/ UiT Norges arktiske universitet
 

Instrukser og skjemaer til folketellinga 1920

Oplysninger om selve tellingen, arbeidsmåte og utgifter.

Rundskrivelser og skjemaer ved Folketellingen l desember 1920.

Herreder

Skip

Instruks for tellere i landdistriktene.

Alfabetisk fortegnelse over herredsnavn som må nærmere betegnes.

Instruks for tellere i byene.

Regler for utfylling av personsedlene.

Skjemaer



Oplysninger om selve tellingen, arbeidsmåte og utgifter.

Recensement, méthode de travail et dépenses.



Den første almindelige folketelling i Norge blev holdt i 1769, de følgende i 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1875, 1890, 1900 og 1910. Den siste almindelige folketelling, som blev holdt 1 desember 1920 og følgende dager, blir altså den 13de i rekken.

Ved folketellingene i 1900 og 1910 blev der brukt tellingslister for hver husholdning, og for hver person på disse lister blev der hullet et tellekort. Disse tellekort blev sortert og tellet av elektriske maskiner. I 1920 gikk man tilbake til tellemåten fra 1890 med personsedler som blev sortert og tellet med hånden. Dette gjorde man dels av den grunn at utgiftene til maskinleie og hullekort stillet sig uforholdsmessig høie i 1920, da tellingen blev forberedt, ikke minst på grunn av den høie dollarkurs. Men det hadde også sin betydning at det var blitt nødvendig i sammenheng med denne folketelling å revidere livsstillingsgrupperingen, og for en slik revisjon er personsedler og håndtelling meget fordelaktigere enn maskinbearbeidelse.

Skjemaene som blev brukt i 1920 er gjengitt på side 236* flg. Hovedskjemaet er personseddelen (nr. 1 for bygder og byer). Av forandringer fra det tilsvarende skjema i 1910 skal nevnes: Et særlig spørsmål blev rettet til gifte kvinner om ekteskapsår og barnetall. Spørsmålet om hovederhvervet blev opstykket for å få nøiaktigere data, og et særskilt spørsmål om bierhverv blev tilføiet i overensstemmelse med hvad der er gjort i en rekke andre land.

Efter henstilling fra forskjellige foreninger og autoriteter blev spørsmålet om blindhet, døvstumhet, sinnssykdom og åndssvakhet utvidet til også å omfatte legemlig vanføre, og det blev spurt særskilt om når blindheten, vanførheten o. s. v. fremtrådte. Av hensyn til en eventuell almindelig pensjonsordning blev der også tatt inn et spørsmål om hel eller delvis arbeidsudyktighet i forbindelse med disse opgaver. For øvrig henvises til de forskjellige folketellingshefter hvor man i innledningen har gjort rede for tellemåten og spørsmålenes form.

Fra Statens Boligkomité og forskjellige andre hold blev der forut for tellingen rettet henvendelse til Byrået om å skaffe så fullstendige opgaver som mulig over boligforhold i by og på land. Man fant det hensiktsmessig å anvende 2 boligskjemaer i byene, ett for hver leilighet (nr. 2) og et særskilt for hvert hus (nr. 3), men i bygdene nøiet man sig med ett boligskjema for hvert bosted (nr. 4). Sammendragsskjemaene for kretser og kommuner blev ikke vesentlig forandret fra 1910, og heller ikke de skibslister som tollfunksjonærene fylte ut for alle skib som lå i norsk havn eller seilte i norsk farvann 1 desember 1920.

16de august sendte Byrået en skrivelse til Socialdepartementet med skjemautkast og plan for den forestående folketelling. l overensstemmelse med Byråets forslag blev så den kongelige resolusjon utferdiget som er trykt på side 21.8 *. Med hensyn til administrasjonen av tellingen er der gjort den forandring at man i herredene foruten ordføreren som tellingsstyrets formann og 2 av herredsstyrets medlemmer også fikk sognepresten med i tellingsstyret. Dette blev vesentlig gjort fordi man ønsket noget mere lokal kontroll enn tidligere, for om mulig å innskrenke tilbakesendelsen av mangelfulle og åpenbart uriktige opgaver, som erfaringsmessig har vist sig å bli unødig omfattende. Da prestene sitter inne med mange oplysninger om personlige forhold, ikke minst som registerførere, var det med denne kontroll for øie hensiktsmessig å få dem med. I tiden 1910-20 er der innført folkeregistre i en rekke byer, og i omtrent alle disse byer blev det folkeregistret som ordnet tellingen istedenformagistraten.

I Kristiania og enkelte andre byer blev tellingene utførelse overdratt til politiet, og der blev da ikke tale om nogen inndeling i tellingskretser i almindelig forstand. - De 640 herreder var opdelt i tilsammen 6278 tellingskretser, og omtrent like mange forskjellige tellere deltok i arbeidet. Tellingskretsene svarte i almindelighet til skolekretsene, og en stor del av tellerne var skolelærere.

Likesom ved de foregående tellinger blev der oprettet et midlertidig folketellingskontor som hadde særskilte lokaler fra desember 1920 til oktober 1923. De første foreløbige resultater av folketellingen kom inn til Byrået 2 desember 1920, de siste 31 januar 1921; de blev utgitt 31 januar 1921 som et eget hefte: Foreløbige resultater av folketellingen 1 desember 1920.

På dette tidspunkt var man alt i full gang med revisjon av folketellingsopgavene. Samtidig med revisjonen skrev man ut såkalte ekstrasedler for følgende særopgaver: blinde, døvstumme, vanføre o.s.v., fremmede staters undersåtter, finner og kvener, hjemvendte norsk-amerikanere og fraværende i utlandet. Samtidig blev antallet av dissentere i forskjellige samfund tellet op efter strekemetoden på særskilte skjemaer, og oplysninger om hovedpersonens livsstilling, kjønn og ekteskapelige stilling for hver husholdning blev ført over fra personseddelen til vedkommende boligskjema. Ikke minst denne siste overføring sinket revisjonen ikke så lite. Så snart endel herreder var revidert, begynte det næste hovedarbeide: befolkningens gruppering efter fødested, alder og ekteskapelig stilling. Det tredje og siste hovedarbeide var tabellene over befolkningen fordelt efter livsstilling, som først blev ferdige høsten 1923. Samtidig foregikk ut arbeidelsen av de forskjellige særtabeller på grunnlag av ekBtrasedlene og bolig ,OPPVene. Funksjonærtallet til de forskjellige tider ses av følgende oversikt:



Antall faste funksjonærer ved det midlertidige kontor for den almindelige folketelling 1920.

  1920 1921 1922 1923 1924 1925
Januar 2 35 48 45 8 1
Februar 2 41 47 44 8 1
Mars 2 43 47 44 7 1
April 2 73 45 41 6  
Mai 2 75 43 30 6  
Juni 5 73 43 21 6  
Juli 5 71 43 16 6  
August 5 68 42 16 5  
September 2 59 43 16 3  
Oktober 3 58 43 18 3  
November 5 54 43 18 3  
Desember 11 52 41 8 2  

Maksimum nåddes altså i mai 1921 med 75 faste funksjonærer. Dessuten hadde endel av Byråets funksjonærer og andre mer og mindre stadig ekstraarbeide, særlig med revisjonen. Revisjonen var ferdig høsten 1921; fra den tid gikk, som man ser, funksjonærantallet betydelig ned. Den vesentligste del av tabellarbeidet var ferdig våren 1923.

Tidligere har man utgitt folketellingstabellene i en rekke hefter uten tekst, som i stedet blev gitt i en egen hovedoversikt til slutt. Men denne gang bestemte man sig for, i overensstemmelse med de fleste land, å utarbeide og trykke oversikter til hvert hefte undtagen til livsstillingstabellene, som er fordelt på 4 hefter med tekst bare i dette siste.. Man har også funnet det hensiktsmessig å dele tabellene på flere hefter enn ved tidligere tellinger.

Første og annet hefte utkom i april 1922, tredje hefte i februar 1923, fjerde i juli 1923, syvende i oktober 1923, femte, sjette og niende i desember 1923, tiende i januar 1924, ottende og ellevte i august 1924, tolvte i desember 1924 og trettende i mars 1925.

De samlede utgifter ved folketellingen 1920 stillet sig således

Kt. I. Forberedelsen . . . . . . . . . . . . kr. 109000

II. Utførelsen . . . . . . . . . . . . . . 654000

III. Bearbeidelsen . . . . . . . . . . 479000

IV. Trykningen . . . . . . . . . . . . . 94000

V. Øvrige utgifter . . . . . . . . . . . 106000

kr. 1442000

Beløpene angis i runde tall da de gjenstående utbetalinger til trykning og korrekturlesning er regnet med efter skjønnsmessig anslag.

Hovedposten under "Tellingens forberedelse" er selve skjemaene ; der blev innhentet anbud både på papir og trykning. Dessuten kommer under denne post et betydelig arbeide med innsamling og bearbeidelse av diverse materiale til den nevnte revisjon av livsstillingsstatistikken og à jour-føring av den trykte matrikkel til bruk for tellingsstyrene på landet.

Under utførelsen går næsten bare godtgjørelse til tellere og tellingsstyrer, og en ikke liten del er refusjon av skyssutlegg. Man ordnet sig på samme måte med disse utgifter som i 1910; der blev tilbudt et visst beløp pr. innbygger i hver kommune, og da prisene høsten 1920 var på toppen, måtte godtgjørelsen settes 3 ganger så høit som i 1910. Allikevel var det ikke så få som man måtte innrømme tillegg til godtgjørelsen, og som nevnt bidrog skyssutgiftene sterkt til å heve tellingsutgiftene, særlig i mange bygder nordpå. De store variasjoner fra strøk til strøk ses av følgende:
Oversikt over tellingsutgiftene i herredene fylkesvis. (Tabell utelatt)

I de fleste byer utgjorde godtgjørelsen mellem 19 og 25 øre pr. innb., gjennemsnitt 21 øre.

