, bør tellingsstyret sørge for at skjema 3 (ordnet efter nummer) snarest mulig blir levert til formannen i ligningsnevnden. Vi ber derfor formannen i tellingsstyret om å passe på at selve tellingen, revisjonen av skjemaene og den endelige kontroll i tellingsstyret blir utført på så kort tid som mulig.

Skjema 4 og 5 skal sendes til Folketellingskontoret. Ikke utfylte skjema og matrikkelen sendes tilbake samtidig. De bør ikke pakkes inn sammen med utfylte skjema.

IV. Betaling for tellingen.

Byrået har fullmakt fra regjeringen til å fastsette den godtgjørelse som tilkommer tellerne og andre (jfr. kgl. res. punkt 7). Ved siste folketelling blev betalingen regnet med et visst antall øre pr. innbygger, særskilt for tellerne og for tellingsstyrets formann. Da de fleste tellingsstyrer var fornøid med denne ordning, vil vi gjøre bruk av en tilsvarende fremgangsmåte ved folketellingen i år.

Man betaler en fast sum for selve tellerarbeidet, beregnet pr. innbygger i herredet efter den foreløbige opgave over folkemengden på tellingstiden. Beløpet vil bli utbetalt når alle opgaver er mottatt og godkjent.

Til tellingsstyrets medlemmer vil vi gi en rimelig godtgjørelse for gjennemgåelse av opgavene m.v. Vi går ut fra at selve administrasjonen av tellingen (ansettelse av tellere m. v.) likesom ved alle folketellinger for utføres uten godtgjørelse. Vi vil her nevne at herredet på mange måter vil ha direkte nytte av de opgaver som blir samlet og bearbeidet. Nødvendige utlegg vil bli godtgjort efter regning.

Se ellers det vedlagte bilag om godtgjørelsen.

V. Sluttord.

Almenhetens velvillige medvirkning og interesse for tellingen er av vesentlig betydning for dens resultat. Tellingsstyret bør derfor i forveien prøve å gjøre tellingen mest mulig kjent blandt befolkningen. Bl. a. bør det på en tilfredsstillende måte bli redegjort for folketellingen i de lokale aviser.

Kvittering for mottagelse av denne rundskrivelse med bilag skal sendes pr. omgående til det Statistiske Centralbyrå.

De resterende skjema og tellerinstruksene vil i god tid bli sendt til ordføreren direkte fra vedkommende trykkeri.

Efter 1 desember 1930 skal alle brev og pakker som gjelder folketellingen adresseres til Folketellingskontoret, Paleet, Oslo.

Oslo 15 september 1930.

Gunnar Jahn.

Ruth Steensgaard.

Hermed følger:

4 eksemplarer av skjema 3.

Det nødvendige antall skjema 4 og 5.

Bilag til rundskrivelse nr. 2: Om godtgjørelsen for tellingen.

Matrikkel for herredet.

Til

Tellingsstyret i . . . . . . . . . . . . . herred

E

Det Statistiske Centralbyrå

Folketelling 1. desember 1930.

Bilag til rundskrivelse nr. 2. Om godtgjørelsen for tellingen.

Som sagt i rundskrivelsen har Byrået ved kongelig resolusjon av 11 juli d. å. fått bemyndigelse til å. bestemme godtgjørelsen for tellerarbeidet ved forestående folketelling.

Alle forhold tatt i betraktning har man bestemt å betale inntil . . . . . . øre pr. innbygger for selve tellerarbeidet ved forestående folketelling. Beløpet blir beregnet efter den foreløbige opgave over den bosatte folkemengde i herredet. Det er forutsetningen - likesom ved folketellingen i 1920 - at det fastsatte beløp også skal omfatte mulige befordringsutgifter for tellerne, samt mulige ekstragodtgjørelser til tellere som har særlig besværlige distrikter. Det blir følgelig nødvendig at de tellere som har de letteste distrikter lønnes efter en lavere sats pr. innbygger enn den som betales i gjennemsnitt for herredet.

Hvad godtgjørelsen til tellingsstyrets medlemmer angår går man ut fra at selve administrasjonen (ansettelse og rettledning av tellere o. l.) likesom ved alle tidligere tellinger ikke medfører nogen utgift for Byrået. For arbeidet med gjennemgåelse av folketellingsopgavene m.v. vil man yde en rimelig godtgjørelse.

Når arbeidet er avsluttet anmodes tellingsstyret om å sende regning ledsaget av en skjønnsmessig opgave over den tid som er brukt til arbeidet. Sammen med regningen sendes en spesifikasjon over godtgjørelsen til hver enkelt teller og over andre utgifter. Nødvendige skyssutgifter for tellingsstyrets medlemmer vil bli godtgjort efter regning, likeledes utlegg til telegram m. v. Det er intet til hinder for at enkelte av tellingsstyrets medlemmer samtidig fungerer som tellere.

Godtgjørelsen for tellingen vil bli utbetalt så snart alle folketellingsopgaver er mottatt og godkjent av Byrået. Den vil således ikke kunne betales før ligningsvesenet er ferdig med sitt arbeid. Man gjør opmerksom på at formannens kvittering for tellingsgodtgjørelsen må være ledsaget av kvittering fra hver enkelt teller og alle nødvendige utgiftsbilag. Kvitterer nogen teller for godtgjørelsen på en annens vegne, må inkassofullmakt vedlegges.

Oslo 15 september 1930.

Gunnar Jahn.

Ruth Steensgaard.

Tellingsstyret i .......................... herred.

Bes opbevart av tellingsstyrets formann.

F

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketelling 1 desember 1930.

Rundskrivelse nr. 3.

Ved kgl. res. av 11 juli d. å. er det bestemt:

«At en almindelig folketelling blir å avholde førstkommende desember måned, og at den skal begynne mandag 1 desember og fortsette de følgende virkedager til den er fullført.

At det ved tollvesenets funksjonærer iverksettes en telling av sjøfarende ombord på norske eller fremmede fartøier som på tellingstiden ligger i norsk havn eller seiler i norsk farvann.

At Det Statistiske Centralbyrå bemyndiges til å treffe de foranstaltninger som videre utkreves i sakens anledning.»

I henhold til denne bemyndigelse meddeles:

En skibsliste (skjema 6) skal fylles ut for hvert fartøi som 1 desember 1930 befinner sig innenfor Norges grenser. Skibslisten skal inneholde en fortegnelse over alle personer som natt til 1 desember lå ombord i fartøiet, mannskapet og andre. Hvis skibsføreren. eller nogen av mannskapet lå i land vedkommende natt, skal de ikke tas med i skibslisten, da de blir tellet i land.

