/ UiT Norges arktiske universitet
 

Koding av yrker

Fra: Heimen 4/1998
Av: Marianne Erikstad og Gunnar Thorvaldsen


"Erhverv og Livsstilling" lyder overskriften på yrkesrubrikken i folketellinga fra år 1900. Overskriften antyder noe av kompleksiteten i opplysninger om yrke. Den skal gi informasjon ikke bare om individets, men om hele husholdets økonomiske basis og sosial posisjon. Mangesysleriet beskrives i feltinnhold som "Passer huset. Væver syr spinner og passer fjøsen" om en kvinne i Alstahaug herred. Den publiserte statistikken fra folketellingene speiler bare deler av denne informasjonsfylden, det gjelder i særlig grad kvinnene, og kriteriene for klassifisering av yrker ble stadig endret for hver ny folketelling.

For å gjøre en ny statistisk bearbeiding ha vi lagt mye arbeid ned i å kode folketelligene med et system som gir tallkoder for inntil to yrker og gruppere dem langs to dimensjoner: Næringsvei og hierarkisk posisjon. Se nærmere på vår hjemmeside: http://www.rhd.uit.no/koding/kodebok.html Dette systemet kan fungere for manges formål, men det har ingen som status som standard verken i Norge eller internasjonalt. Etter hvert som stadig større deler av de historiske persondata blir tilgjengelige i land etter land, blir det realistisk å kode yrkene slik at de blir sammenlignbare ikke bare i tid men også over landegrensene. Derfor hilser vi velkommen det nederlandske initiativet til å lage en internasjonal standard for koding av yrker. Standardarbeidet tok utgangspunkt i ISCO68, et opplegg for koding av moderne yrker som UNESCO foreslo i 1968 og som ble tatt i bruk i mange land, men dessverre ikke i Norge. RHD har vært norsk partner i dette samarbeidet og takket være vårt nære samarbeid med svenske kolleger ved Demografiska Databasen har ikke fraværet av moderne norske ISCO-koder laget store problemer. Foruten de skandinaviske land deltar Nederland, England, Frankrike, Canada, Belgia og Tyskland i arbeidet med første versjon. Representanter for en rekke andre land, blant annet i Øst-Europa har uttrykt interesse for å komme med i versjon to. Vi håper også det tunge amerikanske miljøet omkring folktellingsprosjektene ved University of Minnesota etter hvert vil slutte seg til standarden. (Se: http://www.ipums.umn.edu)

Rent praktisk tar samarbeidet om et felles kodesystem utgangspunkt i at et par historikere fra hvert land med spesialinnsikt i feltet har kodet de 1000 mest høyfrekvente yrkene for henholdsvis kvinner og menn i sentralt kildemateriale. I de fleste land er dette folketellinger fra forrige hundreår, mens svenskene må basere seg på sine spesielle kirkebøker. Listene over de historiske yrkeslistene viste snart at UNESCOs standard måtte modifiseres. Denne var til dels for detaljert når det gjaldt inndeling av næringsveiene, mens den var altfor grov med omsyn til rangering av yrker i sosiale hierarkier. De omfattende endringene ga grunnlag for å døpe om standarden fra ISCO68 til HISCO (Historical International Standard Coding of Occupations). Denne har vært gjenstand for en siste gjennomdrøfting på et møte i Amsterdam i november 1998 og en endelig versjon blir lansert i l999, med utgivelse både på CD-rom og internett. I tillegg til regler inneholder standarden lister over de 1000 mest frekvente yrkene med koder fra ulike land, hvor yrkestitlene fins både på landets eget språk og engelsk.

Det blir spennende å se i hvilken grad HISCO-standarden blir akseptert av fagmiljøer i ulike land, men vi tror det ekstraarbeidet man må investere i starten vil kaste av seg i det lange løp fordi tilpasning til en slik standard både hever bevisshetsnivået om yrkeskoding lokalt og muliggjør sammenligning i tid og rom.