Hele tellingsutgiften fordeler seg slik:
Tellingsstyrene på landet ........ kr 122897,90
Tellerne på landet ............... kr 362340,92
Byene i alt ............................ kr 168188,55
Tollkamrene ............................ kr 715,67
........................................ kr 654143,04

Den vesentligste del av konto III er lønningsutgifter og av konto V kontorutstyr og kontorhold.

Rundskrivelser og skjemaer ved Folketellingen l desember 1920.



Det Statistiske Centralbyrå.

Folketelling 1 desember 1920.

Rundskrivelse nr. 1.

Ved kongelig resolusjon av 27 august d. å er det bestemt:

1. At en almindelig folketelling blir å avholde førstkommende desember måned, og at den skal begynne onsdag 1 desember og fortsette de følgende virkedager til den er tilendebragt.

2. At tellingen i landdistriktene skal bestyres av herredsstyrets ordfører, sognepresten samt to av herredsstyrets medlemmer, som opnevnes av ordføreren. Hvis ingen prest er bosatt i herredet, utpekes også det 4de medlem av tellingsstyret av ordføreren blandt herredsstyrets medlemmer. Tellingen skal utføres av de personer som tellingsstyret finner skikket til dette arbeide.

3. At tellingen i kjøpstædene og ladestedene skal bestyres av magistraten og utføres ved hjelp av de personer som magistraten finner skikket til dette arbeide.

4. At der ved tollvesenets funksjonærer iverksettes en telling av sjøfarende ombord på norske eller fremmede fartøier som på tellingstiden er beliggende i norsk havn eller seiler i norsk farvann.

5. At tellingsopgavene skal meddeles i overensstemmelse med fremlagte folketellingsskjemaer 1-7.

6. At de utfylte skjemaer skal innsendes til det Statistiske Centralbyrå så snart tellingen er avsluttet og opgavene er gjennemgått efter Byråets instruks, og senest innen utgangen av januar måned 1921.

7. At det Statistiske Centralbyrå bemyndiges til å treffe de foranstaltninger som videre utkreves i sakens anledning, derunder bestémmelse av mindre vesentlige endringer i skjemaenes form og av den godtgjørelse som tilkommer tellere og andre.



I. Tellingens omfang og innhold.

Tellingen skal bestyres av magistraten, jfr. den kgl. res. punkt 3.

Den skal omfatte alle personer som 1 desember var bosatt i byen og alle de personer som denne dag var midlertidig tilstede, jfr. skjema 1. Byens grense regnes efter jurisdiksjonsforholdene 1 desember 1920. Magistraten skal dog ikke telle de personer som var ombord på skibe i byens havnedistrikt. Disse vil bli tellet av tollvesenet, som får instruksjon om dette direkte fra Byrået. Jfr. den kgl. res. punkt 4.

De opgaver som skal innsamles ved folketellingen omfatter (jfr. den kgl. res. punkt 5):

1. Opgave vedkommende de enkelte Personer (se skjema 1. NB. ett skjema for hver person).

2. Opgave vedkommende de enkelte husholdninger (se skjema 2. NB. ett skjema for hver leilighet).

3. Opgave vedkommende de enkelte hus (se skjema 3. NB. ett skjema for hvert hus).

Foruten disse 3 skjemaer oversendes 2 sammendragsskjemaer, nemlig skjema 5, kretsliste og skjema 6, hovedliste. Som magistraten vil se bruker man denne gang personsedler som i 1890 - ikke lister, som i 1900 og 1910.

Angående opgavenes omfang henvises til skjemaene.



II. Organisasjon og gjennemførelse av tellingen.

Til giennemførelse av tellingen skal magistraten benytte tellere, jfr. den kgl. res. punkt 3. Hver teller skal få sig tilvist en bestemt del av byen (tellingskrets). Efter sitt kjennskap til byen bør magistraten - før andre arbeider med tellingen settes i gang - bestemme hvor mange tellingskretser byen skal inndeles i, og derefter ansette en teller for hver krets. Kretsenes størrelse må avgjøres efter de lokale forhold, men ingen krets bør være større enn at én teller i rimelig tid kan utføre tellingen tilfredsstillende.

Kretslistene, (skjema 5), som er bestemt til sammendragsopgaver for tellingskretsene, bør derefter nummereres, så at hver tellingskrets fra først av har sitt bestemte nummer.

Efterat tellingskretsene er bestemt og gitt nummer, bør huslistene innen hver krets (skjema 3) påføres tellingskretsnummer og huslistenummer. Merk at huslister også skal utfylles for hus som ikke brukes til beboelse, : fabrikkbygninger, forretningsgårder m. v. Huslistenummerne skal for hver tellingskrets gå fra nr. 1 og opover. Samtidig skal der påføres gatens navn og matr.nr. (gatenr.). Til hvert matr.nr. skal der altså svare ett huslistenr. Hvis der er flere hus (se skjema 3, side 1, anm:) med samme matr.nr., må telleren få så mange huslister som der er hus og efter huslistenummeret tilføie a, b, c, etc. Det er en fordel om også husholdningslistene på forhånd kan nummereres av magistraten før de utleveres til tellerne; angående nummereringen se skjema 3, side 1, nederst, og side 2, note l.

Når kretslistene og huslistene er nummerert og ordnet, ansettes tellere. Som magistraten vil se av nedenstående kreves der ikke liten innsikt hos de personer som skal være tellere. De må både ha evne til å forstå skjemaene og til å veilede de personer som skal utfylle dem, og de må kunne optre med en viss myndighet. Politiets funksjonærer, ligningsassistenter o.l. antar man vil være særlig skikket til å utfylle dette hverv. Forat tellerne i alle tilfelle skal optre ensartet bør magistraten før tellingen begynner sammenkalle dem og gjennemgå instruksjonen og skjemaene med dem og for øvrig holde såvidt mulig kontroll med at de utfører sine plikter nøiaktig.

Det nødvendige antal skjemaer (skjema 1, 2, 3 og 5) leveres så til tellerne. Av skjema 1 foreligger to sorter, én med og én uten utfyllingsregler. Av skjema med utfyllingsregler skal der leveres ett til hver husholdning; ca. 30 pct. av samtlige må antagelig være fullt tilstrekkelig. For øvrig vil magistraten lettest selv kunne bedømme hvor mange skjemaer hver teller behøver. Dessuten skal hver teller ha en tellerinstruks til eget bruk og én for hver større anstalt (sykehus, gamlehjem, fengsel m. v.) som ligger innenfor tellingskretsen.

Tellerne må få utlevert skjemaene og tellerinstruksen i så god tid at de kan sette sig inn i alle dokumenter og ha utdelt skjemaene i god tid før tellingsdagen, senest lørdag 27 november.

Lørdag 4 desember og følgende dager skal skjemaene innsamles, gjennemgås, feil rettes, kretsliste utarbeides, og alle opgaver leveres magistraten. Samtidig avgir hver teller en opgave over det antal arbeidstimer som er gått med til arbeidet. Utdrag av disse arbeidsopgaver skal senere innsendes til Byrået.



III. Magistratens arbeide efter at skjemaene er innlevert.

Efter innleveringen skal magistraten gjennemgå skjemaene og kontrollere at tellingen er fullstendig og ordentlig utført. Derefter skal der utarbeides en hovedliste (se skjema 6) for hele byen. Denne hovedliste gir, som man vil se, et sammendrag av kretslistene. Så snart hovedsammendraget er ferdig sendes en opgave over byens samlede hjemmehørende folkemengde telegrafisk til Folketellingskontoret, Historisk Museum, Kristiania. Telegrafadresse. Folketelling. Telefonnummer 2870.

De skjemaer som er mottatt skal så oversendes til Folketellingskontoret. Skjemaene skal være ordnet som følger:

Personlistene nummerert fra 1 og opover særskilt for hver husholdning innlagt i husholdningslisten. Husholdningslistene nummerert fra 1 og opover særskilt for hvert hus innlagt i huslisten. Huslistene nummerert fra 1 og opover særskilt for hver krets med kretslisten vedlagt. Hovedlisten bilagt det hele. Ubenyttede skjemaer sendes i særskilt pakke.



IV. Betaling for tellingen.

Byrået er av Regjeringen bemyndiget til å bestemme den godtgjørelse som tilkommer tellerne og andre. (Jfr. den kgl. res. punkt 7.)

Ved forrige folketelling blev betalingen beregnet med et visst antal øre pr. innbygger (4 øre til tellerne og 1 1/2 øre til magistraten for kontorarbeide med nummerering av skjemaene m. v.), og for den sum som dette gav for hele byen overtok kommunen arbeidet med tellingen; i summen var også innbefattet godtgjørelse for arbeidet vedkommende den spesielle håndverkstelling; denne gang skal kun de regulære folketellingsopgaver innsamles. Man gjør opmerksom på at det egentlige administrasjonsarbeide forutsettes ikke å ville medføre særskilte utgifter (jfr. den kgl. jres. punkt 3). Man gjør videre opmerksom på at kommunene i mange retninger selv vil ha interesse av tellingen. Denne fremgangsmåte viste sig tilfredsstillende l 1910. Det blev den gang overlatt til kommunene, innen den ramme som vedkommende sum gav, å bestemme den godtgjørelse som skulde ydes hver enkelt teller. Byrået er denne gang blitt stående ved en lignende fremgangsmåte, idet man vil yde en godtgjørelse på inntil 17 øre pr. hode for hele tellingsarbeidet, derunder innbefattet magistratens eget arbeide. Dette er vel 3 ganger så meget som i 1910. Beløpet vil bli beregnet efter den foreløbige opgave over den hjemmehørende folkemengde, som blir telegrafert til Byrået. Det vil bli utbetalt så snart alle opgaver er mottatt og godkjent.