Man anmoder tollstedet om å besørge en skibsliste sendt til:

1. Hvert norsk og fremmed fartøi som uten å være oplagt den 1 desember d. å. ligger i nogen av de havner som hører til tollstedsdistriktet eller i uthavner hvor tollstasjon finnes. Til hver tollstasjon bes sendt et eksemplar av denne rundskrivelse. Hvis nogen natt til 1 desember hadde losji i oplagte fartøier. skal det også fylles ut skibslister for dem;

2. hvert fartøi som avgår fra tollstasjonen til innenriksk sted så nær tellingstiden at det forutsettes å være underveis 1 desember

3. hvert fartøi som kommer til tollstasjonen fra innenriksk sted i begynnelsen av desember, og som på tellingstiden var underveis og som ikke har fått skjema fra noget annet tollsted. Skib med mer enn 12 personer ombord får 2 eller flere skjema.

Dessuten anmoder man tollstedet om å pålegge en av funksjonærene ved hver tollstasjon, om morgenen den 1 desember å fylle ut skibslister for jekter, fiskeskøiter og andre småskuter på havnen, hvis nogen har overnattet ombord.

Ved utlevering av skjema til de under 3 nevnte skib bør vedkommende skibsfører uttrykkelig anmodes om å besørge dem fyllt ut snarest mulig, før nogen av mannskapet eller passasjerene har gått fra borde.

Hvad fremmede fartøier angår, bør tollstedet. gjøre vedkommende konsul bekjent med folketellingen og søke om velvillig bistand med tellingsarbeidet hvis det skulde være nødvendig.

Tollstedet anmodes om å sørge for at riktig utfylt skibsliste blir levert for hvert fartøi som 1 desember ligger i distriktet, eller som ankommer til dette distrikt fra innenriksk havn i desember, uten tidligere å ha levert skibsliste. Det forutsettes at skibslistene i regelen vil bli fylt ut av vedkommende skibsfører. Når dette ikke lar sig gjøre, må tollfunksjonæren besørge utfyllingen. De innkomne skjema sendes senest 15 desember samlet til Folketellingskontoret, Paleet, Oslo. Skjema som kommer senere eftersendes snarest mulig.

Med de utfylte skjema sendes en fortegnelse over vedkommende skib og båter. I fortegnelsen skjelnes mellem fartøier som lå i distriktet På tellingstiden og de som først ankom efter tellingstiden. Skjemaene bør stemples og nummereres av tollstedet efterhvert som de kommer inn.

Man sender skjema 6 (skibslisten) samtidig med denne skrivelsen. Hvis antallet antas ikke å strekke til, bør dette meddeles snarest. Erkjennelse for mottagelsen bes sendt pr. omgående til Det Statistiske Centralbyrå.

Hvis iverksettelsen av tellingen i enkelte tilfelle skulde medføre ekstraordinære utgifter for tollstedet, vil disse bli godtgjort efter regning.

Oslo 15 .september 1930.

Gunnar Jahn.

Ruth Steensgaard.

Til

Tollstedet i ......................................................

G

Rundskrivelse fra

Det Statistiske Centralbyrå.

Oslo 30 juni 1930.

Til ligningsnevndens formann.

Om opgavene over inntekt og formue ved Folketellingen, 1 desember 1930.

Man har i lang tid savnet en fullstendig inntekts- og formuesstatistikk i Norge.

Under stortingsdebatten ifjor blev det da også pekt på, at det var nødvendig å få en sådan. En slik statistikk er ikke tatt op siden den representative undersøkelse i forbindelse med Folketellingen 1910.

Byrået foreslo for Stortinget at en slik statistikk skulde tas op i forbindelse med Folketellingen 1 desember d.å. og dette blev bifalt.

For at ligningsnevnden kan være forberedt på dette arbeid, tillater man sig allerede nu å oplyse at de utfylte husholdningslister vil bli sendt til ligningsnevnden fra tellingsstyret så snart dette har utført den nødvendige kontroll av personopgavene. Man har tenkt sig å få følgende opgaver:

1. For alle som er fast bosatt i kommunen påføres formue, inntekt og skatteklasse efter ligningsprotokollen. (For alle som betaler statsskatt opgis formue og inntekt. efter statsskatteligningen, for de andre efter kommuneskatteligningen).

2. For personer over 15 år hvis inntekt ikke er ført inn i skattelisten, årsaken til dette.

3. Når mann og hustru er lignet sammen, men skatten fordelt., formue og inntekt for hver av ektefellene.

På et senere tidspunkt vil det bli sendt en instruks angående inntekts- og formuesopgavene og om den godtgjørelse som kan beregnes for arbeidet med utfyllingen. Den vil antagelig bli satt til 5 øre for hver person man får opgave for. Man oplyser at skjemaene ligger ordnet i tellingskretser (som regel skolekretsene) med nummer efter hverandre for bostedene i hver krets. På hvert skjema står gårdsnummer, bruksnummer og stedets navn.

Som det vil forståes er det av stor viktighet at disse nye opgaver minst mulig forsinker innsendelsen av materialet. Man er takknemlig for oplysning om hvor hurtig arbeidet antagelig vil kunne bli utført, for vink om hvorledes arbeidet bør legges an, og om ting som muligens vil falle spesielt vanskelig i Deres kommune.

Gunnar Jahn.

R. Steensgaard.

H

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketellingen.

Oslo 6 oktober 1930.

Til ligningsnevnden i.............................................................................................................

Veiledning for ligningsnevndenes opgaver over formue og inntekt ved folketellingen I desember 1930. (Se Byråets rundskrivelse av 30 juni d. å.)

Som bekjent skal almindelig folketelling finne sted 1 desember 1930. Da man i lang tid har savnet en inntekts- og formuesstatistikk for Norge, har Stortinget bestemt at en slik statistikk skal tas op i forbindelse med folketellingen. Det er forutsetningen at ligningsnevndene påtar sig dette arbeide, som bare blir kontorarbeide, mot en bestemt godtgjørelse. Arbeidet blir i de fleste herreder utført av nevndens sekretær eller forretningsfører. Ordningen overlates til ligningsnevndene.

I sakens anledning gis følgende oplysninger om tellingen og om ligningsnevndens arbeide:

1. Om selve folketellingen:

Byens ordfører fungere som formann i tellingsstyret. Hvor der er folkregister vil dette som regel overta tellingen. Hver by deles i tellingskretser. Man henstiller til disse ligningsnevnder å sette sig i forbindelse med tellingsmyndighetene for å opnå at tellingskretsene blir ordnet på en måte som blir praktisk også for ligningsoppgavene.

