/ UiT Norges arktiske universitet
 

Hospitantordningen ved RHD

Fra: Heimen, nr 1 / 1995
Av: Gunnar Thorvaldsen

Historiske data foreligger i mange former og utnyttes ved hjelp av ulike metoder som har forskjellig vanskelighetsgrad. Det er knapt nødvendig med opplæring for å ta i bruk bøker eller mikrokort med registre over befolkninga i en folketelling. Annerledes er det ved statistisk utnyttelse av data eller dersom man vil bruke datamaskin til å lenke sammen historiske individopplysninger fra flere kilder. Dette forutsetter kunnskaper både om hvordan kildene har blitt behandlet ved RHD og om dataprogrammers muligheter og virkemåte. Data og programmer er riktignok ledsaget av dokumentasjon, men det viser seg ofte at denne ikke er grundig nok eller i tilstrekkelig grad tilpasset ulike brukeres behov. Iblant kan dette problemet løses ved at brukeren har tilgang til lokal ekspertise, iblant ved å konsultere Registreringssentralen pr telefon. Ved mer utstrakt bruk av edb, som for eksempel i et bygdebokprosjekt, kan det imidlertid lønne seg å satse på en grunnleggende opplæring. Det kan mest rasjonelt skje ved at forfatteren tilbringer en periode ved RHD for å få individuell veiledning i hvordan data og programmer skal fungere sammen.

En spesiell grunn til å anbefale slike hospitantopphold, er den koding av opplysninger om individene som må foretas før man kan produsere statistikk. Her foretar RHD en standardisering av opplysningene i kildene slik at ikke ulike stavemåter, ulike ord for samme yrke, fødested osv kommer til uttrykk i tabellene. Nå er det imidlertid slik at to historikere neppe vil være helt enige om hvordan kodingen bør foretas. Det vil avhenge både av karakteristika ved det samfunnet som studeres og av hvilke problemstillinger man fokuserer på. I et kystsamfunn er det viktig å spesifisere ulike primærnæringer og hvordan disse drives i kombinasjon. I et bysamfunn er det antakelig nødvendig å fininndele håndverkergruppa. Dessuten kan bare forskere med gode kunnskaper om en kommune dele den inn i passende områder for nærmere sammenligning. Bodde sjøfolk bare langs kysten, eller ble de rekruttert også fra bygdelag lenger inn i kommunen? I et samarbeid med en hospitant kan vi altså justere kodesystemet slik at det fanger opp viktige trekk ved det aktuelle lokalsamfunnet og muliggjør komparasjon også innenfor kommunegrensene.

Registreringssentralen har allerede hatt besøk av Finn Olstad, som arbeider med Sandefjords historie. Når dette leses har forhåpentlig også Anders Ole Hauglid (Lillehammers historie) tilbrakt en uke hos oss. Hospitantene må selv dekke utgiftene til reise og opphold, men Universitetet i Tromsø er behjelpelig med rimelig husrom og råd om billigste reisemåte. Vi stiller selvsagt kontorplass og datamaskin til disposisjon. Som standard programvare tilbyr vi Censsys og NSDstat, men vi er åpne for å diskutere andre løsninger med brukerne. Med seg tilbake får hospitantene tabeller og utskrifter på papir og diskett slik at de kan importeres direkte i manuskriptet. Og - håper vi - tilstrekkelig med kunnskaper til at man kan fortsette analysene av materialet vha edb etter hjemkomsten. Dersom vi allerede har registrert kilder for det området man arbeider med, kan hospitantoppholdet gjennomføres i løpet av relativt kort tid. I motsatt fall må vi ha noen måneder til å registrere og kode kildene først.