V. Revisjon av folkeregisteret.

En rekke kommuner har anmodet om å benytte folketellingsopgavene til revisjon av registeret eller til oprettelse av folkeregister. Byrået er. velvillig stemt overfor en sådan benyttelse av skjemaene, men kan ikke uten forhandling med kommunene i hvert enkelt tilfelle tillatelse hertil. Anmodning om en sådan benyttelse av skjemaene med oplysning om hvorledes den aktes gjennemført, hvilken tid det vil ta m. v., bør i tilfelle sendes Folketellingskontoret snarest efter mottagelsen av denne rundskrivelse.



VI. Slutningsbemerkninger.

Da det er av stor betydning for tellingen at folk stiller sig velvillig overfor den, anmoder man magistraten om å gjøre tellingen kjent blandt befolkningen, bl. a. ved å henstille til byens aviser å opfordre folk til å vise interesse for den ved å utfylle opgavene riktig og så hurtig som mulig.

Erkjennelse for mottagelsen av denne rundskrivelse med bilag bedes meddelt pr. omgående.

Skjemaer for tellingen og tellerinstrukser vil i god tid bli sendt magistraten direkte fra vedkommende trykkeri.

Samtlige brev og pakker som angår folketellingen bedes adressert til Folketellingskontoret, Historisk Museum, Kristiania.

Kristiania 14 oktober 1920.



N. Rygg.

___________

R. Jønsberg.

Hermed følger:

Skjema 1 med og uten utfyllingsregler, skjema 2 og 3 - 2 eksemplarer av hvert. De nødvendige antal av skjema 5 og 6.



Til

Magistraten i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

________________________

b. (Herreder)

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketelling 1 desember 1920.

Rundskrivelse nr. 2.



Ved kongelig resolusjon av 27 august d. å. er det bestemt:

Se Rundskrivelse nr. 1.

I henhold til denne bemyndigelse meddeles: -1

I. Tellingens omfang og innhold.

Ordføreren bør snarest opnevne tellingsstyret i overensstemmelse med resolusjonens punkt 2 og samtidig sammenkalde et møte for å planlegge ordningen av folketellingen i herredet.Planen for tellingen er i korthet følgende:

1. Herredet inndeles i bestemt avgrensede tellingskretser, som regel overensstemmende med skolekretsene; for hver krets ansettes en teller.

2. Tellingen begynner onsdag morgen 1 desember og tilendebringes så snart som mulig; hvert tellingsstyremedlem kontrollerer tellerarbeidet i visse bestemte kretser.

3. De utfylte skjemaer for hver krets tillikemed kretslisten Innleveres til vedkommende tellingsstyremedlem, som gjennemgår opgavene.

4. De øvrige medlemmer av tellingsstyret innsender de reviderte opgaver til ordføreren, som utarbeider hovedlisten for herredet. Opgavene godkjennes i avsluttende tellingsstyremøte og innsendes til Folketellingskontoret. Til nærmere veiledning bemerkes:

Tellingen skal omfatte alle personer som 1 desember var bosatt i herredet og alle de personer som denne dag var midlertidig tilstede. Personer om bord på skibe skal kun medtas i tellingen på de steder hvor der ikke er tollstasjon (se tellerinstruksen). Herredets grenser regnes efter jurisdiksjonsforholdene 1 desember 1920.

Følgende opgaver skal innsamles ved folketellingen:

1. Opgave vedkommende de enkelte personer (se skjema 1. NB. ett skjema for hver person).

2. Opgave vedkommende de enkelte bosteder (se skjema 4. NB. ett skjema for hvert bosted, selv om dette omfatter flere beboelsesbygninger).

Foruten disse 2 skjemaer oversendes 2 sammendragsskjemaer, nemlig skjema 5, kretsliste, og skjema 6, hovedliste.

Som tellingsstyret vil bemerke bruker man denne gang personsedler som i 1890 - ikke lister som i 1900 og 1910.

Angående opgavenes omfang henvises til skjemaene. For å kunne veilede og kontrollere tellerne bør tellingsstyrets medlemmer gjøre sig fullt fortrolig med innholdet av skjemaene og tellerinstruksen.



II. Planleggelse og gjennemførelse av tellingen.

Til gjennemførelse av tellingen benyttes tellere, jfr. den kgl. res. punkt 2. Herredet inndeles i tellingskretser. Disses størrelse må avgjøres efter de lokale forhold, men de bør ikke være større enn at tellingen i hver krets i rimelig tid kan utføres tilfredsstillende av én teller. Som regel vil visstnok skolekretsene utgjøre passende store tellingskretser. Dog vil det efter omstendighetene være å anbefale at én skolekrets deles i to eller flere deler, når man f. eks. for sådanne mindre tellingskretser kan sikre sig tellere som bor nærmere til.

Til oplysning om tellingskretsenes innbyrdes beliggenhet og om deres omtrentlige grenser anmodes tellingsstyret om i forbindelse med de øvrige opgaver å innsende et løst riss over herredet med angivelse av tellingskretsenes nummer og deres omtrentlige beliggenhet.

Efterat herredet er inndelt i tellingskretser bør kretslistene (skjema 5) nummereres, så at hver tellingskrets fra først av har sitt bestemte nummer. Som hjelpemiddel til å få tellingen fullstendig og planmessig utført vedlegges 4 eksemplarer av den trykte matrikkel for herredet (i alle fylker sønnenfor Finmark) og dessuten et innbundet eksemplar som er supplert efter de til Finansdepartementet fra sorenskriverne innkomne innberetninger, så vidt mulig helt til 1 juli 1920; på. første blad står anført hvor langt vedkommende matrikkel er supplert. De heftede eksemplarer av matrikkelen opløses, så hver teller får den del som vedkommer hans distrikt; de suppleres i overensstemmelse med det innbundne eksemplar. Tellerne hør gjøres opmerksom på at der siden 1 juli kan ha funnet yderligere skylddelinger sted, men det overlates til tellingsstyret i det enkelte tilfelle å avgjøre om det for tellingens nøiaktighet er nødvendig å tilføie disse siste forandringer på de matrikkelblad som utleveres til tellerne; det forutsettes at vedkommende sorenskriver i tilfelle kan meddele de fornødne oplysninger. Hvis nogen av de i matrikkelen opførte eiendommer er henlagt til et annet herred bedes et par eksemplarer av vedkommende blad oversendt til tellingsstyret i dette herred. - I det innbundne eksemplar, som i sin tid må tilbakesendes til byrået, bedes det anmerket hvilke bruk er ubebodd, og om nogen av de anførte eiendommer er henlagt til annet herred eller innlemmet i by.

[For Finnmark fylkes vedkommende har man i september d. å tilstillet lensmennene de ved jordbrukstellingen i 1918 benyttede fortegnelser over de særskilt skyldsatte eiendommer i landdistriktene med anmodning om at senere delinger eller andre forandringer må bli tilføiet, og at fortegnelsene derpå senest i begynnelsen av i november tilstilles vedkommende ordførere. De enkelte blad av fortegnelsen fordeles mellem tellerne; efter tellingen blir de å tilbakesende samlet til byrået. - For endel herreders vedkommende, hvor fortegnelsene kom bort ved siste jordbrukstelling, har man oversendt lensmennene til supplering lister over samtlige bosteder i 1910 efter folketellingsopgavene.]

Når der er ordnet med matriklene ansettes tellere. Tellingsstyret søker å få ansatt de menn og kvinner som de finner mest skikket til dette arbeide; ved tidligere folketellinger har tellerarbeidet fortrinnsvis været utført av lærere og lærerinner ved folkeskolene. Der kreves ikke liten innsikt hos tellerne. De bør ha godt, praktisk skjønn ; de må ha evne til å forstå skjemaene og til å fylle dem ut nøiaktig og tydelig. De bør være godt kjent i sine tellingskretser og bør kunne ordne og utføre tellingen på en tidsbesparende måte. Det er nødvendig at de personer som skal være tellere forstår å optre med en viss myndighet.

Før tellingen begynner bør tellingsstyret (eller én av medlemmene) sammenkalle tellerne og gi dem veiledning om tellingens utførelse på hensiktsmessigste måte og gjennemgå tellerinstruksene og skjemaene med dem. Det anbefales tellingsstyret å ordne sig slik at hvert medlem fører kontroll med tellingens utførelse i en bestemt del av herredet; hvis en teller viser sig uskikket, bør han straks erstattes av en annen.

Når tellerne har fått sin veiledning, utleveres til dem det nødvendige antal skjemaer nr. 1, 4 og 5. Av skjema 1 foreligger 2 sorter, én med og én uten utfyllingsregler. Det vil som regel være hensiktsmessig å bruke ett skjema med utfyllingsregler for hver husholdning. Omtrent 1/5 av alle personsedler som utleveres til tellerne bør derfor være forsynt med utfyllingsregler. Tellingsstyret vil selv best kunne bedømme hvor mange skjemaer av hver sort de enkelte tellere behøver. Man bør beholde en restbeholdning av hver sort, for det tilfelle at nogen teller skulde komme til kort. Dessuten skal hver teller ha én tellerinstruks til eget bruk og én for hver større anstalt (sykehus, asyl m. v.) innenfor hans distrikt. Tellerne bør få utlevert instruks og skjemaer minst en uke før tellingsdagen, forat de kan rekke å sette sig godt inn i alle dokumenter og utføre det forberedende tellerarbeide som er omtalt i instruksen.