Når tellingen er fullført blir de utfylte skjemaer sendt til ligningsnevnden fra tellingsstyret. De skjemaer som vedkommer ligningsnevndene er husholdningslistene skjema 1, som er ordnet efter hus og lagt inn i huslistene skjema 2. Huslistene er ordnet efter nummer kretsvis. De må ikke omordnes. I husholdningslistene finner man rett ut for de enkelte personers navn 4 rubrikker merket «Fyll ikke ut disse rubrikkene». De 3 av disse rubrikker, nr. 22, 23 og 24 skal fylles ut av ligningsnevnden efter ligningsprotokollen for inntektsåret 1929.

2. Om opgavene fra ligningsprotokollen.

Opgave over formue, inntekt og skatteklasse skal gis for alle personer som er fast bosatt i kommunen og som finnes i ligningsprotokollen og folketellingslistene.

I rubrikk 22 opgis antatt formue (nettoformue)

--»-- 23 --»-- inntekt

--»-- 24 --»-- skatteklassen

Når mann, hustru og hjemmeværende barn er lignet under ett, og skatten ikke er fordelt, settes hele formuen og inntekten på mannen.

Når mann og hustru er lignet under ett, men skatten fordelt, opgis formue og inntekt for hver av ektefellene. For personer som betaler statsskatt benyttes statsskatteligningens opgaver, for alle andre kommuneskatteligningens. De opgitte beløp skal ikke summeres. Undersøkelser i kladdelister og selvangivelser må i almindelighet ikke gjøres.

NB! For personer som lignes efter gjennemsnittsinntekt opgis dog ikke treårsgjennernsnittet, men inntekten i 1929, som i tilfelle må søkes i kladdeliste eller selvangivelse.

Det skal ikke innhentes oplysning om personer som er flyttet til kommunen efter 1 januar 1930.

Formue og inntekt skal ikke opgis for selskap, boer, utenbygdsboende eller midlertidig tilstedeværende personer som er skattelagt i kommunen.

På grunn av omkostningene har man bestemt å gi avkall på oplysningen under punkt 2 i rundskrivelsen av 30 juni ›: årsaken til at personer over 15 år ikke finnes i ligningsprotokollen. For sådanne personer anføres i oven omhandlede rubrikker «ikke lignet». For personer over 15 år, som finnes i skattelisten uten å være ilignet skatt anføres «strøket».

Godtgjørelsen for arbeidet er satt til kr. 0.05 for hver person man får oplysning om.

Man anmoder ligningsnevnden om å sørge for at disse opgaver blir ført på skjemaene så hurtig som mulig, så innsendelsen av folketellingslistene ikke blir forsinket mer enn høist nødvendig. Listene skal leveres tilbake til tellingsstyrets formann ordnet kretsvis efter nummer.

Til støtte for Byrået ved materialets behandling er man takknemlig for å få et eksemplar av den reduksjonstabell som benyttes i kommunen.

Byrået står til enhver tid til tjeneste med råd og oplysninger.

Gunnar Jahn.

R. Steensgaard.

I

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketellingen.

Oslo 6 oktober 1930.

Til ligningsnevnden i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledning for ligningsnevndenes opgaver over formue og inntekt ved folketellingen 1 desember 1930. (Se Byråets rundskrivelse av 30 juni d. å.)

Som bekjent skal almindelig folketelling finne sted 1 desember 1930. Da man i lang tid har savnet en inntekts- og formuesstatistikk for Norge, har Stortinget bestemt at en slik statistikk skal tas op i forbindelse med folketellingen. Det er forutsetningen at ligningsnevndene påtar sig dette arbeide, som bare blir kontorarbeide, mot en bestemt godtgjørelse. Arbeidet blir i de fleste herreder utført av nevndens sekretær eller forretningsfører. Ordningen overlates til ligningsnevndene.

I sakens anledning gis følgende oplysninger om tellingen og om ligningsnevndens arbeide:

1. Om selve folketellingen.

Herredets ordfører fungerer som formann i tellingsstyret. Hvert herred deles i tellingskretser, som regel skolekretsene. En del ligningsnevnder oplyser at ligningskretsene faller helt utenfor skolekretsene. Man henstiller til disse ligningsnevnder å sette sig i forbindelse med ordføreren for å opnå at tellingskretsene blir ordnet på en måte som blir praktisk også for ligningsopgavene.

Når tellingen er fullført, blir de utfylte skjemaer sendt til ligningsnevnden fra tellingsstyret. De skjemaer som vedkommer ligningsnevndene er huslistene - et for hvert bosted. Disse er ordnet efter nummer kretsvis, og de må ikke omordnes. I huslistene finner man rett ut for de enkelte personers navn 4 rubrikker merket «fyll ikke ut disse rubrikkene». De 3 av disse rubrikker, nr. 22, 23 og 24 skal fylles ut av ligningsnevnden efter ligningsprotokollen for inntektåret 1929.

2. Om opgavene fra ligningsprotokollen.

Opgave over formue, inntekt og skatteklasse skal gis for alle personer som er fastbosatt i kommunen og som finnes i ligningsprotokollen og folketellingslistene.

I rubrikk 22 opgis antatt formue (nettoformue)

--»--23 inntekt

--»--24 skatteklassen.

Når mann, hustru og hjemmeværende barn er lignet under ett, og skatten ikke er fordelt, settes hele formuen og inntekten på mannen. Når mann og hustru er lignet under ett, men skatten fordelt, opgis formue og inntekt for hver av ektefellene. For personer som betaler statsskatt benyttes statsskatteligningens opgaver, for alle andre kommuneskatteligningens. De opgitte beløp skal ikke summeres. Undersøkelser i kladdelister og selvangivelser må i almindelighet ikke gjøres.

NB! For personer som lignes efter gjennemsnittsinntekt opgis dog ikke treårsgjennemsnittet, men inntekten i 1929, som i tilfelle må søkes i kladdeliste eller selvangivelse.

Det skal ikke innhentes oplysning om personer som er flyttet til kommunen efter1 januar 1930.

Formue og inntekt skal ikke opgis for selskap, boer, utenbygdsboende eller midlertidig tilstedeværende personer som. er skattelagt i kommunen.

På grunn av omkostningene har man bestemt å gi avkall på oplysningen under punkt 2 i rundskrivelsen av 30 juni: årsaken til at personer over 15 år ikke finnes i ligningsprotokollen. For sådanne personer anføres i oven omhandlede rubrikker «ikke lignet». For personer over 15 år, som finnes i skattelisten uten å være tilegnet skatt, anføres «strøket».

Godtgjørelsen for arbeidet er satt til kr. 0,05 for hver person man får oplysning om.

