/ UiT Norges arktiske universitet
 

Registrering av skiftemateriale

Fra: Heimen nr 4 / 1994
Av: Gunnar Thorvaldsen

Gjennom lengre tid har Landslaget for lokalhistorie finansiert og koordinert registrering av skiftemateriale i statsarkiva. Henvisninger til skiftene har blitt ført på kort eller i edb- format, slik at det er mulig å finne fram til enkeltskifter når man vet hvilken person det ble skiftet etter eller adressen hvor skiftet fant sted. Pr i dag gjenstår arbeid blant annet ved statsarkivene i Oslo og Kongsberg. Landslaget for lokalhistorie har på sin side bedt RHD å videreføre registraturen over norsk skiftemateriale. På denne bakgrunn har RHD foretatt en prøveregistrering av tre protokoller fra Statsarkivet i Oslo. Vi mener at resultatet er såvidt tilfredsstillende at vi etter noen justeringer kan fullføre arbeidet. Blant annet bør arvelaterens ektefelle registreres systematisk. Rådet for Registreringssentralen har i høst gitt sin tilslutning til at RHD kan bidra til å fullføre registret over skifter i statsarkiva.

Registrene nevnt ovenfor vil sette forskere, arkivarer og slektsgranskere i stand til å finne fram til de enkelte skifter i arkivene. I tillegg bør vi for enkelte områder på forsøksbasis foreta en fullstendig registrering av skiftematerialet ut fra interesse fra forskningsprosjekter. En slik fullstendig registrering vil være en krevende oppgave både fordi arbeidet er omfattende og fordi det ikke er opplagt hva slags datamodell som bør velges. Vi må stille krav om at de registrerte skiftene skal kunne brukes både i kvantitative og kvalitative analyser, samtidig som de skal være lette å finne fram i. Forskere vil være interessert i både å finne fram til skifter som inneholder bestemte typer gjenstander, og å kunne beregne verdien av gjenstander og fordringer både innenfor det enkelte skifte og å sammenligne verdien over tid i ulike skifter. Klassifikasjon av skiftene etter hvilken sosial gruppe det ble skiftet etter, vil også være interessant.

Under arbeidet med dataregistrert materiale må en historiker stadig stille spørsmål ved om edb-utgaven er en korrekt gjengivelse av innholdet i originalen. Man må selvsagt vurdere om der er gjort ordinære feil i avskrivningen. I tillegg spørs det om de datafelt man har delt skiftet opp i, yter originalen rettferdighet. Å lage den helt bokstavrette og optimale feltinndelingen kan fort bli en meget tidkrevende prosess. Av disse grunner har det blitt vanlig å "skanne" komplisert kildemateriale i stedet for å foreta en fullstendig avskrift. Ved skanning legger man et bilde av skiftet inn på datalageret. Dette kan så forskeren ta fram på dataskjermen eller lage en papirkopi. Dermed kan hun selv granske kilden og trekke ut relevant informasjon. Metoden forutsetter imidlertid tilgang til en relativt kraftig PC med mye lagringsplass, god skjerm og skriver. Dessuten må bildene være ledsaget av en innholdsfortegnelse. Denne kan i utgangspunktet være identisk med den som lages for å finne fram i originalmaterialet og som inneholder gårdsnavn, navn på arvelater og referanser til skiftet. I tillegg bør en grov oversikt over gjenstandene være med, og noen vil ønske å kunne slå opp samtlige arvinger. Dermed nærmer vi oss igjen den fullstendige avskriften, noe som sammen med skanningen vil være dobbelt ressurskrevende.

Registreringssentralen vil det nærmeste året fortsette den først omtalte registreringen i regi av Landslaget. I tillegg vil vi foreta eksperimenter med skanning og mer fullstendig avskrift. I denne forbindelse vil vi gjerne komme i kontakt med forskningsprosjekter som utnytter skiftemateriale. Vi tror forskerne forholdsvis raskt vil kunne utnytte det registrerte materialet, samtidig som denne bruken vil gi oss en bedre referanseramme for å avgjøre hvordan man bør registrere større mengder skiftemateriale i framtida.