Selve tellingen skal begynne onsdag 1 desember og foregå uavbrutt de følgende dager fli den er tilendebragt. Hver teller skal personlig besørge skjemaene utfylt på hvert bosted i kretsen. Ifølge sin instruks kan han dog søke om tillatelse til å få utfylt opgavene vedkommende enkelte meget avsidesliggende bosteder på en lettvintere måte. Sådan tillatelse må kun gis for det enkelte tilfelle, og kun når det er påtrengende nødvendig av hensyn til tid og omkostninger. Efter tellingen innleverer hver teller samtlige opgaver tillikemed ubenyttede skjemaer til den av tellingsstyrets medlemmer som forestår tellingen i kretsen. Der avgis også en opgave over den tid som er medgått til tellingen og over mulige utlegg til skyss m. v.; utdrag av disse opgaver skal senere innsendes til Byrået.



III. Tellingsstyrets arbeide efterat skjemaene er innlevert.

Som nevnt anser man det for hensiktsmessig at tellingsstyrets medlemmer fordeler arbeidet mellem sig slik at hvert medlem kontrollerer visse bestemte tellere - i de kretser hvor han er best lokalkjent - og tar imot deres opgaver. Først ses efter at kretslistene er ordentlig ført, og dernæst legges sammen summene av den fast bosatte folkemengde på alle kretslister som vedkommende tellingsstyremedlem har tatt imot. Denne folkemengde meddeles til ordføreren, som snarest avgir opgave til Folketellingskontoret over herredets samlede fast bosatte folkemengde; hvis der er anledning benyttes telegraf. Telegrafadresse: Folketelling. Telefonnummer: 2870.

Derefter gjennemgår hvert tellingsstyremedlem de enkelte personsedler og hus- og husholdningslister han har tatt imot, for å undersøke om de alle er fullstendig og riktig utfylt i overensstemmelse med utfyllingsreglene og tellerinstruksen. Han påser at alle spørsmål er tydelig besvaret. Særlig kontrolleres aldersopgavene (personsedlenes spørsmål 3) og livsstillingsopgavene (spørsmål 6, 7, 8 og 9). Det påses at opgavene over arbeidsdyktighet (spørsmål 11) og over beboelsesrum (skjema 4) er ensartet og tilfredsstillende utfylt av de forskjellige tellere. Hvis det viser sig nødvendig må tellerne pålegges å innhente tilleggsoplysninger. Revisjonsarbeidet bør i almindelighet ikke strekke sig over lengere tid enn l4 dager; så snart som mulig innsendes samtlige opgaver til tellingsstyrets formann, som utarbeider hovedlisten for herredet. I denne skal også gjøres rede for de forskjellige geistlige og civile inndelinger m. v. Hvis en enkelt grend er henlagt til et prestegjeld eller en skolekommune som for øvrig er herredet uvedkommende, må nummerne på hus- og husholdningslistene og kretslisten vedkommenåe denne grend anføres. Finnes der innenfor, noget sogn et kapelldistrikt, som kan sies å ha sine bestemte grenser, hør folkemengden i dette distrikt angis med henvisning til vedkommende tellingskretser og - om nødvendig - til vedkommende hus- og husholdningslisters nummere. Når dette er i orden sammenkalles samtlige medlemmer av tellingsstyret, som avgir erklæring om at alt arbeide vedkommende tellingen er pålitelig utført ved å underskrive hovedlisten.

Alle skjemaer skal så oversendes Folketellingskontoret ordnet efter fortløpende nummere. Ubenyttede skjemaer tilbakesendes samtidig. De bør ikke innpakkes sammen med utfylte skjemaer.



IV. Betaling for tellingen.

Byrået er av regjeringen bemyndiget til å bestemme den godtgjørelse som tilkommer tellerne og andre - jfr. den kgl. res. punkt 7. Ved forrige folketelling blev betalingen beregnet med et visst antal øre pr. innbygger særskilt for tellerne og for tellingsstyrets formann. Da de fleste tellingsstyrer fant denne ordning tilfredsstillende, vil man anvende en tilsvarende fremgangsmåte ved forestående folketelling. Der skal ikke denne gang som sist utarbeides særskilte opgaver for håndverkerne.

Alle forhold tatt i betraktning har man bestemt sig for å betale inntil 3 ganger så meget for selve tellerarbeidet som i 1910 beregnet pr. Innbygger i herredet efter den foreløbige opgave over folkemengden på tellingstiden. - Beløpet vil bli utbetalt når samtlige opgaver er mottatt og godkjent av Byrået.

Til tellingsstyrets medlemmer vil man yde en rimelig godtgjørelse for gjennemgåelse av opgavene m. v. Det forutsettes at selve administrasjonen av tellingen (ansettelse av tellere - m. v.) likesom ved alle tidligere folketellinger utføres uten særskilt godtgjørelse. Man vil i denne forbindelse få gjøre opmerksom på at herredet på mange måter vil ha direkte fordel av de opgaver som innhentes og bearbeides. Nødvendige utlegg vil bli godtgjort efter regning.

Se for øvrig det vedlagte bilag angående godtgjørelsen.



V. Slutningsbemerkninger.

Almenhetens velvillige medvirkning og interesse for tellingen er av vesentlig betydning for dens resultat. Man anmoder derfortellingsstyretomåsøkeågjøre tellingen på forhånd mest mulig kjent blandt befolkningen, bl. a. ved å påse at der blir redegjort for den forestående folketelling på tilfredsstillende måte i de lokale blade.

Erkjennelse for mottagelse av denne rundskrivelse med bilag bedes meddelt pr. omgående.

De resterende skjemaer samt tellerinstrukser vil i god tid bli oversendt ordføreren direkte fra vedkommende trykkeri.

Samtlige brev og pakker som angår folketellingen bedes adressert til Folketellingskontoret, Historisk Museum, Kristiania.

Kristiania 15 oktober 1920.

N. Rygg.

____________

R. Jønsberg.

Som bilag følger

Skjema 1 med og uten utfyllingsregler og skjema 4, 4 eksemplarer av hvert.'

De nødvendige antal av skjema 5 og 6.

Bilag til rundskrivelse nr. 2 - Om godtgjørelse for tellingen.



Til

Tellingsstyret i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . herred.



c.



Det Statistiske Centralbyrå.

Folketellingen 1 desember 1920.

Bilag til rundskrivelse nr- 2 - Om godtgjørelsen for tellingen.



Som anført i rundskrivelsen har Byrået i henhold til bemyndigelse meddelt ved kongelig resolusjon av 27 august d. å. besluttet å betale inntil 3 ganger så meget for tellerarbeidet ved forestående folketelling som der blev betalt i 1910.

Tellerne i herredet fikk ved foregående folketelling i samlet godtgjørelse kr. . . . . . . . hvilket svarer til . . . . . øre pr. innbygger. For tellerarbeidet ved forestående folketelling vil der altså bli betalt optil et beløp svarende til . . . . . øre pr. innbygger beregnet efter den foreløbige opgave over den i herredet bosatte folkemengde. Man gjør opmerksom på at der i beløpet for 1910 også var innbefattet godtgjørelse for utfylling av særskilte opgaver vedkommende håndverkstellingen. Det er forutsetningen - likesom ved folketellingen i 1910 - at det fastsatte beløp også skal omfatte mulige befordringsutgifter for tellerne samt mulige ekstragodtgjørelser til tellere som har særlig besværlige distrikter. Det blir følgelig nødvendig at de tellere som har de letteste distrikter lønnes efter lavere satser pr. innbygger enn de som betales i gjennemsnitt for herredet.

Hvad angår godtgjørelsen til tellingsstyrets medlemmer går man ut fra at selve administrasjonen (ansettelse og veiledning av tellere o. l.) likesom ved alle tidligere tellinger ikke medfører nogen utgift for Byrået. For arbeidet med gjennemgåelse av folketellingsopgavene m. v. vil man yde en rimelig godtgjørelse. Tellingsstyret bedes innsende krav når arbeidet er avsluttet ledsaget av en skjønnsmessig opgave over den tid som er medgått til arbeidet. Det bemerkes at ordførerne i egenskap av formenn i tellingsstyrene vedkommende folketellingen og håndverkstellingen i 1910 gjennemsnittlig oppebar en arbeidsgodtgjørelse svarende til ikke fullt 1 1/2 øre pr. innbygger, henimot 3/10 av godtgjørelsen for samtlige tellere i de respektive herreder. De øvrige medlemmers arbeide var den gang ikke honorert, da gjennemgåelsen av opgavene var pålagt ordføreren alene. Nødvendige skyssutgifter for tellingsstyrets medlemmer vil bli godtgjort efter regning, likeledes utlegg til telegraf m. v. Der er intet til hinder for at enkelte av tellingsstyrets medlemmer samtidig fungerer som tellere.

Godtgjørelsen for tellingen vil bli utbetalt så snart alle folketellingsopgaver er mottatt og godkjent av Byrået.

Kristiania 15 oktober 1920.

N. Rygg.

_____________

R. Jønsberg.

Tellingsstyret i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . herred.

Bedes opbevaret av tellingsstyrets formann.



d. (Skip)

Det Statistiske Centralbyrå.

Folketellingen 1 desember 1920.

Rundskrivelse nr. 3.

Ved kongelig resolusjon av 27 august d. å. er det bestemt:

At en almindelig folketelling blir å avholde førstkommende desember måned, og at den skal begynne onsdag 1 desember og fortsette de følgende virkedager til den er tilendebragt . . . . . . . . . . .

At der ved tollvesenets funksjonærer iverksettes en telling av sjøfarende ombord pa norske eller fremmede fartøier som på tellingstiden er beliggende i norsk havn eller seiler i norsk farvann.

At det Statistiske Centralbyrå bemyndiges til å treffe de foranstaltninger som videre utkreves i sakens anledning.