Man anmoder Ligningsnevnden om å sørge for at disse opgaver blir ført på skjemaene så hurtig som mulig, så innsendelsen av folketellingslistene ikke blir forsinket mer enn høist nødvendig. Listene skal leveres tilbake til tellingsstyrets formann ordnet kretsvis efter nummer.

Til støtte for Byrået ved materialets behandling er man takknemlig for å få et eksemplar av den reduksjonstabell som benyttes i kommunen.

Byrået står til enhver tid til tjeneste med råd og oplysninger.

Gunnar Jahn.

________________

R.Steensgaard.

Folketelling 1 Norge 1 desember 1930.

Instruks for tellerne i landdistriktene.

1. Almindelige bestemmelser. Tellingsmateriale.

Telleren skal først og fremst rette sig efter den beskjed han får fra tellingsstyret eller fra de enkelte medlemmer i styret. Tellingsstyret setter faste og greie grenser for den krets telleren skal ha og gir telleren rettledning om grensene. Han får utlevert denne instruksen, en liste over de særskilt skyldsatte bruk i kretsen og så mange skjema nr. 3 og 4 som han trenger.

Før han begynner med arbeidet bør han lese nøie igjennem instruksen og skjemaene. Er det ting som står uklart for ham, bør han rådspørre et medlem av tellingsstyret.

Skjema 3, huslisten, er hovedskjemaet ved tellingen. Det inneholder oplysning om hver enkelt person. Alle som bor på vedk. bosted skal være med, også de midlertidig fraværende, og dessuten alle som 1 desember kl. 0 var midlertidig til stede. (Se spørsmål 7 og 8 med forklaring.)

Fyll bare ut en liste for hvert bosted, selv om det er flere våningshus der. (Se første side på skjemaet.) På side 5 skal man opgi hvor mange rum og hvor mange personer det er i hver enkelt husholdning.

Skjema 4, kretslisten, er bestemt til de sammendrag for hele kretsen som telleren fyller ut til slutt.

II. Forberedelse til tellingen.

Ved hjelp av matrikkelen legger telleren først en fast rute for tellingen. Det gjelder at han ordner sig slik at han på beste og snareste måte kan komme til alle bosteder i tellingskretsen. Ligger enkelte bosteder så avsides at det blir altfor tungvint og kostbart å besøke dem særskilt, bør telleren i forveien ordne sig slik at skjemaene for disse bosteder blir fylt ut på beste måte. Dette kan skje ved at han får en pålitelig person som bor nogenlunde nær et slikt bosted til å gjøre tellingsarbeidet. I nødsfall må man la ham fylle ut skjemaene efter det kjennskap han har til dem det gjelder. I så fall bør telleren be sognepresten på stedet om å kontrollere opgavene på grunnlag av kirkebøkene. Om fremgangsmåten i slike tilfelle bør telleren rådspørre det medlem av tellingsstyret som har med tellingen i kretsen. På skjema som man har funnet det nødvendig å fylle ut slik skriver man «avsides».

Til bestyrerne av alle slags større anstalter (sykehus, asyler o.s.v.) bør tellerne dele ut skjemaene før tellingen begynner. Disse bør også få hver sitt eksemplar av denne instruksen med pålegg om å fylle ut alle skjemaene for anstalten. Det fylles ut on felles husliste for selve anstalten (›: for patienter, pensjonærer, tjenerskap m.m.) og en særskilt husliste for hver familie som fører privat husholdning. Tjenere, losjerende og nattegjester i den private husholdning skal være med på skjemaet for vedk. familie. Telleren må se efter at skjemaene er ordentlig fylt ut.

Når det gjelder større leiegårder o.l., kan det også være best i dele ut skjemaene i forveien og be eieren eller bestyreren sørge for at de blir ordentlig fylt til telleren kommer igjen. Telleren må selv efter eget skjønn få avgjøre når han vil bruke en slik fremgangsmåte.

III. Om selve tellingen.

Selve tellingen begynner mandag morgen 1 desember 1930 og fortsetter uavbrutt de følgende virkedager til den er fullført. Telleren må innestå for at ingen bosteder eller personer blir uteglemt ved tellingen, og for at hvert skjema blir omhyggelig fylt ut.

Tellingen av personer ombord på fartøier utføres av funksjonærer ved tollvesenet. Men ligger det noget fartøi innenfor tellingskretsen et sted det ikke er tollstasjon, så føreren ikke har fått nogen skibsliste fra tollvesenet, fyller telleren ut en husliste for alle som lå ombord natt til 1 desember, de andre blir tellet med i land.

Bortsett fra enkelte meget avsidesliggende bruk som måtte forekomme - se ovenfor - må telleren selv besøke hvert enkelt våningshus og fylle ut skjemaene mens han er der. Når telleren kommer til et bosted, setter han først nummer på skjema. 3 (se side 1 på skjemaet). Så skriver han oplysningene om hver person som bor på gården, og hver som var midlertidig til stede 1 desember kl. 0 efter reglene på side 6. Efter hvert som telleren er ferdig med personene i en husholdning, skal han fylle ut boligopgavene for vedk. husholdning på side 5. Personene på bostedet får nummer fra nr. 1 og utover. Om utfyllingen skal en ellers merke sig:

Spørsmål 7 og 8. Telleren må sette sig godt inn i utfyllingsreglene, så han er klar over hvilke personer skal regnes som bosatt på ett sted og hvilke ikke. Husk på at tjenere alltid regnes som bosatt der de tjener, og at de ikke skal tas med som fraværende i familiehjemmet. Merk at fiskere, o.a. som er ute på arbeid regnes som midlertidig til stede, men ikke bosatt på arbeidsstedet (i rorbuer o.s.v.), og som bosatt og ikke til stede i familiehjemmet. For omstreifere o.l. skrives: Uten fast bopel. De som tellingsnatten var ute i båt eller opholdt sig, på steder hvor de ikke kan bli tellet, må regnes som tilstedeværende i det hus de først kommer til 1 desember. Som bosted (for de midlertidig tilstedeværende) og som opholdssted (for de fraværende) opgis vedk. herred eller by i Norge eller vedk. land utenfor Norge.

Spørsmål 10. En del herredsnavn er ikke nok til å betegne fødestedet, fordi flere herreder bar samme eller meget like navn - se bilag 2.

Spørsmål 14-17 leveres fullstendig besvart for alle personer. Telleren må sette sig godt inn i de enkelte punkter i utfyllingsreglene. Merk særlig alt som står om gårdbrukere og småbrukere, tjenere og jordbruksarbeidere. For funksjonærer og arbeidere må navnet på arbeidsstillingen opgis nøiaktig under spm. 14 og arbeidsgiverens virksomhet under spm. 16.

