/ UiT Norges arktiske universitet
 

Internett for lokalhistorikere?

Fra: Heimen 4/1995
Av: Gunnar Thorvaldsen

Internett er navnet på det nettverket som knytter sammen datamaskiner over hele verden. Her utveksler folk dataprogrammer, finner informasjon i databaser, sender postmeldinger, bilder og lyd. Er så dette noe lokalhistorikere har bruk for, de skal vel orientere seg mot det nære heller enn det fjerne? Og skulle nettet by på interessant informasjon, er den vel så komplisert å få fatt i at kostnadene langt overstiger nytten?

Det var lenge mye i slike påstander. Datafolk diskuterte snedige programmer via nettet og man hentet data med kryptiske kommandoer. Men de siste par årene har bruken av Internett endret seg. En viktig forutsetning er at vi har fått programvare som gjør framhenting og utveksling av informasjon enklere, det såkalte World Wide Web. I prinsippet - og langt på vei i praksis - skjer framfinning ved at vi peker og klikker på de delene av informasjonen vi finner interessante. Bak kulissene er det lagt inn referanser fra den ene databasen til den andre. For eksempel har Den norske historiske forening (HIFO) en Web-tjener. Her fins det pekere til historisk informasjon andre steder, på de historiske instituttene i Trondheim og Bergen, på Demografiska Databasen i Umeå osv. Er vi interessert i demografi, går det like fort å hente kunnskap om Office of Population Research ved Princeton University. Her blir vi hilst velkomne med universitetets våpenskjold og fargebilde av den gamle steinbygningen som huser kontoret. Deretter blir vi presentert for staben og kan lese om databaser, undervisning og andre ressurser.

Noen har tilgang til Internett på jobben. Andre må abonnere på tilknytning hos en av de mange private leverandørene av slike tjenester, noe som har blitt relativt billig i det siste. Man kobler seg da opp med modem og telefon fra sin hjemme-PC. Ved Registreringssentralen merker vi nå at mange lokalhistorikere er aktive på nettet. Vi har hver dag mer enn ett tusen oppkoblinger fra folk over hele verden. Hos oss finner de oppdaterte lister over det materialet vi har registrert, og siste utgave av Historiske persondata i Norge er tilgjengelig. Her er oversikt over innholdet i de forskjellige kildene og eksempler på folketellinger for utvalgte kommuner. Nye sider legges stadig inn. For eksempel er den optiske lesinga av 1886-matrikkelen for Troms ferdig og resultatet tilgjengelig på våre Web-sider med adresse http://www.isv.uit.no/seksjon/rhd/. Eksempler på skiftemateriale legges også ut, både avskrifter og samme skifte i original.

Den kritiske leser vil innvende at dette er informasjon man kan skaffe seg på tradisjonelt vis. Det er bare riktig et stykke på vei. RHD planlegger ikke å distribuere matrikkelen i bokform, og de gamle trykte matriklene inneholder ikke sorterte registre. Teleslekt, Telenors tjeneste for slektsgranskere, vil bruke World Wide Web til å lansere sin database, forhåpentlig i løpet av året. Dokumentasjonsprosjektet (se Heimen 1994-1) publiserer ingenting i bokform, bare på Internett. Den som vil se papirutgaven må bla i kortkatalogene ved universitetene.

Et par kritiske momenter til slutt. Det er ikke lett å finne fram i de store informasjonsmengdene vi kan nå via Internett. Dette skyldes ikke tekniske vansker, men at datamengdene er så store og varierte. Å lete etter begreper som "lokalhistorie" eller "local history" vil neppe være vellykket. Mange artikler kan tilfeldigvis inneholde søkeordene, slik at vi får med mye støy. Eller vi går glipp av interessante artikler som ikke inneholder akkurat de ordene vi søkte etter. Det er derfor nødvendig å nøste seg fram via de koblingene jeg nevnte ovenfor. Og vi må ikke glemme å søke råd hos hverandre. De beste tipsene om interessante sider på nettet har jeg fått hos kontakter i inn- og utland.