I henhold til denne bemyndigelse meddeles:

Der skal utfylles en skibsliste (skjema 7) for hvert fartøi som 1 desember 1920 befinner sig innenfor Norges grenser. Skibslisten skal inneholde en fortegnelse over alle personer som natt til 1 desember lå ombord i fartøiet, mannskapet og andre. Hvis skibsføreren eller nogen av mannskapet lå i land vedkommende natt skal de ikke medtas i skibslisten da de blir tellet i land.

Man anmoder tollkammeret om å besørge en skibsliste tilstillet:

1. Hvert norsk og fremmed fartøi som uten å være oplagt den 1 desember d. å. ligger i nogen av de til tollkammerdistriktet hørende havner eller uthavner hvor tollstasjon finnes. Til hver tollstasjon bedes sendt et eksemplar av denne rundskrivelse. Hvis nogen natt til 1 desember hadde losji i oplagte fartøier, skalder også utfylles skibslister for dem;

2. hvert fartøi som avgår fra tollstedet til innenriksk sted så nær tellingstiden at det forutsettes å være underveis 1 desember;

3. hvert fartøi som kommer til tollstedet fra innenriksk sted i begynnelsen av desember, og som på tellingstiden var underveis og ikke har fått skjema fra noget annet tollkammer.

Skib med mer enn 20 personer ombord får 2 eller flere skjemaer.

Dessuten bedes det pålagt en av funksjonærene ved hver tollstasjon å utfylle skibslister om morgenen den 1 desember for jekter, fiskeskøiter og andre småskuter på havnen, forsåvidt nogen har overnattet ombord.

Ved utlevering av skjemaer til de under 3 nevnte skibe bør vedkommende skibsfører uttrykkelig anmodes om å besørge dem utfylt snarest mulig, før nogen av mannskapet eller passasjerene har gått fra borde.

Hvad angår fremmede fartøier bør tollkammeret gjøre vedkommende konsuler bekjent med folketellingen og i fornødent fall søke om velvillig bistand med tellingsarbeidet.

Tollkammeret anmodes om å sørge for at skibsliste blir avlevert i riktig utfylt stand for hvert av de fartøier som 1 desember ligger i distriktet, eller som ankommer til dette distrikt fra innenriksk havn i desember, uten tidligere å ha levert skibsliste. Det forutsettes at skibslistene i regelen vil bli utfylt av vedkommende skibsførere. Når dette ikke lar sig gjøre må tollkammeret besørge utfyllingen. De innkomne skjemaer sendes senest 15 desember samlet til Folketellingskontoret, Historisk Museum. De skjemaer som måtte innkomme senere blir snarest mulig å eftersende.

De utfylte skjemaer bedes ledsaget av en fortegnelse over vedkommende skibe og båter. I Fortegnelsen skjelnes mellem fartøier som på tellingstiden lå i distriktet og de som først ankom efter tellingstiden. Skjemaene bør stemples og nummereres av tollkammeret efterhvert som de innkommer.

Samtidig med denne rundskrivelse oversendes skjemaene for tellingen; hvis antallet antas ikke å strekke til, bør dette snarest meddeles. Erkjennelse for mottagelsen bedes sendt med første post.

Hvis iverksettelsen av tellingen i enkelte tilfelle skulde medføre ekstraordinære utgifter for tollkammeret, vil disse bli godtgjort efter regning.

Kristiania 18 oktober 1920.

N. Rygg.

_____________

R. Jønsberg.

Til Tollkammeret i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .



Folketelling i Norge 1 desernber 1920.

Instruks for tellere i landdistriktene.

1. Almindelige bestemmelser. Tellingsmateriale.

Telleren har først og fremst å rette sig efter den beskjed han får fra tellingsstyret eller dettes enkelte medlemmer. Telleren får av tellingsstyret nøiaktig angitt grensene for den krets han skal utføre tellingen i. Foruten denne instruks får han utlevert en fortegnelse over de særskilt skyldsatte bruk i kretsen og det nødvendige antal skjemaer nr. 1, 4 og 5.

Før han begynner sitt arbeide bør han lese instruksen og skjemaene nøie igjennem. Er der ting som står uklart for ham, hør han rådspørre et av tellingsstyrets medlemmer.

Skjema 1, personseddel, er tellingens hovedskjema, som inneholder opgave for hver enkelt person. En personseddel skal utfylles for hver person som bor i tellingskretsen, også de midlertidig fraværende, og dessuten for hver person som natt til 1 desember var midlertidig tilstede; se skjema 1, spørsmål 16 a og b.

Skjema 4 angår bostedet. Der utfylles ett skjema for hvert bosted, selv om der er flere behoelsesbygninger (se skjemaets bakside), med opgaver over antal veerelser og antal beboere særskilt for hver husholdning.

Skjema 5, kretsliste, er bestemt til de sammendrag for hele kretsen som utfylles av telleren til slutt.

2. Tellingens forberedelse.

Ved hjelp av matrikkelfortegnelsen legger telleren først en bestemt rute for tellingen; det gjelder å ordne sig slik at han på hensiktsmessigste og raskeste måte kan få besøkt alle bosteder i tellingskretsen.

Hvis enkelte bosteder ligger så avsides at det blir uforholdsmessig besværlig og kostbart å besøke dem særskilt, bør telleren på forhånd ordne sig slik at opgavene for disse bosteder blir skaffet til veie på beste måte. Dette kan skje ved å få en pålitelig person som bor nogenlunde nær et slikt bosted til å besørge tellerarbeidet. I nødsfall må det overlates ham å utfylle skjemaene efter sitt kjennskap til vedkommende; i så fall bør stedets sogneprest anmodes om å kritisere opgavene på grunnlag av oplysningene i kirkebøkene. Om fremgangsmåten i sådanne tilfelle bør der konfereres med det medlem av tellingsstyret som forestår tellingen i kretsen. På de skjemaer som man har funnet det nødvendig å utfylle på denne måte anføres «avsides».

Til bestyrerne av alle slags større anstalter (sykehus, asyler o. s. v.) bør skjemaene utdeles før tellingen begynner; de bør også hver få sitt eksemplar av denne instruks med anmodning om å utfylle samtlige skjemaer vedkommende anstalten. Telleren må i sin tid se efter at opgavene er ordentlig utfylt.

Også skjemaene for større leiegarder o. 1. kan det være hensiktsmessig å utdele pa forhånd med anmodning til vedkommende eiere eller bestyrere om å besørge opgavene ordentlig utfylt til telleren kommer igjen. Det overlates til tellerens personlige skjønn å avgjøre i hvilke tilfelle en slik fremgangsmåte er tilrådelig. For leiegårders vedkommende bør der i tilfelle av personsedler utleveres så mange med utfyllingsregler som der er særskilte husholdninger.

3. Tellingens utførelse.

Selve tellingen begynner onsdag morgen 1 desember 1920 og fortsetter uavbrutt de følgende virkedager til den er tilendebragt. Telleren må innestå for at ingen bosteder eller personer blir uteglemt ved tellingen, og at hvert skjema blir omhyggelig utfylt.

Tellingen av personer ombord på fartøier utføres av tollvesenets funksjonærer. Hvis der imidlertid ligger noget fartøi innenfor tellingskretsen på et sted hvor der ikke er tollstasjon, så føreren ikke har fått nogen skibsliste fra tollvesenet, utfyller telleren vanlige personsedler for alle som lå ombord natt til 1 desember - de øvrige blir tellet med i land. På skjema 4 utfylles kun 1ste side med sammendrag for alle som lå ombord.

Bortsett fra enkelte meget avsidesliggende bruk som måtte forekomme - se ovenfor - må telleren selv besøke hvert enkelt våningshus for på stedet å utfylle skjemaene. Ved ankomsten til et bosted nummereres først hus- og husholdningslisten, skjema 4 (fortløpende nummere for alle bosteder i tellingskretsen). Dernæst utfylles personsedler for hver person som bor på gården og hver som var midlertidig tilstede natt til 1 desember - overensstemmende med utfyllingsreglene. Til hjelp ved utfyllingen anvendes ett skjema med utfyllingsregler for hver husholdning, som legges omkring de øvrige personsedler vedkommende husholdningen. Efterhvert som telleren er ferdig med personene i én husholdning utarbeides boligopgavene og sammendragsopgavene for vedkommende husholdning på skjema 4. Personsedlene nummereres fortløpende for alle personer på hele bostedet. Merk yderligere følgende om utfyllingen:

Spørsmål 4. Endel herredsnavn er ikke tilstrekkelige til å betegne fødestedet fordi flere herreder har samme eller meget like navn - se efterfølgende bilag 4.

Spørsmål 6 -9 kreves fullstendig besvaret for alle personer. Telleren må sette sig godt inn i de enkelte punkter i utfyllingsreglene; merk særlig alt som står om gårdbrukere og småbrukere, fiskere, tjenere og landbruksarbeidere.

Spørsmål 8 skal besvares for de barn som tjener noget selv, og dessuten for alle personer over 15 år med opgave over bierhvervets (eller biinntektens) art eller med et tydelig «nei».

Spørsmål 9 skal besvares for hustruer og barn og andre privatforsørgede, pass på at opgavene for hustruer og barn stemmer med erhvervsopgaven på familieforsørgerens egen personseddel (under spørsmål 6 og 7).

Spørsmål 10 og 11 bør sammenholdes. Alle som understreker «Vesentlig nedsatt arbeidsevne» eller «Helt arbeidsudyktig» må også opgi årsaken til arbeidsudyktigheten enten under 10 a eller under 11.

Spørsmål 10a. Hovedbestemmelsene om hjemstavnskommune er følgende: Enhver har hjemstavn i den kommune hvor han eller hun sist har hatt stadig ophold i 2 år på rad uten å ha nydt fattighjelp.

Midlertidig ophold utenfor hjemmet (for utdannelses skyld eller av andre grunner) avbryter ikke hjemstavnshevd i hjemkommunen. Ophold for andres regning på sykehus, pleiehjem el. lign. regnes ikke med ved erhvervelse av hjemstavn.