Spørsmål 16. II. Forsørgerens hovedstyrke må opgis nøiaktig for alle privat forsørgede som ikke forsørges av hovedpersonen. (Se regler for utfylling, spm. 16. II.)

Spørsmål 17 skal besvares for de barn som tjener noget selv, og dessuten for alle personer over 15 år. Telleren skriver hvad slags biyrke eller biinntekt eller et tydelig «nei».

Spørsmål 19. Hovedbestemmelsene om hjemstavnskommune er følgende:

Enhver har hjemstavn i den kommune hvor han eller hun sist har hatt stadig ophold i 2 år på rad uten å ha fått fattighjelp.

Midlertidig ophold utenfor hjemmet (for utdannelsens skyld eller av andre grunner) avbryter ikke hjemstavnsrett i hjemkommunen. (Hjemstavn er ikke det samme som bosted, se utfyllingsreglene til spm. 7 og 8.) Ophold for andres regning på sykehus, pleiehjem el. lign. veier ingen ting når det gjelder hjemstavnsrett. Ophold for egen regning i sinnsykeasyl el. lign. kan skape ny hjemstavn i den kommune den syke er lagt inn fra. Efter fylt 62 år kan ingen få ny hjemstavn. Barn under 15 år har foreldrenes hjemstavn, hustru har mannens hjemstavn.

Spørsmål 20. Statsborgerrett i Norge, har følgende:

1. De som er født av norske foreldre i eller utenfor Norge.

2. Utenlandsk mann og utenlandsk kvinne som er født i Norge og har hatt fast bopel her til sitt fylte 22de år, dersom. vedkommende ikke har bevist at han har fremmed statsborgerrett.

3. Utenlandsk kvinne som er eller har vært gift med norsk mann og er blitt boende i Norge.

4. Er familiefaren utvandret, beholder familien som er igjen her norsk statsborgerrett, dersom mannen ikke har fått utenlandsk statsborgerrett og overført den på familien.

5. Utvandrede norskfødte personer får igjen norsk statsborgerrett når de kommer tilbake og tar fast bopel her. Har vedkommende vunnet fremmed statsborgerrett, får han ikke den norske igjen for han har tapt den fremmede.

6. Innvandrede utlendinger som, har fått statsborgerrettsbevilling og har avlagt løfte (ed) til konstitusjonen.

NB. Hustru og ugifte ektebarn under 18 år har samme statsborgerrett som familiefaren.

NB. Norsk kvinne som er gift med en utlending beholder sin norske statsborgerrett så lenge hun bor i Norge.

På de skjemaene som sendes til Hålogaland bispedømme, til bygdene i Trøndelag og til Solør og Vinger og Odal sorenskriverier har man tatt med et spørsmål 26 om rase og 27 om det sprog som blir brukt i daglig tale. Spørsmålet besvares for alle hjem hvor personer av samisk (finsk) eller kvensk avstamning forekommer. Til tellingsstyrene i en del andre herreder hvor kvener eller samer (finner) forekommer enkeltvis blir det sendt nogen få eksemplarer av skjema 3 med spørsmål 26 og 27 til bruk for vedkommende tellere.

Skulde en teller treffe på slike personer i andre deler av landet, skal han føre op rase og sprog i rubrikk 25 på listen. For alle som er av blandet rase skriver han: norsk-samisk, norsk-kvensk eller samisk-kvensk, i tilfelle med understreking av den rase som er sterkest. Norske med delvis samisk eller kvensk avstamning regnes for helt norske, dersom ikke minst den ene av besteforeldrene er ublandet kven eller same.

Når opgaver er fylt ut for alle, personer og alle husholdninger på bostedet, besvares spørsmålene på skjemaets første side.

Hvis telleren ikke treffer nogen som kan gi nødvendige oplysninger for et bosted, bør han gi beskjed om dette når han kommer igjen, så han er sikker på å treffe vedkommende.

IV.

Sluttarbeid.

Straks tellingen er fullført skal telleren føre op sammendrag av alle huslistene på skjema 4 (kretslisten) og særskilte opgaver over folketallet i hussamlinger og på øier på siste side på skjema 4. Disse opgavene er meget viktige og må fylles ut nøiaktig. Derefter leveres alle skjemaene til den av tellingsstyrets medlemmer som har med tellingen i kretsen. Skjemaene må være ordnet efter nummer og omhyggelig pakket inn. Hvis det har vært umulig å skaffe, nøiaktige opgaver for enkelte av beboerne i Kretsen, f. eks. på grunn av bortreise, skal telleren legge en beskjed om det øverst i pakken. I slike tilfelle bør telleren skaffe de nødvendige tilleggsoplysninger så snart som mulig. Han skal også levere ubrukte skjema tilbake til tellingsstyret og gi styret en opgave over den tid som er brukt til tellingsarbeidet, og en nota over de utlegg han kan ha hatt.

Bilag 1. Eksempel på utfylt husholdningsliste.

Bilag 2. Herredsnavn som kan forveksles.

Bilag 2

Alfabetisk fortegnelse over herredsnavn som må nærmere betegnes.

Ål Busk. Lardal Vestf.
Ålen Sør-Tr. Leikanger S. og Fj.
Årdal Rog. Leiranger Nordl.
» S. og Fj. Leksvik Nord-Tr.
Berg Østf. Lenvik Troms
» Troms Lensvik Sør-Tr.
Borge Østf. Lund Rog.
» Nordl. Lunde Telem.
Borgund S. og Fj. Lunner Opl.
» Møre Lærdal S. og Fj.
Brekke S. og Fj. Nes Ak.
Brekken Sør-Tr. » Hed.
Bremnes Hord. » Busk..
Bremsnes Møre » Vest-Agd.
Telem. » Sør-Tr.
» Nordl. Opdal Busk.
Eid S. og Fj. » Sør-Tr.
» Møre Os Hord.
Eide Aust-Agd. » Hed.
» Møre Osen Sør-Tr.
Flå Busk. Røros landsogn Sør-Tr
» Sør-Tr. Røros Sør-Tr
Gran Opl. Osen Sør-Tr.
Grane Nordl. Sand Rog.
Haram Møre Sande Vestf.
Harran Nord-Tr. » Møre
Heddal Telem. Sauda

(før Saude)

Rog.
Heidal Opl. Sauherad

( » )

Telem.
Hemne Sør-Tr. Skaun Sør-Tr.
Hemnes Nordl. Skogn Nord-Tr.
Herøy Møre Sogndal S. og Fj.
» Nordl. Sokndal Rog.
Hof Hed. Soknedal Sør-Tr.
» Vestf. Solum Telem.
Hol Busk. Solund S. og Fj.
» Nordl. Stokke Vestf.
Hole Busk. Stokken Aust-Agd.
Hylestad Aust-Agd. Strand Rog.
Hyllestad S. og Fj. Stranda Møre
Time Rog
Tinn Telem
Høland (Nordre og Søndre Ak. Våle Vestf.
Hølandet Sør-Tr. Våler Østf.
Høylandet Nord-Tr. » Hed.
Høyland Rog. Vang Hed.
Kvam Hord, » Opl
» Nord -Tr. Vik S. og Fj.
Lårdal Telem. » Nordl.
Vinje Sør-Tr
» Telem

Også mange andre herredsnavn kan lett forveksles, f. eks. Sunndal og Surndal, Voll og Volda, alle i Møre fylke. Skriv derfor tydelig!

