/ UiT Norges arktiske universitet
 

Standard for registrering og utveksling av folketellingsdata

Fra: Heimen nr 3 / 1993
Av: Gunnar Thorvaldsen

Historiske persondata blir her til lands brukt til mange formål både innen forskning, i skoleverket og til slektsgranskning. Det er hovedgrunnen til at såvidt mange har satset på å overføre folketellinger, kirkebøker osv til edb- form. Dette arbeidet har imidlertid ikke vært så godt koordinert som man kunne ønske. Dermed har de data som har blitt registrert for ett formål ikke uten videre kunnet bli anvendt av andre. På denne bakgrunn har Landslaget for lokalhistorie tatt initiativ til å få utarbeidet standardiserte instrukser for registreringsarbeidet. Hensikten med dette er å lage edb-versjoner som både tilfredstiller kravet til kildetrohet og er mest mulig ensartet. Tar man utgangspunkt i den oversikt som er laget over nominative, historiske data i maskinlesbar form av RHD, vil man se at en rekke ulike instrukser og dataformater er i bruk. (Jfr boka Historiske persondata i Norge, annen utgave, 1993.)

Det ble besluttet å nedsette en komite med representanter fra Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo; GDS Oppland / Dovre Data Arkiv; Registreringssentral for historiske data (RHD); Riksarkivet; Televerkets nye muligheter; Historisk institutt, Universitetet i Bergen / Norsk lokalhistorisk institutts edb-utvalg. Komiteens mandat har vært å utarbeide et forslag til standarder som kan følges ved edb-registrering av opplysninger fra folketellinger og kirkebøker i Norge. Siden der finnes så mange ulike typer historiske persondata, har komiteen i første omgang begrenset arbeidet til å omfatte folketellingene. De mange overordnede prinsipper og detaljer vi har måttet ta stilling til, viser at det var en helt nødvendig avgrensing. Komiteen tar i neste omgang sikte på å utarbeide instrukser for kirkebøkene.

Det er både utarbeidet standarder for selve registreringen og standarder til bruk ved utveksling av data som allerede er eller vil bli registrert. Disse standardene søker å forene hensyn til kildetrohet og effektivitet i registreringsarbeidet, samtidig som de legger data til rette for videre bearbeiding. Utvekslings-standarden er mer generell enn registrerings-standarden og vil gjøre det enklere å anvende anskaffede data sammen med ulike typer programvare (både kommersiell og egenutviklet) som er i bruk blant norske historikere. Samtidig skal denne standarden gjøre det lettere å kombinere data fra flere ulike kilder.

Blant de punkter komiteen har diskutert vil vi nevne utformingen av de feltene som skal identifisere hver enkelt post eller innførsel, regler for å skille mellom ulike typer navn, gjengivelse av utydelig skrift og endring av feilaktig informasjon i kildene. Det vil imidlertid føre for langt å gå i detalj mht til disse spørsmålene her. Derfor oppfordrer vi Heimens lesere til å skaffe seg komiteens innstilling, som etter en høringsrunde blir tigjengelig fra Registreringssentral for historiske data, Universitetet, 9037 Tromsø. Spesielt gjelder det dem som foretar eller har planer om å starte med registrerings av historiske persondata.