Ophold for egen regning i sinnssykeasyl ell. lign. kan bevirke ny hjemstavn i den kommune, hvorfra vedkommende er innlagt. Efter det fylte 62de år kan ny hjemstavn ikke erhverves. Barn under 15 år har foreldrenes hjemstavn, hustru har mannens hjemstavn.

Spørsmål 12. Statsborgerskap i Norge har hovedsakelig følgende:

1. De som er født av norske foreldre i eller utenfor Riket

2. Utenlandsk kvinne som er gift med norsk mann eller har været gift med sådan og er blitt boende ber.

3. Er familiefaren utvandret, beholder dog hans her gjenværende familie sin norske statsborgerrett, hvis han ikke har erhvervet utenlandsk statsborgerrett og overført denne på familien.

4. Utvandrede norsk fødte personer gjenerhverver sin norske statsborgerrett ved å vende tilbake og ta fast bopel her; nordmenn naturalisert som amerikanske borgere må dog først ha opholdt sig 2 å r her efter tilbakekomsten.

5. Innvandrede utlendinger som har erhvervet statsborgerrettsbevilling og i henhold til den avlagt løfte (ed) til konstitusjonen.

Spørsmål 16a og b. Telleren må sette sig godt inn i utfyllingsreglene. så han er klar over hvilke personer skal regnes som bosatt på et sted og hvilke ikke. Husk på at tjenere alltid regnes som bosatt der hvor de tjener, og at de ikke skal medtas som fraværende i familiehjemmet, og merk at fiskere o. a. som er ute på arbeide regnes som tilstede, men ikke bosatt på arbeidsstedet (i rorboder o.s.v.), men som bosatt og ikke tilstede i familiehjemmet. For omstreifere o. l. anføres: Uten fast bopel. De som..tellingsnatten var ute i båt eller på landeveien, og som altså ikke var tilstede i noget hus eller fartøi, må allikevel medregnes som tilstedeværende i det hus de først kommer til i desember. Som bosted (for de midlertidig tilstedeværende) og som opholdssted (for de fraværende) angis vedkommende herred eller by i Norge eller vedkommende land utenfor Norge tilsvarende til opgavene over fødested -(sprm. 4).

. På de personsedler som sendes til Hålogaland bispedømme, til bygdene i Trøndelagen og til Solør og Vinger og Odal sorenskriverier er der tilføiet. et spørsmål 17 a om. nasjonalitet. og 17 b om det sprog som benyttes i daglig tale; spørsmålet utfylles for alle hjem hvor personer av lappisk eller kvensk avstamning forekommer. Til tellingsstyrene i endel andre herreder hvor kvener eller lapper forekommer enkeltvis sendes nogen få eksemplarer av personsedler med spørsmål 17 a og b til bruk for vedkommende tellere.

Når sådanne personer påtreffes under tellingen i andre deler av landet anføres nasjonalitet og. sprog nedenfor spørsmål 16 b på personsedlene. For alle som er av blandet nasjonalitet anføres: norsk-lappisk, norsk-kvensk eller lappisk-kvensk, i tilfelle med fremhevelse av den overveiende nasjonalitet. Norske med delvis lappisk eller kvensk avstamning regnes for helt norske hvis ikke minst den ene av besteforeldrene er ublandet kven eller lapp.

Når personsedler er utfylt for alle personer på bostedet legges disse i nummerorden inn i hus- og husholdningslisten, skjema 4. Husk å utfylle dennes siste side for almindelig gårdsbruk og andre bosteder med flere beboelsesbygninger.

Hvis telleren ikke treffer. nogen hjemme på et bosted som kan gi de fornødne oplysninger, bør han allikevel utfylle boligopgavene på skjema 4. Han bør samtidig gi beskjed, så han er sikker på å treffe vedkommende en av de nærmest følgende dager.



4. Avsluttende arbeide.

Straks -tellingen er tilendebragt utarbeides kretslisten, skjema 5, med sammendrag av alle hus- og husholdningslister og med særskilte opgaver over folketallet i husklynger og på øer, se skjemaets siste side; derefter avleveres samtlige opgaver til den av tellingsstyrets medlemmer som forestår tellingen i kretsen. Opgavene må være ordnet efter nummer og omhyggelig innpakket. Hvis det har været umulig å skaffe fyldestgjørende opgaver for enkelte av beboerne i kretsen, f. eks. på grunn av bortreise, legges en beskjed herom øverst i pakken; så snart det blir anledning bør telleren i sådanne tilfelle innhente de fornødne tilleggsoplysninger. Ubenyttede skjemaer innleveres samtidig med opgavene. Der avgis også til tellingsstyret en opgave, over den tid som er medgått til tellerarbeidet og en nota over mulige utlegg.



Bilag 1. Eksempel på utfylt personseddel.


Bilag 4.

Alfabetisk fortegnelseover herredsnavn som må nærmere betegnes.

Ål Busk. Lardal Vestf.
Ålen Sør-Tr. Leikanger S. og Fj.
Årdal Rog. Leiranger Nordl.
» S. og Fj. Leksvik Nord-Tr.
Berg Østf. Lenvik Troms
» Troms Lensvik Sør-Tr.
Borge Østf. Lund Rog.
» Nord]. Lunde Telem.
Borgund S. og Fj. Lunner Opl.
» Møre Lærdal S. og Fj.
Bremnes Hord. Mo Telem.
Bremsnes Møre » Nordl.
Telem. Nes Ak.
» Nordl. » Hed.
Eid S. og Fj. » Bask..
» Møre » Vest-Agd.
Eide Aust-Agd. » Sør-Tr.
» Møre Opdal Busk.
Flå Busk. » Sør-Tr.
» Sør-Tr. Os Hord.
Heddal Telem. Osen Sør-Tr.
Heidal Opl. Sand Rog.
Herøy Møre Sande Vestf.
» Nordl. » Møre
Hof Hed. Sauda (før Saude) Rog.
» Vestf. Sauherad ( » ) Telem.
Hol Busk. Sogndal S. og Fj.
» Nordl. Sokndal Rog.
Hole Busk. Soknedal Sør-Tr.
Hylestad Aust-Agd. Strand Rog.
Hyllestad S. og Fj. Stranda Møre
Høland Ak. Våle Vest£
Hølandet Sør-Tr. Våler Østf.
» Nord-Tr. » Hed.
Høyland Rog. Vang Hed.
Kvam Hord, » Opl
» Nord -Tr. Vik S. og Fj.
Lårdal Telem. » Nordl.

Også mange andre herredsnavn kan lett forveksles, f. eks. Sunndal og Surndal, Voll og Volda, alle i Møre fylke. Skriv derfor tydelig!

Der må ikke anføres sogn istedetfor herred som betegnelse for fødested eller bosted. Hvis kun fødesognet kjennes, må nærmere oplysning tilføies, f. eks. Tuddal Sogn i Telem.

De ovenfor anførte forkortelser av fylkesnavnene kan benyttes på skjemaene.



Folketelling i Norge l desember 1920.

Instruks for tellere i byene.

I. Almindelige bestemmelser. - Tellingsmateriale.

Tellingen bestyres av magistraten,. efter hvis instrukser tellerne har å rette sig.

Tellerne vil få anvist en bestemt tellingskrets og få utlevert denne instruks og skjemaene for tellingen, skjema 1, 2, 3 og 5.

For han begynner sitt arbeide må han lese instruksen og skjemaene nøie igjennem. Er der ting som står uklart for ham bør han konferere med magistraten.

Skjema 1, personseddel, er tellingens hovedskjema, som inneholder opgave for hver enkelt, person. En personseddel skal utfylles for hver person som bor i tellingskretsen, også de midlertidig fraværende, og dessuten for hver person som natt til 1 desember var midlertidig tilstede; se skjema 1, spørsmål, 16 a og b.

Skjema 2, husholdningsliste. Av denne skal der utfylles en liste for hver leilighet i tellingskretsen. Skjemaet inneholder opgaver over leiligheten og et sammendrag av personsedlene; skjemaets 2 siste sider vedkommer losjerende. Skjema 1 og 2 skal utfylles av husfar eller husmor.

Skjema 3, husliste. Av dette skjema skal utfylles ett for hver særskilt bygning, av husets eier eller bestyrer. Hvis ingen representant for eieren bor i gården, kan telleren anmode en av leieboerne om å påta sig huseierens hverv ved tellingen; lar dette sig ikke gjøre må telleren selv utføre dette arbeide.

Huslistene er nummerert av magistraten med husliste-nr., tellingskrets-nr. og gate-nr.

Skulde der være flere bygninger med samme gatenr., som skal utfylles særskilt skjema for, må telleren påføre a, b, c etter huslistenummeret.

Skjema 5, kretsliste, inneholder et sammendrag av de foregående lister og skal utfylles av telleren. Kretslistene er også nummerert av magistraten på forhånd.

II. Utdeling av skjemaer.

Efter å ha mottatt skjemaene skal telleren dele disse ut til husvertene, senest lørdag 27 november. Han leverer én husliste for hver bygning og så mange husholdningslister som der er leiligheter; hvis nogen leieboer har mere enn 2 forskjellige losjerende som han ikke holder med full kost, må han få en ekstra husholdningsliste. Av personsedlene leveres én for hver person som bor i gården med et mindre tillegg av hensyn til mulige midlertidig tilstedeværende natt til 1 desember. Av personsedlene skal én for hver husholdning være forsynt med utfyllingsregler; også enslige losjerende bør få skjema med utfyllingsregler; der bør også leveres noget flere personsedler med utfyllingsregler, hvis der er pensjonater eller større hoteller i gården.

Telleren gir samtidig med utdelingen husverten beskjed om hvad han har å gjøre og pålegger ham å lese nøie igjennem alle skjemaene og utfyllingsreglene.