Man må ikke opgi sogn istedenfor herred som betegnelse for fødested eller bosted. Dersom bare fødesognet kjennes, må nærmere oplysninger tilføies, f. eks. Tuddal sogn i Telemark.

De ovenfor anførte forkortelser av fylkesnavnene kan benyttes på skjemaene.

Folketelling i Norge 1 desember 1930.

Instruks for tellerne i byene.

I. Almindelige bestemmelser. Tellingsmateriale.

Tellingen bestyres av borgermesteren eller ordføreren. Tellerne skal rette sig efter hans instrukser.

Hver teller skal utføre tellingen i en bestemt tellingskrets. Han får utlevert denne instruks og så mange skjemaer nr. 1, 2 og 4 som han trenger.

Før han begynner arbeidet må han lese nøie igjennem instruksen og skjemaene. Er det ting som står uklart for ham, bør han konferere med tellingsstyret.

Skjema 1, husholdningslisten, er hovedskjemaet ved tellingen. Det inneholder oplysning om hver enkelt person. Alle som bor i vedk. hus skal være med, også de midlertidig fraværende, og dessuten alle som var midlertidig til stede 1 desember kl. 0 (se skjema 1, spørsmål 7 og 8 med forklaring).

Fyll ut en liste for hver lellighet i tellingskretsen. På side 5 skal det gis oplysninger om leiligheten og om losjerende. Skjema 1 skal fylles ut av husfar eller husmor.

Skjema 2, huslisten. En husliste skal fylles ut for hver særskilt bygning, av huseier eller bestyrer. Hvis ingen representant for eieren bor i gården, kan telleren be en av leieboerne om å påta sig huseierens arbeid ved tellingen. Kan dette ikke ordnes, må telleren selv gjøre arbeidet.

Huslistene er nummerert av tellingsstyret med huslistenr., tellingskretsnr. og gatenr.

Skal det fylles ut særskilte skjema for flere bygninger med samme gatenr., må telleren skrive a. b. c. efter huslistenummeret.

Skjema 4, kretslisten, inneholder utdrag av huslistene. Telleren skal utarbeide kretslisten, som også er nummerert av tellingstyret.

II. Utdeling av skjema.

Når telleren har fått skjemaene, skal han dele dem ut til husvertene, senest torsdag 27 november. Han leverer en husliste for hver bygning og så mange husholdningslister som det er leiligheter i gården. Bor det mer enn 15 personer i en leilighet, må det deles ut en ekstra husholdningsliste. Pensjonater eller større hoteller må få flere skjema.

Samtidig med utdelingen gir telleren husverten beskjed om det han skal gjøre, og pålegger ham å lese nøie gjennem alle skjemaene og utfyllingsreglene.

Husvertens arbeid med tellingen er følgende:

Han skal nummerere alle husholdningslistene fra nr. 1 og utover og føre op huslistens og tellingskretsens nummer og husets adresse (se skjema 2, Iste side). Derefter deler han husholdningslistene ut til leieboerne.

Husverten må si til leieboerne at skjemaene skal fylles ut nøiaktig og leveres tilbake 1 desember eller senest onsdag 3 desember. Han bør gjøre opmerksom på at både midlertidig fraværende og midlertidig tilstedeværende personer skal være med på skjemaet.

Hotellverter, herbergsbestyreren m. v. må uttrykkelig få pålegg om å fylle ut opgaver for alle nattegjester om morgenen mandag 1 desember.

Til bestyrere av større anstalter, sykehus, gamlehjem, fengsler o. s. v. skal telleren foruten skjemaene utlevere et eksemplar av tellerinstruksen. Det fylles ut en felles husholdningsliste for selve anstalten (: for patienter, pensjonærer, tjenerskap m. v.) og en særskilt liste for hver familie som fører privat husholdning. Tjenere, losjerende og nattegjester i den private husholdning skal være med på listen for vedk. familie. Overfor bestyrere av fengsler gjøres opmerksom på at straffanger som sitter inne minst et år regnes som fast bosatte i straffanstalten, mens alle andre regnes som. bosatte annensteds. For alle hjernløse personer i fengsler, arbeidsanstalter, herberger m. v. skal tilføies «uten fast bopel» (se skjema 1, spørsmål 7).

Så snart verten har fått husholdningslistene tilbake fra leieboerne, fyller han ut huslisten (skjema 2). For å fylle ut huslisten må han gjennemgå husholdningslistene. Finner han at det er feil på noget skjema, må han rette feilene efter konferanse med leieboerne. Huslisten må være ferdig, så innsamlingen av skjemaene kan begynne torsdag 4 desember.

III. Innsamling og kontroll av opgavene.

Telleren begynner å samle inn skjemaene 4 desember. Han skal på stedet gjennemgå skjemaene sammen med husverten eller en stedsfortreder for verten. Først undersøkes om personene er nummerert efter hverandre i hver leilighet, og om husholdningslistene er lagt inn i huslisten. Derefter kontrolleres at sammendragsopgavene over antall bosatte og tilstedeværende menn og kvinner i huslisten stemmer med husholdningslistene. Derpå kontrolleres boligopgavene på skjema 1 side 5. I tvilstilfelle må telleren ikke rette noget uten å spørre vedkommende leieboer. Personopgavene må gjennemgås nøiaktig. Telleren undersøker om alle spørsmål er besvart og skal legge særlig vekt på følgende:

Spørsmål 7 og 8. Undersøk såvidt mulig at utfyllngsreglene er fulgt nøiaktig. Husk at alle som bor i leiligheten skal tas med, også de fraværende og alle som var midlertidig til stede, 1 desember kl. 0. Som bosted (for de midlertidig tilstedeværende) og som opholdssted (for de fraværende) angis vedkommende herred eller by i Norge, eller vedkommende land utenfor Norge, - svarende til opgavene over fødested (spm. 10).

