/ UiT Norges arktiske universitet
 

Matrikkelen 1886

Fra: Heimen 1/1996
Av: Gunnar Thorvaldsen

I serien av fortegnelser over norske gårdsbruk står matrikkelen av 1886 som den mest nyttige. For det ene nådde antall bruk i mange distrikter sitt høyeste antall på denne tida, slik at vi får opplysninger om svært mange driftsenheter. For det andre gir 1886-matrikkelen både det gamle nummereringssystemet med matrikkel- og løpenummer og det nye systemet med gårds- og bruksnummer. Således finner vi her sammenhengen mellom gårdsnummerne som ble brukt både før og siden, for eksempel i folketellingene. (Vær oppmerksom på at enkelte gårds- og bruksnummere ble endret ved seinere omlegginger av kommunegrensene.) Nyttig er det også at 1886-matrikkelen har kolonner både for gammel og revidert matrikkelskyld. I 1904-utgaven var matrikkelskylda revidert, men både de gamle nummerne og den gamle skyldfastsettelsen ble utelatt. Vi må riktignok stille oss kildekritiske til beregningen av skylda, men det synes klart at det ble gjort et bedre forarbeid i 1886- enn i 1838-utgaven. Dessuten må vi ta det forbehold at Finnmark ikke er behandlet i noen av matriklene. Den som ikke vil nøye seg med grove sosiale kategorier, men for eksempel skille ut småbrukerne i en egen gruppe, kommer i resten av landet vanskelig utenom matriklene. Et annet eksempel på bruk er i stedsnavn- og personnavnforskning.

Matriklene av 1838, 1886 og 1904 fins alle i trykte utgaver. Dermed er de mer tilgjengelige enn en rekke andre kilder. Allikevel har mange lokalhistorikere savnet sitt eget eksemplar. Selv om matriklene er ordnet topografisk, er det en ulempe at de eksisterende utgavene mangler registre. Derfor er det grunn til å databehandle matrikkelen, men ikke til å bruke så store ressurser som vi setter inn i databehandling av håndskrevet kildemateriale.

Her kommer to teknikker, som jeg tidligere har beskrevet i Heimen, oss til hjelp. Det er for det ene optisk lesning (se nr 1995-3) og for det andre bruk av Internett (se nr 1995-4). Programvare for OCR (Optical Character Recognition) setter datamaskinen i stand til å lese trykt tekst. Nå er matriklene en vanskelig kilde med proporsjonal skrift i kolonner, så vi måtte få et russisk firma til å skrive et særskilt OCR-program for denne kilda. Vi må selvfølgelig lese korrektur og rette noen lesefeil, men i hovedsak kan vi bruke den teksten som OCR-programmet produserer automatisk. Siden vi slipper avskrift, blir prosessen med å lage en maskinlesbar versjon av matrikkelen billigere enn for håndskrevne kilder. Troms og store deler av Nordland er ferdig lest.

Den andre kostnaden vi har skjært ned på, er utgifter til trykking og utsending av kilder i bokform. Våre trykte utgaver av folketellingene og kirkebøkene med registre er populære, men det koster oss og brukerne store summer å produsere dem. Derfor tar vi ikke sikte på å trykke matriklene på nytt, men heller sende dem ut via Internett. I forrige nummer av Heimen skrev jeg om World Wide Web. Her er nå 1886-matrikkelen for Troms tilgjengelig, og nye fylker vil følge etter hvert som de blir ferdig innlest og redigert. Jeg minner om at RHDs hjemmeside har adresse http://www.uit.no/rhd/.

Den som ikke har tilgang til Internett, kan bestille matrikkelen på diskett til bruk i egen PC. I en overgangsfase vil vi også levere utskrifter fra Internett på papir for å dekke spesielle behov.