Husvertens arbeide med tellingen er følgende:.

Han skal nummerere husholdningslistene fortløpende for alle leiligheter i bygningen og samtidig påføre huslistens og tellingskretsens nummer og husets adresse (se skjema 2, 1ste side). Derefter skal han dele husholdningslistene og personsedlene ut til leieboerne. Av person sedlene skal der være én med utfyllingsregler for hver husholdning. Også enslige losjerende som kommer til å fylle ut opgavene selv bør få skjema med utfyllingsregler.

Av personsedlene som leveres til pensjonater og større hoteller må et passende antal være forsynt med utfyllingsregler.

Husverten må gjøre leieboerne opmerksom på at skjemaene skal være nøiaktig utfylt og levert ham tilbake 1 desember eller en av de nærmeste dager, senest fredag 3 desember. Han bør videre særlig peke på at der skal utfylles personsedler for både midlertidig fraværende og midlertidig tilstedeværende.

Hotellverter, herbergsbestyrere m.v. må uttrykkelig pålegges å besørge personsedler utfylt om morgenen onsdag den 1 desember for alle midlertidige gjester.

Til bestyrere av større anstalter, sykehus, gamlehjem, fengsler o.s.v. skal telleren foruten skjemaene utlevere et eksemplar av tellerinstruksen. Overfor bestyrer av fengsler gjøres opmerksom på at straffanger som sitter inne minst et år regnes som fast bosatte i straffanstalten, mens alle andre regnes som bosatte annetsteds. For alle hjemløse personer i fengsler, arbeidsanstalter, herberger m. v. skal tilføies «uten fast bopel», se skjema 1, spørsmål 16 a).

Så snart verten har fått husholdningslister og personsedler tilbake fra leieboerne utfyller han huslisten (skjema 3). For å utfylle huslisten må han gjennemgå husholdningslister og personsedler. Finner han at der er fell i disse må han efter konferanse med leieboerne få rettet feilene. Huslisten skal foreligge utfylt så at innsamlingen av skjemaene kan begynne lørdag 4 desember.

III. Innsamling og gjennemgåelse av opgavene.

Telleren begynner å innsamle skjemaene 4 desember. Han skal på stedet gjennemgå skjemaene sammen med husverten eller en stedfortreder for verten. Først undersøkes den ytre orden, d.v.s. at personsedlene fortløpende nummerert for hver leilighet er innlagt i husholdningslistene, og at disse fortløpende nummerert er lagt inn i huslisten. Derefter kontrolleres at sammendragsopgavene over antal bosatte

og tilstedeværende menn og kvinner i husholdningslisten stemmer med personsedlene: videre at sammendragsopgavene i huslisten stemmer med husholdningslistene. Derpå kontrolleres boligopgavene på skjema 2 i samråd med husverten; i tvilstilfelle må telleren ikke rette noget uten også å samråde med vedkommende leieboer. Når dette er gjort gjennemgår han på stedet hver enkelt personseddel. Han undersøker om alle spørsmål er besvaret og skal for øvrig særskilt legge vekt på følgende:

Spørsmål 4. Endel herredsnavn er ikke tilstrekkelige til å betegne fødestedet fordi flere herreder har samme eller lignende navn - se efterfølgende bilag 4.

Spørsmål 6 - 9 kreves fullstendig besvaret for alle personer; telleren må sette sig godt inn i de enkelte punkter i utfyllingsreglene. For alle arbeidere og funksjonærer påses at deres arbeidsstilling er nøiaktig angitt under 6, og at det under 7 er angitt både hvor de er ansatt og ved hvad slags bedrift o.s.v.

Spørsmål 8 skal -være besvaret av de barn som tjener noget selv og dessuten av alle personer over 15 år med opgave over bierhvervets (eller biintektens) art eller med et tydelig «nei».

Spørsmål 9 skal besvares for hustruer og barn og andre privat forsørgede; pass på at opgavene for hustru og barn stemmer med erhvervsopgaven på familieforsørgerens egen personseddel (under spørsmål 6 og 7). Navnet på den bedrift o. s. v. hvor forsørgeren er ausatt. behøves dog ikke, kun bedriftens art (f. eks. klinker på skibsbyggeri).

Spørsmål 10 og 11 bør sammenholdes. Alle som understreker «Vesentlig nedsatt arbeidsevne» eller «Helt arbeidsudyktig» må også opgi årsaken til arbeidsudyktigheten enten under 10 a eller under 11.

Spørsmål 10a. Hovedbestemmelsene om hjemstavnskommune er følgende: Enhver har hjemstavn i den kommune hvor han eller hun sist har hatt stadig ophold i 2 år på rad uten å ha nydt fattighjelp.

Midlertidig ophold utenfor hjemmet (for utdannelses skyld eller av andre grunner) avbryter ikke hjemstavnshevd i hjemkommunen. Ophold for andres regning på sykehus, pleiehjem el. lign. regnes ikke med ved erhvervelse av hjemstavn. Ophold for egen regning i sinnssykeasyl ell. lign. kan bevirke ny hjemstavn i den kommune, hvorfra vedkommende er innlagt. Efter det fylte 62de år kan ny hjemstavn ikke erhverves. Barn under 15 år har foreldrenes hjemstavn, hustru har mannens hjemstavn.

Spørsmål 12. Statsborgerskap i Norge har hovedsakelig følgende:

1 . De som er født av norske foreldre i eller utenfor Riket.

2. Utenlandsk kvinne som er gift med norsk mann eller har været gift med sådan og er blitt boende her.

3. Er familiefaren utvandret beholder dog hans her gjenværende familie sin norske statsborgerrett hvis han ikke har erhvervet utenlandsk statsborgerrett og overført denne på familien.

4. Utvandrede norskfødte personer gjenerhverver sin norske statsborgerrett ved å vende tilbake og ta fast bopel her; nordmenn naturalisert som amerikanske borgere må dog først ha opholdt sig 2 å r her efter tilbakekomsten.

5. Innvandrede utlendinger som har erhvervet statsborgerrettsbevilling i og i henhold til den avlagt løfte (ed) til konstitusjonen.

Spørsmål 16 a o g b. Undersøk såvidt mulig at utfyllingsreglene er nøie efterfulgt. Husk at personsedler skal være utfylt for alle personer som bor i leiligheten, uansett alder, også de fraværende, og for alle som var midlertidig tilstede natt til 1 desember. Som bosted (for de midlertidig tilstedeværende) og som opholdssted (for de fraværende) angis vedkommende herred eller by i Norge eller vedkommende land utenfor Norge (tilsvarende til opgavene over fødested (spørsmål 4).

På de personsedler som sendes til Hålogaland bispedømme, til bygdene i Trøndelagen og til Solør og Vinger og Odal sorenskriverier er der tilføiet et spørsmål 17 a om nasjonalitet og 17 b om det sprog som benyttes i daglig tale; spørsmålet utfylles for alle hjem hvor personer av lappisk eller kvensk avstamming forekommer.

Når sådanne personer påtreffes under tellingen i andre deler av landet anføres, nasjonalitet og sprog nedenfor spørsmål 16 b på personsedlene. For alle som er av blandet nasjonalitet anføres: norsk-lappisk, norsk-kvensk eller lappisk-kvensk, i tilfelle med fremhevelse av den overveiende nasjonalitet. Norske med delvis lappisk eller kvensk avstamning regnes for helt norske hvis ikke minst den ene av besteforeldrene er ublandet kven eller lapp.

Når telleren opdager mangler eller feil i den enkelte leieboers opgaverpå skjema 1 og 2 må han personlig henvende sig til leieboeren - efter gjennemgåelsen av alle opgavene hos verten. Bare åpenbare skrivefeil o.l. kan han rette på egen hånd.

IV. Avsluttende arbeide.

Når alle opgaver er innsamlet og beriktiget skal telleren utarbeide kretslisten snarest mulig og levere skjemaene til magistraten.

Der innleveres også en opgave over det antal timer som er medgått til tellerarbeidet. Hvis enkelte opgaver er mangelfulle fordi telleren ikke har kunnet treffe vedkommende personer, bør han gjøre magistraten opmerksom på dette og tilby sig å opsøke vedkommende på nytt; men han må ikke av hensyn til disse enkelte opgaver vente med å innlevere skjemaene for kretsen.

Ved innsamlingen må telleren alltid ha med sig blanke skjemaer av alle tre sorter, da han kan gå ut fra at endel av de først utdelte skjemaer er kommet bort. Alle tiloversblevne skjemaer innleveres til magistraten samtidig med opgavene.

Under sitt arbeide må telleren være opmerksom på at dette må utføres så raskt som mulig, men at det samtidig må være nøiaktig.

Bilag 1-3. Eksempler på utfylte personsedler.

« 4. Alfabetisk fortegnelse over herredsnavn som må nærmere betegnes. Se Instruksen for landdistriktene.



Herredsskjema.





Regler for utfylling av personsedlene.

For hvert, bosted utfylles en hus- og husholdningsliste; en personseddel utfylles for hver person som bor på stedet, også de midlertidig fraværende, og dessuten for hver person som natt til 1 desember var midlertidig tilstede - se spørsmål 16 a og b med forklaring.

Sedler utfylles for barn som er født innen kl. 12 natt og for personer som levet kl. 12 natt til 1 desember, men siden er døde. Personsedlene nummereres fortløpende - fra nr. 1 - for alle personer på bostedet. Telleren i kretsen hjelper til med utfyllingen hvor det er nødvendig og gjennemgår alle opgavene omhyggelig før han forlater stedet.

Spørsmål 6. Utfylles for alle personer.

Leveveien - den viktigste kilde til livsophold - må angis så nøiaktig som mulig. Ved avgjørelsen av hvad som er den viktigste inntektskilde må der også tas hensyn til verdien av de egne produkter man bruker selv: poteter, korn, kjøtt, melk, ved, fisk o.s.v.