Spørsmål 10. En del herredsnavn er ikke nok til å betegne fødestedet, fordi flere herreder har samme eller meget like navn, se bilag 2.

Spørsmål 14-17 kreves fullstendig besvart for alle personer. Telleren må sette sig godt inn i de enkelte punkter i utfyllingsreglene. For alle arbeidere og funksjonærer gjelder det å passe på at deres arbeidsstilling er nøiaktig angitt under 14, og at det under 16 er angitt ved hvad slags bedrift de er ansatt.

Spørsmål 17 skal besvares for de barn som tjener noget selv og dessuten av alle personer over 15 år. Man skriver hvad slags biyrke eller biinntekt eller et tydelig «nei».

Spørsmål 16 II. Forsørgerens hovedyrke må opgis nøiaktig for alle privat forsørgede som ikke forsørges av hovedpersonen. Navnet på den bedrift o. s. v. hvor forsørgeren er ansatt behøves ikke, bare hvad slags bedrift (f. eks. klinker på skibsbyggeri).Spørsmål 19. Hovedbestemmelsene om hjemstavnskommune er følgende:

Enhver har hjemstavn i den kommune hvor han eller hun sist har hatt stadig ophold i 2 år på rad uten å ha fått fattighjelp.

Midlertidig ophold utenfor hjemmet (for utdannelsens skyld eller av andre grunner) avbryter ikke hjemstavnsrett i hjemkommunen. (Hjemstavn er ikke det samme som bosted, se utfyllingsreglene til spm. 7 og 5.) Ophold for andres regning på sykehus, pleiehjem el. lign. veier ingenting når det gjelder hjemstavnsrett. Ophold for egen regning i sinnssykeasyl el. lign. kan skape ny hjemstavn i den kommune den syke er innlagt fra. Efter fylt 62 år kan ingen få ny hjemstavn. Barn under 15 år har foreldrenes hjemstavn, hustru har mannens hjemstavn.Spørsmål 20. Statsborgerskap i Norge har følgende:

1. De som er født av norske foreldre i eller utenfor Norge.

2. Utenlandsk mann og utenlandsk ugift kvinne som er født i Norge og har bodd her uavbrutt til sitt fylte 22de år, dersom vedk. ikke har bevist at han har fremmed statsborgerrett.

3. Utenlandsk kvinne som er eller har vært gift med norsk mann og er blitt boende i Norge.

4. Er familiefaren utvandret, beholder familien som er igjen her norsk statsborgerrett, dersom mannen ikke har fått utenlandsk statsborgerrett og overført den på familien

5. Utvandrede, norskfødte personer får igjen norsk statsborgerrett når de kommer tilbake og tar fast bopel her. Har vedk. vunnet fremmed statsborgerrett, får han ikke den norske igjen for han har tapt den fremmede.

6. Innvandrede utlendinger som har fått statsborgerrettsbevilling og har avlagt løfte (ed) til konstitusjonen.

NB. Hustru og ugifte ektebarn under 18 år har samme statsborgerrett som familiefaren.

NB. Norsk kvinne som er gift med en utlending beholder sin norske statsborgerrett så lenge hun bor i Norge.

På de skjemaene som sendes til Hålogaland bispedømme, til bygdene i Trøndelag og til Solør og Vinger og Odal sorenskriverier har man tatt med et spørsmål 26 om rase og 27 om det sprog som blir brukt i daglig tale. Spørsmålet besvares for alle hjem hvor personer av samisk (finsk) eller kvensk avstamning forekommer. Til tellingsstyrene i en del andre herreder hvor kvener eller samer (finner) forekommer enkeltvis blir det sendt nogen få eksemplarer av skjema 3 med spørsmål 26 og 27 til bruk for vedkommende tellere.

Skulde en teller treffe på slike personer i andre deler av landet, skal han føre op rase og sprog i rubrikk 25 på listen. For alle som er av blandet rase skriver han: norsk-samisk, norsk-kvensk eller samisk-kvensk, i tilfelle med understreking av den rase som er sterkest. Norske med delvis samisk eller kvensk avstamning regnes for helt norske, dersom ikke minst den ene av besteforeldrene er ublandet kven eller same.

Når telleren opdager mangler eller feil i den enkelte leieboers opgaver på skjema 1, må han personlig henvende sig til leieboeren - efter at opgavene er gjennemgått sammen med verten. Bare skrivefeil o. l. kan han rette på egen hånd.

IV. Sluttarbeid.

Når alle opgaver er samlet inn og rettet skal telleren snarest mulig utarbeide kretslisten og levere skjemaene til tellingsstyret. Han sender også en opgave over hvor mange timer som er brukt til tellerarbeidet.

Hvis enkelte skjema er mangelfulle, fordi telleren ikke har kunnet treffe vedkommende personer, bør han gjøre opmerksom på dette og tilby sig å opsøke vedkommende på nytt. Han må ikke av hensyn til disse enkelte opgaver vente med å levere skjemaene for kretsen.

Ved innsamling må telleren alltid ha med sig blanke skjerna nr. 1 og 2, da han kan gå ut fra at en del av de først utdelte skjemaer er kommet bort. Ikke utfylte skjema leveres tilbake samtidig, med opgavene.

Under sitt arbeid må telleren være opmerksom på at dette må utføres så raskt som mulig, men at det samtidig må være nøiaktig.

Bilag 1. Eksempel på utfylt husholdningsliste.

Bilag 2. Herredsnayn som kan forveksles.

(Se instruksen for landdistriktene. Eksemplene i den utfvlte liste var i instruksen for byene avpasset efter byforhold)

(Skjemaet var 3-delt, slik at det i alt bestod av 6 sider.)(1ste side.)

Folketelling i Norge

1 desember 1930.

(Riksvåbenet.)

Skjema 1. Husholdningsliste.

B. NB! Oplysninger om husholdning nr. 2, 3, o. s. v. ): de losjerende uten full kost.

Husholdning nr. 2 består av __________ personer.
--------"--------- 3 -------"--------- __________ personer.
--------"--------- 4 -------"--------- __________ personer.

osv.

(6te side).

Regler for utfylling.

Leilighetens innehaver (husfar, husmor) fyller ut opgaver for hver person som er bosatt i leiligheten (også for de midlertidig fraværende), og dessuten for hver person som var midlertidig tilstede som nattegjest 1 desember kl. 0. (Se spm. 7 og 8 med forklaring.)

Barn som er født før kl. 0 og personer som dør efter kl. 0 (natt til 1 desember) skal være med.

Personenc i leiligheten nummereres fra nr. 1 og utover.

Rubr. 4. Når ingen av betegnelsene passer, settes f. eks. søster som styrer huset, patient (på sykehus) osv.

Spm. 7 og 8. Sjømenn og andre som hører hjemme i huset, men opholder sig utenfor landet og sikkert ventes hjem, og alle som er midlertidig fraværende i Norge, f. eks. personer som ligger ute på arbeid, elever på kurser som ikke varer over 1 fix, patienter på alm. sykehus o. l, regnes som fast bosatt på hjemstedet, men ikke til stede (f.) På opholdsstedet føres de som til stede, men ikke fast bosatt (mt).

Sønner og døtre som er ute og tjener eller har annet fast.arbeid og bor borte, studenter, befalselever (underoffiserselever) og andre som for sin utdannelse er borte fra hjemmet i over 1 år, regnes som fast bosatt der de tjener eller losjerer. I familiehjemmet regnes de ikke med dersom de ikke er hjemme i besøk på tellingstiden. I så fall regnes de som er til stede, men fast bosatt annensteds.

Sinnssyke, vanføre o. a. syke som er borte fra hjemmet i minst et år føres som fast bosatt i vedk. asyl eller pleiehjem. (Hjemstavnskommune opgis i rubr. 19).

Spm. 10. For barn utenfor ekteskap født på sykehus o. 1. opgis morens bopel ved bamets fødsel.

Spm. 14. Fylles ut for alle. Som hovedyrke opgis bare en levevei, ikke lærer og kirketjener, eller fisker og bryggesjauer. Opgi den viktigste liysstilling i. rubr. 14 og den annen som biyrke i rubr. 17.

Alle gårdbrukere må opgi om de er selveiere (skriv "s"), eller om de forpakter eller bygsler. Håndverkere, fabrikkeiere m. fl. må opgi hvad slags håndverk, verksted, fabrikk o. s. v. de driver. Handlende må opgi om de har grossistforretning, detaljhandel, agentur

el. lign., og dessuten hvad slags handel (landhandel, kolonialhandel, papirforretning, damekonfeksjon o. s. v.).

Er man ansatt hos andre, må navnet på arbeidsstillingen opgis, f. eks. innepike, notformann, skomakersvenn, jerndreier, spolerske, lagerarbeider, kasserer, butikkchef osv. Arbeider man for foreldre eller for slektninger, må dette opgis sammen med arbeidsstillingen, f. eks. husarbeid hjemme, fisker for far, styrer huset for slektning osv.

Arbeidsløse og syke fører op sin sedvanlige levevei.

Pensjonister, enker og andre fører op foruten leveyeien sin tidligere eller mannens tidligere livsstilling og føier til fhv. Det må tydelig fremgå hvad de lever av nu, eller av rubr. 16 hvem som forsørger dem.

Gifte kvinner som har eget hovedyrke (f. eks. full arbeidsdag på fabrikk) opgir bare hovedyrket. De andre skriver husmor. Hvis de har noget biyrke, opgis dette under rubr. 17. Alle over 15 år som gir på skole eller utdanner sig, føier til hvad slags skole eller utdannelse.

Eksempler: kolonialgrosserer, delikatesseforretning, veverieier, avdelingsingeniør hovedbokholder, butikkekspeditør, metallborer, plankebærer, sagmester, bakerlærling, enepike, opvartningspike.

NB! Ikke sjømann, men f. eks. fyrbøter til sjøs, matros, jungmann.

Svevende uttrykk som sjømann, dagarb., kontormann o. 1. godtas ikke.

Spm. 16. 1. Arbeidsgiverens virksomhet må fremgå tydelig. Omfatter forretningen flere virksomhetsgrener (f. eks. skogbruk, trelasthandel, sagbruk og cellulosefabrikk, fiskerederi, dampskibsekspedisjon og landhandel). må det om mulig oplyses ved hvilken av disse man hovedsakelig er beskjeftiget. De som ikke har stadig arbeid hos en arbeidsgiver skriverf. eks. ("hos forskjellige gårdbrukere". Ved alle virksomheter som tilhører det offentlige

må det tydelig fremgå om de drives av staten eller av kommune, fylkeskommune osv.

Eksempler: Mekanisk verksted, cellulosefabr., statens jernbaneanlegg, jernbanens verksted, statsbanene, samvirkehandel, agenturforretning, kemnerkontor.

16. Il. Hvis forsørgeren driver egen virksomhet, må det tilføies om han regelmessig bruker leiet hjelp eller ikke. (Skriv "med hjelp" eller "uten hjelp".) Er forsørgeren ansatt hos andre må både hans egen arbeidsstilling og hvad slags virksomhet arbeidsgiveren har fremgå tydelig, f. eks. kasserer ved papirfabrikk, formann ved hermetikkfabrikk, assistentlæge på fylkessykehus, fullmektig ved statsbanene osv., osv.

Spm. 17. Alle som har 2 yrke opgir det viktigste som hovedyrke (spm. 14 og 16), det annet som biyrke. Har man flere biyrke, opgis bare det viktigste. Opgi biyrket så nøiaktig som. mulig. Småbrukere som. vesentlig lever av lønnet arbeid (f. eks, skogskjøring) må opgi kjøringen soin hovedyrke, småbruket som biyrke.

Eksempler: Leiegårdsbestyrer, revisjonsarbeid i forretning, forsikringsagent, rengjøring, kokkekone, litt søm, avisbud, regningsbud osv.

Spm. 19. Blind er en person uten gangsyn. Foruten blinde ska1 det også gis opgave over barn under 8 år med sterkt nedsatt synsevne. (Se anm. på skjemaets side 2.) Døystum er en døv person uten normal taleevne. åndssvak ): fra fødselen eller den tidligste barndom. Normale mennesker med små åndsevner regnes ikke som åndssvake, heller ikke de som. i alderdommen efterhvert er blitt åndssløve. For blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke må hjemstavnskommune opgis. Svar f. eks. Blind, hjemstavn: Oslo.

Spm. 20. Telleren kan gi oplysning om, reglene for å få norsk statsborgerrett.

Spm. 21. De som. er meldt ut av statskirken og ikke tilhører noget trossamfund skriver "ikke noget samfund". Personer som er medlemmer av en "vennekrets" innen statskirken og ikke er meldt ut av statskirken skriver "statskirken".

1. 1) I årene 1660 og 1662 blev det foretatt en telling av alle menn over 12 år. Resultatene er meddelt i «Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur» for 1848 og i Kristiania Videnskabs Selskabs Forhandlinger for 1874.