Lever man vesentlig av sitt arbeide må arbeidsstillingen angis, så man kan se hvad arbeidet går ut på, f. eks. stallkar, budeie, notformann Arbeider man for foreldrene eller for slektninger uten kontant lønn må dette anføres sammen med arbeidets art, f. eks gårdsarbeide hjemme, husarbeide hjemme, skogskjøring for far, husholderske og budeie hos bror o.s.v.

Alle gårdbrukere må opgi om de er selveiere (skriv «s») eller om de forpakter eller bygsler. Fiskere må opgi om de er mest på dampbåt, motor- eller seilskute eller om de driver hjemmefiske alene o.s.v.. Handlende, fabrikanter m. v, må opgi hvad slags handel, fabrikk o s. v. de driver.

Arbeidsledige, syke o.s. v. anfører sin vanlige levevei.

Lever man ikke vesentlig av sitt arbeide anføres hovedinntektskilden, f. eks. føderåd, formue, pensjon, fattighjelp, privat forsørget (skriv «pf.»), o.s.v. og i tilfelle tidligere arbeidsstilling eller virksomhet med tilføielse «fhv.» Enker uten eget hovederhverv anfører: enke efter (og den avdøde manns stilling). Eksempler : formue, fhv., sagbrukseler .; fattighjelp, enke efter. tømmerhugger.

Gifte kvinner som ved siden av husarbeidet har eget hovederhverv (f. eks. full arbeidsdag på fabrikk) opfører bare erhvervet. De andre skriver bare «husmor»; hvis de har noget bierhverv ved siden av opgis dette nedenfor under 8.

Alle over 14 år som utdanner sig tilføier hvad slags utdannelse, f. eks. på landbruksskole, på vevekursus.

Eksempler på tilstrekkelige betegnelser av arbeidsstillingen: . Gårdbruker, s., forpakter gård, driver fiske med motorskute, veverieier, landhandler, innepike; fjøspike (under sveitser), stallkar, kjolesyerske, sagmester, anleggschef (ingeniør), assistent hos kasserer, tømmerkjører med egen hest, landbruksarbeider på dagarbeide, husmann, fast gårdsarbeider o. s. v.

Svevende uttrykk som: tjener, dagarbeider, sjømann, kontormann, assistent, avdelingschef o. l. godtas ikke.

Spørsmål 7. Besvares av alle som har eget hovederhverv - og dessuten av alle som før har hatt eget hovederhverv.

7 a. Her anføres alle funksjonærer og arbeidere hos andre hvem de arbeider for: Arbeidsgiverens navn og hvad slags bedrift, forretning, institusjon o. s. v. For gårdsbruk behøves ikke navnet. For alle som er ansatt i forretninger angis både om det er grossistforretning, detaljhandel, en gros & detaljhandel, agentur eller lignende, og om det er melhandel, lærhandel o.s.v. Fabrikkarbeidere anfører f. eks. N. N.s maskinverksted, håndverkssvenner f eks. N..N.s møbelsnekkeri o. s. v. Omfatter bedriften eller forretningen flere virksomhetsgrener (f. eks. skogbruk, trelasthandel, sagbruk og cellulosefabrikk), må det om mulig oplyses ved hvilken av disse. man hovedsakelig er beskjeftiget. De som ikke er i stadig arbeide hos en enkelt arbeidsgiver anfører f. eks., «hos forskjellige gårdbrukere». Alle. som arbeider hjemme for fremmed regning tilføier «hjemmearbeide».

Ved alle virksomheter som tilhører det offentlige må det tydelig fremgå om de eies av staten, eller av. kommune, fylkeskommune o.s.v.

7 b. Besvares av alle andre erhvervende, som altså. driver en virksomhet for egen regning, alene eller i fellesskap med andre. Man svarer «ja» eller «nei» eftersom man regelmessig anvender nogen leiet arbeidshjelp i sin virksomhet eller ikke. Det forutsettes at virksomhetens art er tydelig angitt ovenfor under 6. Fiskere regnes som selvstendige (uten leiet hjelp) hvis de eier part i båten, ellers som arbeidere hos andre.

Pensjonister og andre som tidligere har levet av sitt arbeide angir på samme måte hvor de sist var ansatt, eller om de før brukte leiet hjelp i sin virksomhet; enker uten eget hovederhverv gir tilsvarende oplysning vedkommende den avdøde mann.

Spørsmål 8. Småbrukere som vesentlig lever av lønnet arbeide (f..eks. skogskjøring) må opgi kjøringen som hovederhverv og småbruket som bierhverv. Har man flere bierhverv anføres kun det viktigste. Angi bierhvervet så nøiaktig som mulig. Eksempler: Eget småbruk, husmannsplass, Lofot-fiske, tømmerkjøring. forretningsfører i kretssykekassen, lager kurver, reparerer gårdsredskaper o.l., søm av arbeidsklær (hjemmearbeide), litt kjolesøm o.s.v.

Når biinntekten ikke skyldes arbeide angis: Føderåd, formue, egen bolig, litt penger, fattighjelp, pensjon, legatunderstøttelse eller lignende.



(4de side.)

Spørsmål 9. Forsørgerens hovederhverv angis for hustru og barn og alle andre som vesentlig underholdes av en enkelt forsørger. Det må fremgå tydelig både hvor forsørgeren er ansatt og hvilken stilling han (eller hun) har. Hvis forsørgeren driver egen virksomhet (f. eks. med arbeidskjøring med egen hest eller skomakeri), må det tilføies om han regelmessig bruker leiet hjelp eller ikke. (Skriv «med hjelp» eller «uten hjelp».

Spørsmål 10 a. Som blinde regnes kun de som ikke har gangsyn, som døvstumme anføres alle døve som ikke har fullstendig normal taleevne. Normale mennesker med små åndsevner (sinker) regnes ikke som åndssvake, heller ikke de i alderdommen gradvis åndssløvede. «Legemlig vanfør» og «syk» understrekes bare for dem som er helt arbeidsudyktige eller har vesentlig nedsatt arbeidsevne - se spørsmål 11 - og for alvorlig vanføre, og stadig syke barn.

Spørsmål 10 b. Døvstumhet eller åndssvakhet som først opdages.flere år efter fødselen regnes for «antagelig rnedfødt» hvis ingen bestemt årsak (sykdom eller ulykke) kan påvises. Er de anførte mangler opstått efterhånden angis: efterhånden i 25-30-årsalderen eller lignende.

Spørsmål 11. Besvares for alle personer i alderen 15-65 år. De som kun er midlertidig arbeidsudyktige - høist et år - angir sig som arbeidsdyktige. Hvis ikke årsaken til arbeidsevnens forringelse er angitt under 10 a, må den tilføies her.

Spørsmål 12. Telleren kan gi oplysning om reglene for erhvervelse av statsborgerskap, som er anført i hans instruks.

Spørsmål 13. Utfylles ikke for dem som har vært i Amerika utelukkende i studieøiemed eller på fornøielsestur. Spørsmålet: «Hvilket år hjemkommet?» utfylles også for norske som er født i Amerika.

Spørsmål 14. De som er uttrådt av statskirken og ikke tilhører noget trossamfund anfører «Intet».

Spørsmål 15. Når ingen av de anførte betegnelser passer tilføies en tydelig opgave over stillingen: F.eks. søster som styrer huset (hos hovedpersonen), patient (på sykehus) o.s.v.

Spørsmål 16 a og b. Sjømenn og andre som hører hjemme i huset, men opholder sig utenfor landet og sikkert ventes hjem - og alle som er midlertidig fraværende innen landet, f. eks. familiefedre som ligger ute på arbeide, elever på kurser som ikke varer over et år, patienter på almindelige. sykehus o. l., regnes på hjem stedet som fast bosatt i huset, men ikke tilstede. Disse anfører sig på de personsedler de utfyller på sitt opholdssted som tilstede, men ikke fast bosatt.

Sønner og døtre som er ute og tjener eller som har annet fast arbeide og bor borte, samt studenter, underofficerselever o. a. som for sin utdannelses skyld er borte fra sitt hjemsted i over et år, regnes som fast bosatt der hvor de tjener eller losjerer. I familiehjemmet utfylles ingen personsedler for dem hvis de ikke på tellingstiden er hjemme i besøk; i så fall anføres de som tilstede, men fast bosatt annetsteds.

For sinnssyke o. a. syke som er stadig borte i minst et år utfylles heller ingen personsedler i familiehjemmet; de opføres som fast bosatt i vedkommende asyl eller pleiehjem.

Spørsmål 17 a og b utfylles for alle hjem hvor personer av lappisk eller kvensk nasjonalitet forekommer. For alle som er av blandet nasjonalitet understrekes : Norsk-lappisk eller Norsk-kvensk eller Lappisk-kvensk. Er blandingen jevn (f eks. én av foreldrene ren kven, den annen helt norsk), settes én strek under begge betegnelser (Norsk-kvensk). Er derimot blandingen ujevn settes 2 streker under den overveiende nasjonalitet. Når f. eks. den ene av foreldrene er ren kven, den annen halvt norsk, halvt kven, settes Norsk - kvensk.

På skjemaene for alle de kommuner hvor der ikke var noget større antal lapper og kvener var spørsmål 17 a og b utelatt. Hver husholdning fikk bare 1 personseddel med utfyllingsregler, de øvrige var uten tilheng. Utfyllingsreglene stod rett ut for hvert enkelt spørsmål og var til å rive av.



Skjemaer

Skjema 1: Personseddel, by

Skjema 2: Husholdningsliste

Skjema 3: Husliste

Skjema 4: Hus- og husholdningsliste

Skjema 5: Kretsliste

Skjema 6: Hovedliste

Skjema 7: Skipsliste